Stressende for de minste i barnehagen

[lus246]

Hei,

Ja, jeg skrev innlegget primært for å gi "LilleNurketmitt" dårlig samvittighet selvsagt..

 

Intervjuet med Drugli- Ettåringer utslitte av barnehage- leste jeg på BT.no. Den artikkelen bør alle ta seg tid til å lese, også de som ikke har anledning til å jobbe mindre. Det står mye om HVA det er ved barnehagene som skaper dette stresset. Det kan ha betydning for hvilken barnehage man søker seg til. Det kan også ha betydning for hvordan man legger opp tiden utenfor barnehagen.

 

Druglis forskning er interessant fordi den tar for seg den fysiologiske responsen på stress. Et konkret, målbart parameter som ikke påvirkes av "synsing". Det sies ingen ting om langtidsvirkningene av stress i så ung alder. Kanskje har det lite betydning på sikt.

Det er ikke aktuelt å unnlate og ta opp et så viktig tema fordi enkelte kan få dårlig samvittighet. Som nevnt kan også de som jobber mye ha godt utbytte av å lese artikkelen. Barna blir ikke mindre stressede av at foreldrene stikker hodet i sanden. Faktisk kan vel erkjennelsen av at barnehagen ér et stressende sted for de minste, føre til at man kanskje i noen grad kan kompansere for dette ved å ta det svært rolig i helgene og på ettermiddager.

Mange har kanskje ikke mulighet til å jobbe redusert. En god del HAR imidlertid den muligheten dersom det prioriteres slik. Da er det selvsagt av betydning at også "politisk ukorrekt" informasjon debateres.

 

[Makko med to små gutter]

Det er idioti å hevde at alle har et VALG på å kunne være hjemme et år eller to, så lenge man planlegger og prioriterer litt... -Vil tro at flertallet av oss som bor i de største byene IKKE har dette valget, da bo utgiftene alene er så høye at man greier ikke å leve av en lønning. Ja man kan si det er et valg å bo en stor by, men for både min og min manns del er det ikke noe annet alternativ med den utdanningen vi har.

 

Et reelt valg i hvilken barnehage vi vil ha har vi heller ikke. Her i kommunen må du være glad om du ikke får en barnehage som er for langt unna (veit av folk som har fått tilbud om barnehage 2,5mil unna der de bor!).

 

Jeg skulle gjerne vært hjemme med poden til han blir to år. Eldste gutten var en aktiv gutt alt som baby, var super happy når det skjedde ting rundt han, og hadde nok kjedet seg hjemme. Men lillebror er en rolig type, trives så langt best hjemme i rolig omgivelser. Vi vil jobbe for å prøve å finne dagmamma til han, men det er ikke lett å finne noen som jeg er villig til å overlate ungen min til!

[magica fra tryll]

Merker at dette er et tema som engasjerer meg veldig. Det jeg synes er litt trist er at så mange føler at de lever uten mulighet til å velge i så viktige spørsmål. Og det som også undrer meg, er at ingen ennå har sagt at de velger å sende barnet i barnehage fordi de heller vil jobbe enn å være hjemme et år ekstra. -At de f.eks synes det er både slitsomt og kjedelig å være hjemme kontra å være på jobb. Eller at de ikke har lyst til å ha mye mindre å rutte med. Mannen min pleier å si at han synes det er mye mindre slitsomt å være på jobb, enn å være hjemme med de minste....-da er han nok den eneste som føler det sånn...

 

Måtte vi alle leve det livet vi drømmer om... En fin sommerdag til oss alle(med sommerstengte barnehager..hehe)

[pitt-pott-nøtt]

Jeg har muligheten for å gå hjemme så lenge jeg vil, men velger å sende barnet mitt i barnehagen. Grunnen er fordi jeg vil jobbe og hun har behov for å være med andre barn enn bare mammaen sin. Hun har også behov for annen type stimuli enn bare meg, OG fordi jeg ikke orker å oppvarte henne hele dagen slik hun blir i bhg! Dessuten føler jeg de blir mer selvstendige og lærer mye mer når de går i bhg. De barna som begynner tidlig i barnehage blir nå det skikkelig mennesker ut av også.

[Pumba78]

Hehe, hovedgrunnen til at jeg vil vente er at jeg har en jobb som er så ekstremt stressende og krevende og jeg vil ille tilbake til den jobben... Ser ut til at det er et must med au pair og vaskehjelp om man skal overleve...

 

Sender gjerne ungen i bhg når hun fyller er år jeg men det er det at jeg da frykter at hun blir væremdes der for lenge og at jeg ikke får henta henne selv som er problemet... Så da venter vi litt og vurderer å sette i gang med nummer to før jeg bytter jobb...

[Mrs Bad enkelt og greit]

jeg leser ikke sånne artikler og jeg bryr meg ikke en døyt om hva andre sier. De valgene vi har tatt står vi for og noen ganger så MÅ man ta vanskelige valg. Jenta vår begynte i en liten familiebhg med to voksne og 8 andre barn. Gikk veldig fint det. Da var hun 11 mnd. Gutten vår må begynne når han er 10 mnd, men han skal begynne i en stor bhg. Da er pappapermisjonen over og jeg er ute i jobb. Har ikke råd til å gå hjemme ulønnet. Det valget der har vi tatt fordi vi rett og slett må og det er det beste for oss. Har vi ikke penger så har vi ingenting å leve for.

Jenta mi har også måtte være i bhg fra kl 7 om morgenen til 16-17 om dagen. Men hun har heller ikke fått noen varige mèn for det. Men som regel blir hun hentet kl 15.

 

Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet HI. Det blir tungt i starten men barna har det ikke forferdelig i bhg. De koser seg, drar på turer, er ute å leker osv.