Stressende for de minste i barnehagen

[lus246]

Hei,

Er det noen som har lest artikkelen fra May Britt Drugli "liten i barnehagen" eller boken med samme navn? Minsten begynner i barnehage til høsten. Heldigvis bare 50% men får allike vel noe dårlig samvittighet nå. Artikkelen slår jo klart fast det som mange har hevdet, nemelig at 1 åringer er for små til å gå (i hvertfall fulltid) i barnehage. Måling av stressnivået viser et konstant forhøyet nivå av stresshormonet cortisol i blodet hos de minste når de er i barnehagen.

Det er i hvertfall greit å ta med seg i forhold til å kanskje gjøre dagene i barnehagen så korte som mulig for småtassene

 

[Gjest]

Har ikke lest noen av dem men skriver under med begge hender for jeg har jobbet 7 år på småbarnsavd. Det er stressende for dem ja. Masse nye inntrykk hele tiden. Mange voksne og barn å forholde seg til.

Så skal man ut og stå i kø for påkledning og så skal man inn og må vente litt og så må man vente litt med å sove for alle er opptatt med å legge noen..Stakkars hodet treffer nesten lunsjbordet..

Veldig enig i at om man har lyst og mulighet så er det fint å korte ned dagene litt. Har man ingen mulighet så går det veldig fint å være i barnehagen lenge også. Hos oss er det stort sett godt kvalifiserte folk på jobb og vi er gode på å prioritere rutinene til de små.

Det er mye jobb for oss voksne men stort sett går det bra og foreldrene er fornøyde. Superviktig!!

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Følte du bare for å dele dette for å gi oss andre litt dårlig samvittighet også ?

[Gutt 08 Jente11]

???? Hva er det for en kommentar ????

[Gjest]

Tenker du på mitt svar eller hovedinnlegget?? Jeg har i alle fall aldri ment å gi noen dårlig samvittighet..

[magica fra tryll]

Jeg synes faktisk det er viktig å se på de valgene vi tar for oss selv og barna. Vi har ventet til de er 2 år med å begynne i barnehage. Om jeg hadde vært avhengig av barnepass, hadde jeg foretrukket dagmamma til så små barn. Det har jeg brukt til eldre barn da de var små, og det føltes trygt og med små og rolige forhold. Men dette står selvfølgelig kun for egen regning!

[Willy Wonka]

HI...du må ikke ha dårlig samvittighet. Og dette kommer fra en som er hjemme med barna.

 

Husk i store deler av verden så begynner barna i barnehage LENGE før vi i det hele tatt hadde turt å vurdere det i Norge. Og vet du hva, de klarer seg fint, vokser opp og blir fine mennesker de også.

 

 

Det er sånt utrolig hysteri rundt dette i norge. Fy, stakkars 1-åringer som må i barnehage osv. Venninna mi bor i USA. Til sammenligning måtte hennes baby i daycare allerede som 2 mnd gammel. Mødre må som regel i jobb allerede etter 6 uker hvis man ikke har en ok arbeidsplass som gir lenger perm. Har en annen venninne i USA som fikk 4 mnd, og det var visstnok utrolig lenge og flott...NÅ er er dette satt på spissen den andre veien igjen..

 

Min niese var 13 mnd da hun startet i naturbarnehage. 9 småbarn, 3 voksne og hun elsket barnehagen. I dag er hun en helt normalt 5 åring....

[magica fra tryll]

-ja, det finnes alltid de som har det værre....-Men det finnes faktisk andre måter å se ting på. Det som er viktig for meg er å leve på en måte som føles bra og riktig i forhold til mine verdier, og å ikke gjøre ting jeg blir lei meg for. Så hvis du føler at det er helt riktig og akkurat som det skal være i forhold til dine verdier, så er det vel og bra.

 

( -Men røyking f.eks trenger jo ikke være bra selvom naboen har røyka i alle år og levd til han er 100......)

[MammaMø med to små]

Ja man vet iallefall hvordan man skal få andre til å føle seg som en dårlig mor!!!

Syns det er så utrolig irriterende!

 

Situasjonen vår gjorde det umulig å ta ulønnet perm eller være hjemme uten penger med gutten vår. Han begynte i barnehagen da han var 10 mnd.

Han har hatt det veldig bra fra første stund å kjeder seg når vi er hjemme en hel dag.

 

Vi er dessverre nødt til å jobbe for å overleve! Sånn er det bare! Veldig få mennesker jobber fordi det er rasende festlig! Jeg jobber 8-16, noe som er helt standard,vanlig arbeidstid. For å rekke jobb må jeg levere lillemann i barnehagen senest 0730 og med trafikk på hjemveien er jeg sjelden å henter han før 1630!

Far jobber som regel 07-17 (har lang reisevei og reiser 0530).

 

Så mye rart det finnes rundt omkring i disse dager er jeg heller veldig skeptisk til dagmamma. Det er vanskelig å finne en jeg føler jeg kan stole på med sønnen min.

Dessuten er det nå slik at han trener spes.ped og egen assistent i barnehagen+fysio så da går det helt fint med lang dag.

 

Syns det nesten er litt vondt og veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Jobber man ikke er man lat og ikke villig til å tjene penger, men om man jobber så er man dårlig foreldre som lar ungen være altfor lenge i barnehagen av gangen!

Nå vet jeg snart ikke hva jeg skal gjøre. Det å leve opp til standaren som en bra mamma er det samme som å være supermamma! man skal lage all mat fra bunn av(gud forby om man gir middagsglass), være hjemme ulønnet lenge nok til at andre syns det er greit å sende ungen i barnehagen, men ikke for lenge for da er man lat, og man skal være blid,opplagt og ha tid til øvrig familie og venner så man ikke blir sett på som usosial og altfor familiekjær..

 

Hvor er middelveien?

 

 

(forresten, det å sammenligne dette med å utsette barn for sigarettrøyk er vel litt i drøyeste laget!)

[❁mamma til thea emine❁]

Jeg har søkt min datter i barnehage i år,men har fått avslag hittil,noe som er like greit. Hun har jo bare vært litt under 11 mnd når hun må ha begynt der... Jeg har heller fått en dagmamma til henne,så jeg kommer til å si ifra meg plassen,vis vi får.For jeg har tenkt lenge på at hun kommer til å være alt for lita til å begynne i bh. Så er det jo ikke så dumt at jeg vet hvem dagmammaen er,så jeg vet at hun blir godt tatt vare på

Så kanskje jeg kommer til å søke bh-plass t neste år,men det er jo ikke noe jeg må,vis hun trives hos dagmamma:)

[magica fra tryll]

-Til Jubeldumbo: Jeg tror nok du må lese innlegget mitt bedre hvis du tror jeg snakket om å utsette barn for sigarettrøyk..

 

-Og det er jo ingen som trenger ha dårlig samvittighet hvis du er fornøyd med den løsningen du har valgt for deg og ditt/dine barn.

 

Greia med meg er at jeg har hatt barn nå i 20 år(eldste er 20 og yngste er 5 mnd), prøvd alle mulige løsninger, erfart og tenkt mye underveis....

Jeg har også jobbet med barn og ungdom i 20 år. Synes refleksjoner rundt disse temaene er kjempeviktige og veldig spennende.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Makan til hysteri ang barnehage om dagen!??? Jeg tror man må se det ann fra situasjon til situasjon, og fra barn til barn. Flott for de som har råd til å være hjemme med barnet til det er over 2 år gammelt. Her hadde ikke det vært aktuelt om jeg så hadde hatt muligheten. Junior kommer til å skli rett inn i kaos, han trives alltid best når det er MYE som skjer. Og JA, jeg kjenner min egen unge best. Jeg gikk også i barnehage fra jeg var 10 mnd, så langt jeg kan huske har jeg INGEN dårlige minner derfra... Masse venner, mye aktivisering,litt kaos, men masse kos!

 

Jeg er dessuten litt enige med de over her som skriver at det er flott å gi andre dårlig samvittighet. Det har vært SÅ mange innlegg her om dette barnehagestyret, helt greit å diskutere undersøkelsen, men å kaste fra seg at sånn og sånn er rett og alt annet er farlig for barnet er litt lite gjennomtenkt på et forum for foreldre med småbarn hvor man vet at flesteparten MÅ ut i jobb ved 8-12 mnd alder. Her er det ikke foreldrene som sitter med alle valgene, sikkert mange som ville valgt å være hjemme, og sitter med dårlig samvittighet på jobb, men det er faktisk staten som må gjøre om og legge mer tilrette for de som ønsker å være hjemme. Kontantstøtte fra tidligere alder/økt kontanstøtte, utvidet perm etc...

[magica fra tryll]

Vi har faktisk verdens beste ordning i forhold til permisjon og fri. Ett år med lønn og 2 år uten. Og ja, det er et valg som alt annet i livet. Men alle valg har selvfølgelig en pris. Og nei, det går ikke an å gi noen dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet får du om det som blir sagt treffer deg et eller annet sted. Hvis du er 100% fornøyd med DIN løsning, så er det jo ikke noe å ha dårlig samvittighet for. Det er mange ting som vi gjør, som det kommer fram etterhvert at kanskje ikke er så bra, og da er det en utfordring å være villig til å endre på ting.

 

Og det er vel ingen her som har kastet fram at noe ikke er bra, men nyere forskning som viser dette. Og det er ikke snakk om barnehagestyr, men viktige ting som handler om de minste i samfunnet som selv ikke kan bestemme.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt! Jeg tenkte mer på de som vil, men ikke har mulighet/økonomi til å være hjemme et år eller 2 til! Jeg syns også det er ganske hjernedødt å komme ut med en slik studie når det ikke er noen tiltak i sving for å hjelpe de som da velger å ikke ha barnet i barnehagen (ikke myntet på noen her på DiB, mer på de som kom ut med studien). De aller aller fleste som vil klare seg her i livet må jobbe hardt, og det er vel ytterst sjeldent man har råd til å leve av en inntekt. Sønnen min er et år når han begynner i barnehagen ( 6 dager før bursdagen), han kan gå selv nå, klarer også å få sagt et par ord, derfor er jeg trygg på at han vil ha det kjempefint i barnehagen. Jeg hadde nok ikke vært fullt like trygg om ungen ikke kunne si et pip, lå på pulvet mesteparten av tiden og rett og slett bare var baby enda. Da kunne jeg nok vært en av de som hadde dratt på jobb med dårlig samvittighet, men jeg måtte jobbet uansett, for hvis ungen skal ha mat og klær, en seng å sove i og tak over hodet er jeg faktisk nødt til det!

[enits40]

Tankevekkende undersøkelse! Jeg skjønner godt de som føler at denne treffer - den treffer i hvert fall meg!

 

Her har vi nettopp takket ja til barnehageplass fra baby er 1 år - med en blanding av på den ene siden; lettelse over avklaring av barnepassituasjonen, og på den andre siden; tungt, tungt hjerte over at lille skal ut i den store systemverdenen så tidlig.....

 

Dagmamma er rett og slett ingen løsning for oss, og vi synes det har sittet langt inne å ta ut ulønnet permisjon. Særlig nå, som vi faktisk har fått tilbud om plass og ikke MÅ...Vi er en familie på fem, og det er flere hensyn å ta.

 

Fra de store barna har vi både gode og dårlige erfaringer med barnehager. Storesøster begynte da hun var ni måneder. Jeg studerte og var glad for å komme tilbake, men for henne var barnehagehverdagen tøff. Storebror begynte da han var 2 år (etter dagmamma i familien det første året), og det var tøft for ham også. For begge to gikk det seg til etterhvert og trivselen økte da de ble større. Jeg er enig med hun som skriver over at idealene av og til er vanskelige å forene og nå. LIkevel tror jeg personlig at dersom ettåringen kunne velge, ville den velge mor eller far eller annen kjent person i trygge omgivelser.

 

Dette er et tema som vi er opptatt av og som griper rett inn i diskusjonen her hjemme. Dette er siste barnet vårt. Bør vi redusere stillingene våre litt når han starter i barnehagen? Kan vi få hjelp fra bestemor innimellom? Storesøster?

 

Undersøkelsen gir viktig innspill.

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Magica, du syns det er "viktig å se på de valgene man tar" ? Hvilke valg? Jeg, og mange andre har ikke noe valg om å jobbe eller ikke. Hadde jeg hatt et valg, hadde jeg selvfølgelig blitt hjemme med guttungen i flere år! Ånei, ikke kom å si at alle har et valg, eller at det handler om prioriteringer. Skal vi ha råd til å betale lånene, og ha mat på bordet (for å sette det litt på spissen..) så må vi jobbe begge to, Så ikke kom å si at dette er et valg.

Det eneste valget vi har gjort, er at jeg skal jobbe 50% istedenfor 100%. Men guttungen må fremdeles i bhg 2-3 ganger i uken.

 

Dere som har muligheten til å være hjemme lengre, er heldige! Men ikke kom å gi oss som MÅ tilbake på jobb, dårlig samvittighet. Jeg tror vi sliter nok fra før, med tanken på å skulle sende 1åringen i bhg, så det hjelper fint lite at dere som er så heldige å kan være hjemme, skal komme å fortelle oss hva dere mener er rett eller galt.. at det handler om valg og prioriteringer. Dere får det til å høres ut som vi velger bort ungene våre, fordi vi er så himla glade i å jobbe!

 

Som sagt, så er dere bare heldige, men dere trenger ikke sitte der på deres høye hest, og se ned på og dømme oss andre som ikke har samme mulighet som dere. For det er det dere gjør, hvis man leser litt mellom linjene.

 

Du som skriver at man burde iallefall gjøre dagene til småtten i bhg så korte som mulige.. Åssen gjør man det når man jobber fra 08-1530 ? Sier til jobben at jeg må gå tidligere slik at lillegutt ikke får så lang dag i barnehagen? Skulle likt å vite åssen jobber dere har, der dette blir godtatt.

 

 

[togutter-08og10]

Intr diskusjon å lese. Min eldste sønn var 14 md da han startet i bhg. Født på sommeren og startet til skolestart, som også er starten på bhgåret. Jeg hadde lyst å ta ut ulønnet permisjon i 3 -4 md ekstra, men da hadde vi mistet bhgplassen, og ikke garantert ny før året etter og ett helt år uten lønn har vi ikke råd til. Han kom på en flott avdeling og stortrivdes fra dag en. Så derfor har vi tenkt å la neste barn begynne når han er like gammel, men

sønn nr 2 er født i november og ikke garantert bhgplass før høsten han fyller 2. Så nå må vi krysse fingrer og håpe at noen slutter i bhg til storebror i løpet av året så vi får plass.

Ang valg prioriteringer så har alle et valg. Man kan flytte i billigere bolig (3 roms blokkleilighet) Det var vanlig å dele rom med søsken på 70 tallet, kutte ut alle utenlandsferier, cafebesøk, bilbruk etc hvis man syns at behovet for å være hjemme med barna er viktigere. Jeg skjønner godt at dette kan være vanskelig å prioritere bort i 2011.

Men jeg har begynt å spare til å være hjemme noen ekstra md, ikke fordi jeg ikke tror bhg er et godt tilbud for ettåringer, men fordi han er født på feil tid i fht bhgåret.

[Ella <3skatten min<3]

 

Datteren min er født i desember, og fikk ikke barnehageplass i denne omgang - og det kan være like greit. Jeg har søkt om ulønnet permisjon fra 31.desember, og skal være hjemme med gullet til august 2012. Så får vi se hvordan økonomien er da, om vi har mulighet til at jeg jobber 50% kanskje. Jeg har satt av litt penger hver måned gjennom hele graviditeten og permisjonstiden sålangt, samt at vi har solgt min bil og dermed har kuttet ned på utgiftene der. I tillegg undersøkte vi ang de forsikringene vi har, og fant et selskap som kunne redusere den årlige utgiften der med 1500kr i året + at alt av abonnement på blader osv er er sagt opp, og medlemskap i norsk kennelklubb osv er også sagt opp. Vi har også sagt opp viasat abonnementet og tatt den billigste pakken fra rikstv. Så vi har gjort en del grep for å tilpasse og forberede økonomien på en inntekt, noe jeg synes vi har klart bra. I tillegg har jeg klart å redusere matbudsjettet med 800kr i månende, og alle disse summene trekker jo i positiv retning

 

Valget for oss var lett, og når vi satte oss ned og så på de utgiftene vi har, så la vi fort merke til en del "goder" som vi lett kunne klare oss uten. Så jeg er fornøyd med valget, og gleder meg til å gå hjemme med vesla i et år til. Og skulle økonomien bli trang, så kan jeg jobbe natt i helgene, mens pappa`n passer vesla Vi får det nok til på et vis.

[magica fra tryll]

Det er hyggelig å høre at flere opplever å ha en viss valgfrihet i livet;) Vi har gjort endel av de samme tingene som dere,Ella, og er fornøyd med valgene. Jeg jobber også litt, men på tider mannen ikke jobber, eller jeg har annen barnepass. Det er jo en kort,kort periode barna er så små Så om jeg ikke gjorde det på denne måten med de eldste barna, er jeg glad jeg gjør det nå. Har det mye bedre, og føler meg mye mer tilstede, rolig og opplagt for barna mine(og meg selv, selvfølgelig..hehe)

[MammaMø med to små]

jeg blir rett å slett skikkelig provosert når noen over her sier at alle har et valg!!!

Vi bor allerede i en ikke så stor leilighet, og har tatt de valgene vi har gjort før vi fikk barn. Vet du hva, alle har ikke mulighet til å bare flytte heller, dessuten vokser ikke leiligheter på trær her vi bor. Det er heller ikke vi som tar valget om vi får en leilighet eller ikke.

Ikke alle har så romslig økonomi at vi kan legge av penger hver måned for å kunne gå hjemme...

Noen snakker om goder som cafebesøk og utenlandsferier.. HAH! hva er det? det er noen av godene vi har valgt bort da vi fikk barn! jeg er så mye hjemme med sønnen min som jeg overhodet kan, men noen er nødt til å jobbe for å få endene til å møtes!

Hva er det folk egentlig tror? At vi som har ungene i bhg fra 1 år er umodne drittunger som bor i store flotte leiligheter, med nye dyre biler og reiser på cafe eller ut i helgene så fort vi kan?

 

 

ærlig talt, ta dere sammen og slutt å døm oss som ikke lever opp til supermamma-standaren deres!!

[togutter-08og10]

til jubeldumbo

Jeg har ikke sagt at de som lar barna gå i bhg fra de er ett åt gamle er umodne eller dårlige foreldre. Det mener jeg slettes ikke. Min første sønn begynte i bhg da han var 14 md, og det har vært en god løsning. Mulig jeg tok utgangspkt i at jevnt over er alderen for førstegangs fødende høy i Norge noe som tilsier at man da har opparbeidet seg mer egenkapital å gå på. Jeg ser jo av nicket ditt at du er en del yngre enn meg og da er jo deres utgangspkt noe annerledes enn for meg og min venner som har fått barn på et mye senere tidspunkt i livet. Og nei jeg tror ikke alder har noe å si om man er en god forelder eller ikke, men de fleste har ofte litt mer muligheter økonomisk. Det har hverfall vi¨. Vi bor i stor leilighet sentralt i Oslo, som ikke er belånt til pipa siden vi begge har jobbet i mange år og rukket å betale ned mye gjeld. Jeg kan derfor være hjemme noen md ekstra om vi ikke får bhg plass ved å ha avdragsfrihet, kutte ut cafe, minske de daglige utgifter ved å kjøpe first price etc.

[Tingenes Herre]

Jeg har tidligere skrevet innlegg om at jeg gruer meg til å sende jenta mi i barnehage. Bla fordi jeg synes det er alt for tidlig. Vi utsetter start til hun er 15 mnd og så skal jeg jobbe 50% til hun er 2 år, så det ikke blir mere enn 3 korte dager i barnehagen i uka. Jeg ville ønske vi kunne utsette starten enda lenger, men vi har som de fleste andre gjort oss avhengig av to inntekter. Jeg tilhører dem som både tjener godt og elsker jobben min, så jeg kjenner absolutt på kompleksiteten ved denne problemstillingen: hva er best for jenta mi, og hva er best for meg? Jeg gleder meg til å jobbe igjen, men jeg VET at det vil gjøre akk så vondt å levere henne i "barneoppbevaringen" ;-) Vi har valgt et kompromiss, og jeg blir i denne perioden nødt til å ofre en god del. Shoppinglysten og kaffelatte-drikkingen må innstrammes betraktelig. Det gjør meg ingenting! (jeg har allerede strammet inn da jeg gikk ut i fødselspermisjon, det har vært en god øvelse å ikke bruke så mye penger)

Hadde jenta mi kunnet velge, hadde hun ønsket et år til hjemme, det vet jeg. Når man får barn, får man automatisk dårlig samvittighet og bekymringer med på lasset, er min erfaring. Så får man gjøre så godt man kan med de forutsetninger man er gitt.

[Pumba78]

Godt sagt, Alle gjør jo det beste de kan ut i fra det de mener er best for barna sine og de midlene / mulighetene man har.

 

Og såvirker det jo som at noen barn er klare for barnehage tidligere enn andre da.

 

Vi hadde tenkt å vente til januar nær jenta er 14 mndr., og ha ubetalt permisjon i steden for nytt kjøkken.

Men nå hat vi fått tilbud om familiebarnehageplass men må betale fra september. Så da tenker jeg at vi kan ta en myk start med bare nien timer om dagen inovember og desember. Om hun ikke kan gå enda vêr jeg ikke om jeg orker å gi henne fra meg... Vi får se.

 

Sikker på at alle gjør det beste de kan og at alle ungene vokser opp og får det fint, tror det er verst for foreldrene jeg da - alle vennene mine i utlandet har begynt å jobbe etter 4-8 mndr og ungene ser ut til å ha det topp.

 

Tulla mi kjeder vettet av seg om vi har noen dager uten plat-dates, så deltidsbhg fra ett år tror jeg hun hadde elsket..

 

Lykke til til alle.

[Miss.Lindberg]

Jeg har en liten gutt født i september 2010 som startet i barnehagen i går. Jeg måtte da tilbake igjen på jobb i samme barnehage. Jeg ser at han stortrives med masse oppmerksomhet, men er i tilegg veldig gla for at jeg får vært sammen med ham den første tiden. Etterhvert skal vi være på hver vår avdeling, men inntil videre er vi sammen og opplever barnehagen sammen. Jeg føler jeg er kjempe heldig som får være med ham i barnehagen, men tror ikke han hadde hatt vondt av å være der alene heller hvis det var tilfellet. Har noen tenkt på at i de fleste av disse testene er det fremmede som tester ungene. Fremmede skaper stresshormoner hos barn. Jeg sier ikke at de ikke har gjort jobben sin riktig,men er bare noe jeg ville tenkt på før jeg ville tatt dette seriøst. Jeg mener forskere finner ut de utroligste ting.

[magica fra tryll]

-og noen ganger finner de ut ting vi slett ikke liker, og helst ikke vil forholde oss til....-Og jeg regner jo med at de har målt disse stresshormonene på en fullt ut pålitelig måte. Det er vel også en grunn til at noen i det hele tatt kommer på å forske på det.

Det er jo ikke noe nytt at det er delte meninger om hvor bra det faktisk er for så små barn med lange dager i en barnehage.

Men at vi alle gjør vårt beste er helt klart, og at alle barna overlever og går videre i livet er også helt klart. Men det må gå an å se på og reflektere over hvordan ting i samfunnet er og fungerer. Hvis ikke ville vi jo aldri kunnet gjøre endringer om det er noe vi ikke trives med.