Er jeg urettferdig?

[Trøtt pappa]

Hei. Er en litt frustrert pappa, som krangler med kona angående morgenvakt i hverdagen. Helgen er ikke noe problem, da vi deler på det, men i ukedagene går det på helsa løs og jeg føler meg utslitta allerede før jeg drar på jobben. Vi har en liten en på litt over 3 måneder. Han får flaske på natten, så det spiller ingen rolle hvem av oss som gir, for han sovner med en gang igjen. Det som er problemet er morgene. Han våkner ofte ca 0530 og da er han våken til ca 0730-0800, før han legger seg og sover en time. Og det er her vi krangler litt. Kona mener at jeg skal ta min del av morgenvaktene, også når de begynner såpass tidlig. Selv mener jeg at hun kan ta de fleste av disse, da hun kan legge seg igjen når ungen sovner, mens jeg da må levere nr 2 i barnehagen og dra på jobb. Har en ganske krevende jobb og en stilling som krever litt innsats, men drar likevel tidsnok til å hente i barnehagen 3-4 dager i uken. Når jeg kommer hjem er kona "utslitt" og sikkert litt lei, så da er det som regel rett ut med den lille sa han kan sovne, alternativt bare for å underholde ahn fem til leggetid. Det er ingen tvil om at kona er den som lager all mat i huset, så ingen klager her, og jeg skjønner at jeg må ta min del av dette, men jeg syns at kona kan ta de virkelig tidlige vaktene, selv om hun kanskje har gitt flaske om natten også. Hun kan jo tross alt legge seg igjen sammen med ungen, når jeg går på jobb. Men dette vil hun ikke. Hun mener at dette er den lille fritiden hun får i løpet av dagen, ogvil heller slappe av med litt morgentv, PC eller annet. Jeg har ingen muligheter til å legge meg å sove en liten time når jeg er komet på kontoret. Kona syns jeg er fryktelig urettferdig som vil at hun skal ta mer av morgenvaktene når de begynner såpass tidlig. Hva syns dere? Er jeg urettferdig?

[kinaputten]

heisann, her kommer du sikkert til å få mange forskjellige svar, men jeg synes at den som skal på jobb om morgenen, må få sove.

Har selv en liten en på 8 mnd som sover kjempedårlig med x antall oppvåkninger hver natt og her tar jeg meg av lillemann hver natt mens mannen får sove søtt Men det er sånn vi har det, hva andre velger å gjøre og hvordan det fungerer for dem, er jo opp til dem, så det finnes neppe en fasits her.

 

Men til din kones forsvar må jeg si at i den perioden hun er i nå, ikke så lenge siden fødsel, så er det normalt å være sliten, men da får dere fortsette med hva dere allerede gjør, del på det i helgene, sov ut

 

Ja også forresten så glemte jeg å si at jeg jobber 3 morgener i uka og da står jeg fortsatt opp om natta selv om jeg skal på jobb, men det har noe med at jeg ammer og da er det lettest at jeg står opp. Og når jeg kommer hjem fra jobb og egentlig bare vil spise litt eller bytte tøy, så får jeg mini i armene med engang og pappan skal hvile seg litt for nå har han passet han så lenge

 

 

[Sommerfugl76]

Vi har en baby på sju måneder og jeg har permisjon. Kunne ikke falle meg inn å be mannen om å stå opp tidlig med den lille på hverdager. Babyen våkner i sekstida og da står jeg opp med han for at mannen skal få sove i fred. Han får ikke flaske, men ammes, men om han hadde fått flaske hadde jeg ikke bedt mannen om å mate han på verken natt eller morgen. Som du sier så kan moren legge seg når bayen sover på dagtid og det gjør jeg også når jeg trenger det.

Og når mannen min skal ha permisjon forventer jeg at han tar ansvar for natt og morgen siden jeg skal på jobb.

Så jeg synes at kona di er urimelig og du er ikke urettferdig :-)

Utfra hva jeg hører fra andre som er hjemme i permisjon så gjør de det som oss.

Lykke til!

[SAE + MAE <3]

Må bare si meg enig med de andre svarene du har fått. Jeg er hjemme i permisjon og tar lillemann på 5 mnd hver morgen, de få gangene han våkner på natten og trenger smokken er det også jeg som står opp. Mannen må opp klokken 6 for å dra på jobb, og som regel er det da lillemann også våkner. Så sånnsett er det jo ganske "rettferdig". I helgene har vi en frinatt og morgen hver, sånn at vi får en natt og morgen hver uke vi kan få sove så lenge vi vil!

De siste to månedene har jeg jobbet 2 dager i uken og mannen har vært hjemme i permisjon (gradert uttak) og de nettene jeg skal på jobb dagen etter har det selvfølgelig vært mannen som har tatt han! Den som skal på vanlig jobb får sove, og de som skal på "jobb i heimen" med barn tar barnet syns nå jeg da

Hadde mannen min begynt senere på jobb hadde det fortsatt ikke vært rettferdig at han skulle stått opp med han syns jeg, jeg kan jo som de andre sier sove litt på dagen og det kan absolutt ikke mannen. Fritid har vi på kveldene etter at lillemann har lagt seg. Det med å ha fritid om morgenen er vel noe man må si fra seg når man får barn... Mye man gjerne vil, men som man ikke får tid til da!!

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Er helt enig med det de andre skriver her, du skal på jobb må derfor få sove. Syns kona de er urettferdig her ja. Vår gutt fikk også flaske på natten i begynnelsen, og det falt meg aldri inn å spørre mannen om han kunne gi guttungen mat på natta! Og jeg stod alltid opp med han dersom han våknet tidlig om morgenen.

Jeg mener det at vi damer har fått permisjon fra jobben for å være hjemme med babyen, vi får til og med betalt for å være hjemme med den, så babyen blir på en måte vår "jobb" når det gjelder nattevåken og tidlige morgener. Men i helgene går det jo an å bytte på litt, som du sier

[Håp2011]

Syns at den som skal på jobb må få sove.

Jeg har ikke hatt samvittighet til noe annet.

[Adrianne1]

Hos oss er det i all hovedsak jeg som tar meg av lillegutt når han våkner om morgenen. Han våkner som regel rundt 6 - halv 7. Ofte sammenfaller dette med tidspunktet pappan må stå opp for å gå på jobb, så da koser vi oss ofte sammen med frokost og slik

 

Men i forrige uke endret sovemønsteret til guttungen seg plutselig, og han våknet mellom halv 4 og halv 5. Det var ikke snakk om å få han til å sove igjen, så da valgte jeg å ta han med opp slik at pappan skulle få sove bedre/lengre.

Problemet her er at guttungen bare sover korte dupper (1/2 time - 40 minutt) i løpet av dagen, slik at jeg ikke klarer å slappe av nok til at jeg får sove i denne tiden. Ligger bare å tenker "nå MÅ jeg sove", og da får man jo selvfølgelig ikke sove

 

Siden jeg ikke får sovet noe på dagtid gjorde vi det i forrige uke slik at jeg tok den første morgenvakta, men pappan tok han i en times tid før han måtte dra på jobb. Så da sov jeg denne timen.

 

For øvrig har vi hver sin dag å stå opp tidlig i helgene

 

Men jeg er enig med deg i at mamman bør ta "tidligvakten" hvis hun har mulighet til/får til å sove i løpet av dagen!

[Februarmamma 2011 og 14?]

Slik du presenterer det så virker det ikke urettferdig at den som må på jobb må få sove litt mere om natta. Jeg opplevde nok hele situasjonen som svært urettferdig de første par månedene. Jeg nøt ikke tilværelsen og savnet sårt litt egentid. Syntes jeg måtte ta hele byrden med prøverørsforsøk, graviditet (bekkenløsning, gi opp våre felles interesser, bli isolert hjemme),, fødsel, føle seg ulekker og ødelagt nedentil, amme og ha vondt ipuppene hele tiden, ikke ha noen klær som passet, ha følelsene utenpå hele tiden, savne jobben, hate å være "hjemmeværende" etc, etc. På den måten er det ikke det minste synd på mannen. Men ting går jo seg til, og nå er det mye mere kos å være sammen med babyen hele dagen. Kanskje kona di misunner deg litt som kan gå på jobb og på så vis få en pause fra babyting. Jeg råder dere til å snakke mye sammen om dette - hvordan du kan avlaste henne best mulig uten å nødvendigvis få ødelagt nattesøvnen. Det er ikke bestandig så enkelt å sove når babyen sover (noen sover jo bare når man bærer, triller eller kjører bil), men det er kanskje ikke tilfelle for dere.

[helene0: jan09+jun11]

Kjenner meg på måte litt igjen. Jeg vet jo at det er riktigst at jeg tar natta og morgenen, men innimellom må jeg ta meg selv i nakken for å gjennomføre det.

 

Når vi fikk vår første hadde jeg minst en sovemorgen i helgen da jeg kunne sove så lenge jeg ville. Det gjorde at jeg kom meg gjennom lange tider meg litt vel mye babystyr. regner med at det bli sånn den ne gangen også (nå er ikke vår andre mer enn 17 dager, så har ikke helt kommet inn i familierutinene enda)

 

 

[Februarmamma 2011 og 14?]

Men for meg høres det ut som du tar din del av byrden altså. Her ammer vi og gutten sovner ikke uten pupp på kveld og natt, så det er ikke så mye vi får gjort mrd den arbeidsfordelingen. Derimot hender det mannen min tar ham med seg opp kl 6 når han står opp, slik at jeg får sove til han drar på jobb 6.45. Og så tar de en tur i bæreselen på ettermiddag eller helg, hvis det er noe jeg har lysst til å gjøre. Jeg har og en kveld i uka som jeg trener også.

[Nat27]

Her i huset har det aldri vært noen diskusjon om hvem som tar nettene og tidlig morgen. Den som jobber får sove. Vi har også et ekstra soverom som samboeren min har flyktet til om det har vært våking om nettene.

Jeg tar også det meste av husarbeid, han slipper unna med støvsuging noen dager i uken samt litt matlaging innimellom. Ellers får han bare kosen med lillegutt og avslapping eller trening på kveldene. Stort sett meg som står opp i helgene også siden jeg ikke får sove igjen etter amming i 6-7 tiden. Men om jeg ber han om å stå opp slik at jeg får sove gjør han jo det..

 

Men den dagen pappapermen hans starter skal rett være rett: Da er det hans tur til å ta alt av tidlige morninger og husarbeid.

 

Så jeg er enig med deg; hun bør være den som står opp tidlig slik at du kan sove. Så får du heller passe på å gi henne rikelig med avlastning resten av tiden du er hjemme. Som nevnt over er hun gjerne enda sliten etter svangerskap og fødsel, så det blir nok litt lettere for henne etterhvert..

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg syns nesten det er en selvfølge at mamma'n må ta babyen siden du skal på jobb og må levere nr 2 i bhg.

Vi har selv to barn og må trikse litt for at alt skal gå i boks. Hadde jeg ikke vært hjemme i permisjon hadde jeg uansett måtte stå opp for å dra på jobb. Så inntil jeg begynner i min vanlige jobb igjen er det babyen som er "jobben" Misforstå meg rett nå altså. hehe Men prøv å vis henne at du setter pris på det så blir det nok lettere for henne. En eller anna gang klarer du å ta babyen også så tilby deg å ta ungen før hun sier du må f eks.Og skriv en lapp før du reiser om morgenen. Mannen min gjør sånne ting og det hjelper MYE på de dagene da jeg er helt utslitt og fått lite søvn.

[NiT&miniputt]

Jeg er vel den som er enig med kona di.

Jeg har bare en og hadde på ingen måte overskudd til å lage alle måltider til en familie den første tiden, hatten av for alle som klarer det. (Må man så må man kan jeg tenke meg).

Her sov min lille kun i armene, så ikke mere søvn på meg etter natten.

Å være hjemme med en på tre måneder er for meg, og kanskje andre mer utslitende enn en jobb.

Vi gjorde det slik hos oss at jeg tok meg av alt på natten, utenom når han våknet 45-30 min før ringeklokken til mannen. Da var det fars tur.

Syns det gikk på helsa løs når jeg tok alt i mitt tilfelle ihvertfall.

Du er jo kjempeheldig som kan sove hele natten, om du noen morgener må stå opp tidligere, så er jo lite søvn noe en får med babyer.

Her har min mann vært hjemme i tre måneder med babyen og gjett om pipa fikk en annen lyd. Gledet seg til å komme tilbake på jobb og så hvordan jeg hadde det på en helt annen måte. Her er jo babyer forskjellig også da, noen er mer krevende enn andre.

 

Husker den første tiden, da telte jeg minutt, ofte fra kl 12 frem til 16 og endelig avlastning. Var helt kaputt når mannen kom hjem! Og ingen mat på bordet til han altså Heldig er du der!

[enits40]

Jeg er enig med NiT i at det avhenger litt av babyen. I prinsippet bør det jo være den som har permisjonen som tar tørn om natta og dagen fram til arbeidsslutt, det er jo det en får "betalt for" også, pluss at jeg synes det virker rimelig. Men hvis det er en krevende kolikkbaby som skriker non-stop, kan jeg forstå at man ønsker en annen arbeidsdeling- en skal jo tross alt overleve! Nå skriver du jo at babyen sovner etter flaske, så da er kanskje ikke skriketokter noe stort problem på natta hos dere...

 

Jeg har hatt en av hver; en liten hyler som slet meg ut og fikk meg til å misunne mannens arbeidsdag, og en rolig kar som jeg bare ønsker å være hjemme med...

 

Med mitt lille gull har jeg tatt alle netter i åtte måneder, med mange oppvåkninger. I helgene sover jeg litt ekstra, men vekker aldri mannen før kl. sju da heller. MEN...når det er sagt, er jeg elendig på rydding og matlaging. Der er du tydeligvis heldig! :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Nå våkner heldigvis ikke jentene mine tidlig om morgenen, så akkurat det er ikke noe problem her i huset, men jeg tar det som en selvfølge at det er min oppgave å ta alt som er av nattevåk og matinger iløpet av natta når det er jeg som er hjemme i permisjon (jeg får jo lønn for å passe baby, så nattevåk/ lite søvn er en del av "jobben" dessverre...). Så hadde vi vært i deres situasjon, hadde det vært jeg som hadde stått opp med baby, og lagt meg nedpå igjen ved neste blund, ingen tvil om det.

[kvinne29-m/tvillinger]

Jeg er hjemme med tvillinger, og jeg tar begge både natten og på morgen så lenge mannen min jobber og jeg har permisjon. Den som jobber må få sove. I helgen bytter vi på hvem som står opp tidlig.

[Miona]

Det spørs veldig om babyen sover mer på dagen, og er en rolig baby. Min første var en rolig sovebaby, men pappaen ville uoppfordret avlaste så mye han kunne likevel. Situasjonen var jo ny for oss begge, og jeg savnet jobben og voksenkontakt og syntes ikke de første mnd var spesielt sjarmerende..

Nr to har vært en prøvelse, sover ikke 1 minutt alene, må bæres og bysses hele dagen, har hatt kolikk som har gitt seg nå, og først nå de siste ukene har han begynt å få en ok rutine på natten.

Jeg har ofte lagt meg samtidig med babyen (kl 21) for å orke en ny dag hjemme. Ville vært utrolig provoserende hvis mannen satt oppe og koste seg i sofaen og sov søtt hele natten når jeg sliter så mye på dagtid. Han har heldigvis tatt nesten alle morgner (fra 06.00-07.00) og latt meg sove i fred et par timer til. Han har også sovet sammen med babyen, og båret han inn til meg for amming for så å ta han ut igjen, slik at jeg får en hvilenatt ett par ganger. Han henter og leverer også vår eldste nesten hver dag. Nå har det seg slik at han driver for seg selv og har mulighet til å jobbe redusert den første tiden med baby, er jo ikke alle som har den muligheten, og da stiller det seg litt annerledes..

 

Når babyen blir større, tar jeg over mer av ansvaret. Heldigvis gjør han alt dette uopfordret og uten og klage, å dra på jobb fremfor å være hjemme med en kolikkbaby er jo rene ferien. Og babyen er jo begges ansvar, selv om det er jeg som er i permisjon.

De første mnd med baby er det unntakstilstand, og da må man bare finne seg i å være trøtt og sliten, synes jeg hvertfall.

[Aliena]

Litt avhengig av babyen.

Hos oss har vi gjort det slik at jeg tar natta og står opp med han i ukedagene, og så sover vi lenge en dag hver i helgen. For meg er det en selvfølge at jeg tar natt og morgen når mannen skal på jobb, siden jeg kan daffe rundt hjemme resten av dagen, dersom jeg er veldig trøtt. Med mindre man har en kolikkbaby, er det mer krevende å være på jobb enn å være hjemme.

Det har hendt at mannen har tatt en natt innimellom når jeg har vært veldig sliten, men det har ikke vært noen fast avtale og heller ikke så ofte.