jeg vet snart ikke min arme råd! Orker snart ikke å være i samme rom som min søster og hennes sønn!

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 3 år, min søster har en som er året yngre. De er jevnstore og har like interresser, så egentlig burde de gå fint sammen.

 

Men, min søster annser sin sønn som en liten baby som ikke kan noe for det han gjør. Sist vi var sammen så hylte ungen støtt fordi moren ikke satt oppi ham til enhver tid, å leke alene med min sønn var uaktuelt. Min sønn prøvde innbitt å få med ungen på leken, ga ham leker (tilogmed den leken som var yndligen til min sønn), spurte pent om han ville kjøre bil med ham og la alt til rette for ham. Men nei, mamma mamma mamma var det eneste han ville. Greit nok, han er året yngre og noe mer mammadalt. Min sønn ga opp til slutt å gikk å lekte for seg selv. Det var ihvertfall feil. Nevøen min ble helt fra seg av sinne og løp etter min sønn nærmest. Han dro min sønn i armene og hylte at min sønn skulle være med å leke. Han tok likesågodt å lugget min sønn et par ganger også.

 

Jeg vet at min sønn er i verste trassen til tider, men han er veldig flink når det kommer til å leke med andre, han er blitt lært opp meget strengt av meg og hans far til å dele, leke pent, snakke høflig, bry seg om andre osv. Problemet når disse to guttene kommer sammen er MIN SØSTER. Hun duller og daller vekk all krangling. Hun kan si "Fy, sånn er ikke lov!" på en streng måte, men hun duller og daller fortsatt med gutten like etter, det er aldri snakk om inndragelse av leke, straff eller noe i den duren, bare ordene "Fy, sånn er ikke lov!" etterfulgt av fjas og tull. Jeg oppdrar min sønn tydelig og strengt uansett hvor vi er, jeg fjaser såvisst ikke bort regelbrudd og grove overtramp. Hvis vi er i kirken eller lignende, så tar jeg ham heller vekk far situasjonen og tar en prat utenfor, men ellers så tar vi kampen der og da, med straff og det hele.

 

Nå begynner jeg å BLI LEI! Jeg ser hvor irritert min sønn blir, og jeg prøver å beskytte ham så godt som råd er, men når nevøen min er "etter ham" hele tiden og ikke klarer å leke pent, da blir det vanskelig. Og jeg føler ikke at det er min oppgave å oppdra min nevø når han begynner slik, selvom jeg har prøvd noen ganger. Min søster tillater det heller ikke. Heldigvis så er min sønn flink til å gå vekk fra slike situasjoner, så han har ikke tatt igjen ennå, men noen ganger skulle jeg ønsker han ga sin fetter en real omgang slik at han forstod at nok var nok!

 

Noen tips? Jeg vurderer sterkt å ikke tilbringe så mye tid sammen med min søster og hennes sønn, for jeg blir GAL av å se på dette HVER gang barna er sammen.... Hvordan kan jeg takle dette uten å miste kontakten men min søster?

 

(og bare sånn for å understreke: Jeg mener IKKE at min sønn er uskyldigheten selv og er flink i alt, han gjør overtramp og feil han også, og det irettesetter vi. Han er ikke Guds gave til jorda, og jeg behandler ham heller ikke slik)

 

Frustrert og rådvill mor, søster og tante!

[Anonym bruker]

To og tre årgamle.....

Slapp av, la dem styre seg selv. De begår ikke overtramp, de trenger ikke straff og voldsomt konsekvenser. Pass på at de ikke slår og biter etc. Så kan de få ordne seg selv. Trenger ikke mer enn en beskjed, trenger ikkestreng i lang tid etterpå.

[Anonym bruker]

Ehh, slik er det med mange unger i den alderen. De leker ikke sammen, men ved siden av (parallel-lek).

Slapp av, stress ned og la ungene finne ut av det på egen hånd. Det blir neppe noe bedre av at du blander deg og blir irritert.... Og når de blir mer jevne i alder (ja, det er STOR forskjell på en 2-åring og en 3-åring) så blir det langt bedre.

[Anonym bruker]

slapp av sier jeg også!man irettesetter ikke 2 og 3 åringer til stødig,de trenger ingen straff eller tilsnakk om de ikke vil høre etter deg hver eneste bidige gang.

selvsagt skal de ikke slå,bite,være slem etc,men det får da være grenser på hvor mange grenser de skal ha!

 

i stedet for å sitte på din høye hest og se ned på den oppdragelsen din søster gjør med sin sønn,så kan du heller være forståelsesfull og tenke at dere er to forskjellige individer som gjør ting på forskjellig måte.

 

det kommer også an på hvilket barn man oppdrar, hvordan dette barnet er,ikke glem det.

 

håper nestemann du får er mer vill enn førstemann,da får du se at din oppdragerrolle må forandres mye!

[Anonym bruker]

Her syns jeg faktisk det er du som er problemet.

At du driver og straffer ungen din osv er ditt valg, men det kunne ikke falt meg inn å gjøre det og jeg ville vel "sett ned" på deg som oppdrar en unge slik.

Vil si søsteren din er tålmodig som holder ut med dere.

[Anonym bruker]

Ehh, slik er det med mange unger i den alderen. De leker ikke sammen, men ved siden av (parallel-lek).

Slapp av, stress ned og la ungene finne ut av det på egen hånd. Det blir neppe noe bedre av at du blander deg og blir irritert.... Og når de blir mer jevne i alder (ja, det er STOR forskjell på en 2-åring og en 3-åring) så blir det langt bedre.

[Anonym bruker]

Her syns jeg faktisk det er du som er problemet.

At du driver og straffer ungen din osv er ditt valg, men det kunne ikke falt meg inn å gjøre det og jeg ville vel "sett ned" på deg som oppdrar en unge slik.

Vil si søsteren din er tålmodig som holder ut med dere.

[Anonym bruker]

Neste gang disse guttene går i tottene på hverandre, og du tydelig ser at det ikke er din sønn som gjøre noe "feil", så hadde jeg sagt til min søster: "Kan ikke du ordne denne situasjonen da?"

 

Eller så kan du forklare henne på forhånd at du synst det er ille at din sønn stadig får gjennomgå, og om dere ikke kan finne en løsning på problemet. Du kan jo nevne at du har veldig lyst at de skal være gode venner, men at det gjør deg trist at din sønn stadig skal gi så mye og få så lite tilbake.

 

Barn er forskjellige, men jeg synst allikevel at vi som foreldre må hjelpe til med å finne rett dynamikk mellom dem - iallefall når det er familie og når man må møtes mer enn normalen. Alle barn skal ha det godt i en lek.

[Anonym bruker]

Her var det da veldig fokus på straff og konsekvenser! Det er små barn på 2 og 3 år som skal forholde seg til hverandre i lang tid, kanskje resten av livet. La de finne ut av ting selv. Hvis minsten forblir mammadalt og sutrer så vil din sønn etterhvert gi opp og leke uten fetteren.

 

Man kan/skal ikke oppdra andres barn, men selvsagt kan man sette grenser i eget hus. Da gir du bare klar beskjed om at her hos oss deler vi på lekene, og ingen biter eller slår.

 

Du kan jo også foreslå til din søster at hun også lar barna ordne opp selv, ellers er det lite du kan gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg gjentar det andre allerede har skrevet.

 

Det er stor forskjell på en toåring og en treåring. Treåringen har begynt med rollelek, mens toåringen har enn så lenge mer enn nok med sitt eget lille univers.

[Anonym bruker]

men han lærer jo ikke, han gjør det samme igjen og igjen og igjen. Og jo, jeg synes det er overtramp når han plager sønnen min, lugger ham, slår ham, drar ham i armen og er direkte ufin mot ham. Han stjeler leken fra min sønns hånd osv. Ja, det er vanlig at barn kan gjøre slik, men man må da irettesette slik at de lærer at det ikek er lov.

 

2 og 3 år er såpass stort at jeg forventer at barna skal begynne å lære seg dette med å dele, leke fint sammen og være høflige mot hverandre. Det tar jo tid, og man må begynne et sted. Og straff for en 2-3 åring er inndragelse av leke, ikke få leke i noen minutter, ikke få brus til maten osv.

 

Jeg forventer ihvertfall at barna skal oppdras, og min sønn er ikke vant med å bli behandlet slik, for alle våre venner med barn tolerere ikke slikt, og heller ikke BHG.

 

Så da får jeg heller la være å være sammen med dem i stor grad hvis dette er slik det skal være, for det orker verken jeg, min sønn eller min mann.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ser at flere her skriver "Sånn er det bare med så små barn", men jeg klarer ikke å akseptere det. Ja, de er småbarn, men de kan da ikke ture frem og være slemme mot andre barn uten å få en konsekvens.

 

Jeg prøver å si "La de ordne opp selv", men min søster skal bort til dem hver gang det er noe. Min sønn sitter og er helt paff og lei seg fordi han er blitt slått eller lugget, og hun plukker bare opp sønnen sin og overser min sønn. Jeg går bort og trøster og roser for at han ikke tok igjen osv. Også går det 3 minutter og nevøen min er på min sønn igjen.

 

Og jeg mener fortsatt at det er viktig å oppdra ungen min selvom han "bare" er 3 år, aldri for ung å lære å være snill og oppføre seg som folk.

 

HI

[Anonym bruker]

Uff og uff så trist å lese at du oppdrar sønnen din på 3 med så mye konsekvens/straff og å blande deg så mye opp i lekinga hans. Det virker som du måler din suksess som mor i hvor lydig din sønn er, og hvordan du kommer til dette målet spiller tydeligvis ingen rolle så lenge du/sønnen din fremstår slik du vil utad.

 

Det er sikkert ikke sånn at søstern din gjør alt riktig heller, en mellomting kunne kanskje vært det beste?

 

Små barn må få lov til å finne ut av ting selv. Det er slik livet leves. Man lærer, og det må man få lov til å gjøre på egenhånd. Hvis det eneste man lærer i løpet av oppveksten er at mamma/pappa forteller meg hva jeg skal gjøre; hvordan skal man da bli i stand til å gjøre egne vurderinger og valg når man blir eldre???

 

Jeg mener små barn trenger veiledning og tydelige beskjeder fra foreldrene. Men ikke straff/konsekvenser rundt en hver sving midt i leken. Man kan fortelle dem hvordan de bør gjøre det når de leker sammen, men ikke blande seg inn altfor mye. Gutten til søstern din vil tidsnok finne ut at konsekvensen av å oppføre seg dårlig er at ingen vil leke med ham, og da vil han endre adferd. Slik er livets skole.

[Anonym bruker]

nei nei nei, dere har tatt ting helt ut av det blå her! JEG blander meg IKKE opp i leken, jeg lar de leke på jeg, JEG vil at de skal finne ut av ting selv, feks hvis de er uenig om hvem som skal ha den og den leken o.l. MEN når jeg hører smertehyl fra min sønn går jeg selvsagt inn å sjekker hva som skjer. Og jeg snakker med min sønn om hva som har skjedd, lar han forklare, hjelper ham med å finne ord, trøster og forklarer. Hvis han er den som har "startet" det, så sier jeg at slikt ikke er lov, og leken blir inndratt <-- STRAFF.

 

Min SØSTER derimot, sier bare "fy, sånn får du ikke gjøre." og lar det være med det, forklarer ikke, gir ingen konsekvens av at gutten faktisk har vært fysisk utagerende mot mitt barn! Nevøen min kan ha slått gutten min med en leke i hode, og ingenting annet enn "fy, sånn er ikke lov." skjer. JEG blir SINT på min sønns vegne, han blir slått, han blir plaget, og ungen som har vært "slem" får ingen konsekvens.

 

Er det riktig at nevøen min skal plage min sønn fordi "han er bare 2 år"?! Skal jeg bare la det skje? Det hjelper jo ikke med "fy, sånn er ikke lov", for det ser vi jo... Og når min sønn vil vekk og går ut på terassen, så sender min søster gutten sin etter ham! Jeg har sagt at det ikke er greit fordi min sønn vil unna når det har skjedd slike ting, og det har begynt å dryppe inn, men nevøen min blir så sint og begynner å trasse fordi min sønn går unna, og da får han vilja si, for at han skal slutte å grine.

 

Så HVA gjør JEG feil her?! Jeg prøver og prøver og prøver med forklaring, men når kjære mor til nevøen min KONSTANT overkjører meg og bare duller og fjaser det bort, så blir det jo ingen bedring, og min sønn blir faktisk veldig lei seg over dette her.

 

HI

[Gjest]

Hei!

For det første er jeg ikke noen stor tihenger av å si "FY" til små barn.

For det andre syns jeg du skal sette deg ned å ta en god prat med din søster om hva dere forventer ut av leken til ungene deres.

Det er voldsom forskjell på 2 og 3 åringer som det er sagt her, men det er ingen som skal være ugrei fordi man "bare" er 2 eller 3 år gammel.

Hadde det vært meg og min sønn som ble lugget e.l så ville jeg sagt "når du lugger så gjør det veldig vondt så det får du ikke gjøre" om det ikke hjelper når du har sagt det to ganger så tar du din sønn vekk fra situasjonen.

Om din søster blander seg da og begynner å dulle med sin sønn så får du si at om det skal være på denne måten så er vi nødt til å reise hjem e.l.

Det er ikke lett og kan fort bli mange såre følelser så det er nok en veldig god ide å ta en prat og fortell henne hva du føler når du gir en beskjed til guttene og hun kommer og duller.

Håper dette hjelper deg/ dere litt.

 

[Anonym bruker]

HI, det virker som om du har uvanlig lite kunnskap om små barn og usaklig høye forventninger til hva de skal forstå. Har du vurdert veiledning av helsesatsjon, barnehage, PPT el?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har både en 3-åring og en 2-åring og jeg må bare få si at det er stooor forskjell i barnas utvikling og modenhet, og hva man også kan forvente i den alderen.

 

Vi har også mange venner med barn i omentrent samme alder. Når vi kommer sammen, er det flere faktorer som avgjør om dette skal bli en hyggelig stund for alle mann, eller om det plutselig eskalerer det å bare bli krangling og uenigheter mellom partene:-) Nå er vi alle ganske så enige i hvordan vi skal håndtere konflikter ungene imellom, og så langt har ikke konstant kjeftbruk, avstraffing, nitidig innblanding i lek og hvem som stjeler leker fra hvem hjulpet i det hele tatt!

 

Det aller beste er å la ungene få finne ut av hierarkiet selv, og når det blir bråk, så stepper man inn og avleder i form av en annen lek eller noe annet som får dem vekk fra det låste situasjonen. Vi sitter selvfølgelig ikke å ser på at noen slår, lugger eller biter hverandre. Og som oftest er det den minste som kan finne på slikt ugangn, og ofte er det gjort i ren frustrasjon. Og vi merker ofte det er fordi han vil ha mere oppmerksomhet fra de større barna.

 

Men vi har hatt perioder vi har måtte dra fra besøk mye tidligere enn vi hadde tenkt fordi ungene har kranglet så mye, men det kan være så mangt det skyldes. Og ungene blir jo tross alt større.

 

Mitt råd er, nå som antakelig begge deres unger er i trassalderen på hver sin måte, ta heller og reguler tiden dere er sammen på. Etter mange timer havner de fleste unger i en eller annen konflikt. Heller hyppigere, men kortere besøk.

 

Om bare et halvårs tid vil kanskje også nevøen din ha sluttet med mye av slåingen, han vil kunne kommunisere bedre med språket og være mindre frustrert. Han vil også kunne være en mye bedre lekekamerat for din sønn, en som er mere på nett med ham. Dette vil også nevøen din merker, og da tror jeg mye av den utidige oppførselen forsvinner.

 

Så ha litt tålmodighet bare. Si til søsteren din at du synes det er mye uroligheter blant ungene når dere møtes, ikke anklag og kom med beskyldninger, men si at det kan bli korte besøk en periode.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg håper du tuller, HI??

 

Du har lite kunnskap om småbarn! Det er greit, men ta da i hvertfall mot rådene du får her!

 

Synes ikke søsteren din er problemet her.

[Anonym bruker]

så det er greit at mitt barn skal bli behandlet dårlig av fetteren sin, fordi han er "liten"? OK, da har jeg misforstått, siden jeg har et barn som ikke slår, biter lugger eller klyper, så skal jeg selvsagt legge meg langflat og la det skje, og heller si huffameg, sånn kan det gå med et smil og tull og fjas. Så får jeg heller bare sitte å vente på at min sønn blir så lei at han slår ungen rett ned. For da ordner de jo opp selv.

 

Er dere riktig nagla?! Skal det altså være slik? Ja, unger krangler, min sønn og hans bestevnninne krangler titt og ofte de, men de slår hverandre ALDRI, for verken jeg eller min venninne (mor til jenta) tillater at det skal slås. Ungene kan stå på hver sin side av stua og hyle mot hverandre, kalle hverandre dumme, ta leker og gjemme de for hverandre, ekskludere så det synger og være skikkelig små trassetroll, men å slå, det er ukaltuelt. Ja, min sønn hadde også en liten periode hvor han kunne være fysisk, men det var før han fikk særlig språk, han fikk ikke lov, han ble fortalt at det ikke var greit og ble tatt vekk hver gang, UTEN å tulle det vekk eller fjase det unna. Han ble tatt ut av situasjonen og når han roet seg fikk han lov til å bli med å leke igjen, såfremt han ikke slo igjen. Dette gjentok vi HVER gang han slo eller var fysisk, det samme ble gjort i BHG, og etter 2 uker var den fasen over. Min nevø har slått, lugget, klort og vært "slem" siden han begynte å leke i samme rom som andre barn, og han har ALDRI fått en konsekvens av dette.

 

Men mener dere da at man ikke kan forvente noenting av en 2 åring? Skal man ikke prøve å få slutt på fysisk utagering og bare håpe på at det går over? Og skal man virkelig la unga slå hverandre ned for at de skal "lære sjøl"?

 

HI

[Anonym bruker]

Og are for å poengtere en ting : Min nevø er FLINK språklig, han ligger mye lengre frem enn min sønn gjorde når han var 2 år, og de ligger ganske så jevnt nå. Eneste språklige forskjellen nå er at min sønn er mer kreativ med språket, men min nevø er veldig flink og har stort ordforråd. Han kan FINT si ifra når noe plager ham eller han er uenig. Han kan gi beskjed om hva han ønsker og ikke, han kan dette. Så jeg ser ikke helt at denne slåingen KUN skal ha noe med at han er frustrert fordi han har lite språk, for det har han ikke.

 

HI

[Anonym bruker]

Er du dum? Svarene dine gir et inntrykk av at du er mindre begavet. Din evne til å trekke konklusjoner er jo sørgeølig dårlig.

 

Selvsagt kan du forvente noe av entoåring, bare ikke det du forventer. Du trenger virkelig veiledning. Stakkars søsteren din og sønnen hennes.

[Anonym bruker]

Ja huff, jeg er en elendig mor fordi jeg ikke aksepterer at min sønn skal slås, lugges og bli behandlet dårlig. Og fy skam på meg som har lært min sønn at det å slå ikke er lov.

 

Og min søster gjør selvsagt alt rett ved å ikke ta dette som et problem. Selvsagt vil nevøen min vokse av seg slåingen etterhvert, og i mellomtiden får min sønn være bokseputa hans.

 

Nei, er det sånn det skal være orker verken jeg eller min sønn å være sammen med dem. Jeg er lei av å ta med en uynge full av kloremerker og vondter hjem når vi har vært sammen.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Hahahahaha, her er du igang igjen! Jeg sa ikke et ord om at du er en dårlig mor jeg. Du trekker syke konklusjoner igjen.

 

Jeg har ikke sagt at søsteren din takler det riktig heller. Jeg har kun kommentert deg og dine latterlige forventninger til en toåring.

 

Gro enb hjerne.

[Anonym bruker]

Tror i grunn jeg forventet for mye av en haug med kaklende DiB høns også.....

 

HI

[Anonym bruker]

Ja jøss, problemet her kan jo umulig være deg.