Fortell om deres erfaringer med keisersnitt.

[Anonym bruker]

Ønsker å vite hva slags erfaring BIM og DIB damene har med keisersnitt, uavhengig om der var frivillig eller nødvendig. Vil gjerne vite litt om eventuelle smerter og komplikasjoner i ettertid også.

 

Her vurderes keisersnitt, og jeg må bestemme meg innen tirsdag.

[Anonym bruker]

Ingen komplikasjoner, og ikke særlig vondt eller plagsomt i ettertid. Nesten usynlig arr. Svært fornøyd.

Har fødd også, normal fødsel, og andre grads rift, sydd av lege. Vondt å føde og vondt etterpå. Ikke komplikasjoner de heller.

Ks finest opplevelse og minst komplikasjoner etterpå.

[Anonym bruker]

Det ble katastrofekeisersnitt på meg tidlig i fødselsforløpet pga truende fosterasfyksi. Kjempeglad for at den muligheten finnes, men ville ALDRI valgt det frivillig. Fødte derfor nr. 2 vaginalt, med glede, til tross for totalruptur ( som var mye mindre vondt enn keisersnitt).

 

Det ble full narkose på meg, så jeg husker nesten ingenting av det første døgnet til babyen min. Jeg hadde vannvittig vondt. Klarte ikke å snu meg selv i senga uten å hulke de første to dagene. Klarte ikke å løfte babyen, stelle den selv eller legge den til. Tredje dagen klarte jeg å stavre meg i dusjen, og fra fjerde dagen gikk det litt bedre. Jeg hadde ingen komplikasjoner annet enn at melka ble forsinka og ikke kom før dag 5.

[Anonym bruker]

Planlagt keisersnitt som ble semiakutt siden fødselen plutselig startet. En kjempefin opplevelse! Litt vondt første døgnet etterpå, men fikk morfinsprøyter så ofte jeg ønsket. Var oppe og vasket meg og dusjet samme kveld (ks var klokka halv elleve på formiddagen), og morran etter dusjet jeg alene. Dro hjem etter akkurat to døgn, og da gikk jeg helt fint uten smerter.

 

En drømmefødsel! (Og jeg har prøvd vaginal også)

[Anonym bruker]

Måtte ta hastekeisersnitt etter 30 timer med rier og en liten som ikke klarte å komme ut.

Jeg har hørt at smertene etter hastekeisersnitt skal være mye verre enn viss KS er planlagt, (pga at man ikke har rier når KS er planlagt, og dermed er ikke livmoren like "sliten") men jeg har kun hatt haste KS, så det er vanselig for meg å si.

 

Jeg syns KS var forferdelig i tiden etterpå. Jeg klarte følte jeg ikke kunne ta nok vare på gutten min siden jeg ikke klarte å løfte han. Jordmor måtte komme hver gang jeg skulle ha han in eller ut av sykehussengen.

Den første tiden hjemme var far den store helten som fikset alt untatt amming, såklart

Etter 2-3 uker var formen fin igjen.

Såret grodde kjempefint.

 

Jeg vil føde vanlig neste gang, om det lar seg gjøre. for dette gjør jeg ikke igjen

[Anonym bruker]

To keisersnitt, ett haste og ett planlagt. Forløp veldig likt, bare at jeg selvsagt var slitnere i forkant m haste. Ingen komplikasjoner overhodet. Smertemessig greit, og grodde fint.

[Anonym bruker]

Har hatt et planglagt ks og to vaginale fødsler. Hadde kjempefin fødselsopplevelse med ks, men det var litt mer 'ensomt' enn de vaginale fødslene ettersom far var sammen med babyen mens jeg ble sydd sammen og etterpå lå to timer på overvåkninga før jeg fikk treffe lillegullet. Har hørt av andre at de vanligvis får babyen opp på overvåkninga veldig raskt, så jeg var nok bare uheldig akkurat der... Etter ks hadde jeg vonde etterrier, men det fikk jeg smertestillende for. Dro hjem 5.dagen (mot 3. etter de vaginale fødslene) og hadde minimalt vondt i såret. Litt hemmet i forhold til å strekke meg etter ting, løfte etc, men fullt overkommelig. I ettertid har jeg et knøtt lite arr helt nederst ved hårkanten, det er så usynlig at jordmor lette for å finne det da jeg var på kontroll nå

Synes vaginalfødslene var større opplevelser, men ettersom ks var planlagt hadde jeg tid til å forberede meg på at det skulle bli annerledes og synes det var flott å oppleve en sånn fødsel også

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Jeg hadde hastekeisersnitt sist, etter fødsel som stoppet opp. Jeg er utrolig glad for at muligheten finnes fordi min snupp hadde aldri kunnet kommet ut vaginalt pga navlesnor 2 ganger rundt halsen og satt fast for langt oppe. Men jeg skal føde i morgen (tror jeg, igangsetting) og ville aldri valgt KS. Men jeg har heller ikke noen grunn for hvorfor det ikke skulle gå perfekt vaginalt denne gangen.

 

Vi hadde en flott opplevelse med keisersnittet. Mannen min fikk være med inn og jeg fikk snuppa opp på brystet litt før hun forsvant med pappa. Det var ensomt og tungt og ligge alene i fire timer på oppvåkning, selvom jeg fikk en snarvisitt av far og barn. Men det er positivt at far fikk så stor del av det hele.

 

Ang smerter,'så har ikke jeg forsøkt vag fødsel fullt ut, men KS var vondt. Hjelpes. De skjærer gjennom 7 lag med vev. Men jeg synes det første døgnet var ille, etter det var et helt fint. Jeg hadde pappan på enerom på sykehuset i fire dager da, så jeg hadde veldig god hjelp.

[Anonym bruker]

Her ble det hasteKS, etter nesten ett døgn i fødsel med tullerier. Jeg hadde ikke fått sove natten før, for de var såpass plagsomme. Og jeg måtte ha narkose under KS, fordi epiduralen ikke virket som den skulle(satt litt feil av en overtrett lege..).

 

Jeg slet i ukesvis etterpå, og måtte være på sykehuset i 10 dager. Klarte ikke bade min egen unge før etter hvertfall en uke. Det var vondt å amme, fordi ungen måtte ligge på magen min. Ga forresten opp ammingen etter 6 uker, for jeg fikk ikke melk. Kunne ikke løfte tyngre enn ungen de første 6 ukene, og måtte ha riefremkallende tabletter for å få livmoren til å trekke seg sammen etter jeg kom hjem. Vondt. Tok UL før jeg reiste hjem, for å se om der var rester, siden den ikke trakk seg sammen.

 

De første dagene fikk jeg smertestillende sprøyter i skinken med et form for morfin, så husker ikke så godt de dagene. Ungen lå på nyfødtavd, for å overvåkes og få oksygen.

 

Bare stress, og ikke noe jeg anbefaler. Fikk ikke den første tilknytningen med barnet, fordi jeg selv hadde så mye.

 

Jeg ville ikke oppleve det igjen, for jeg slet virkelig med smerter og stort ubehag.

 

Andre fødsel ble planlagt nøye, og med tidlig satt epidural i tilfelle KS igjen. Men jeg ville prøve vaginalt. Jeg klarte å føde vaginalt, og DET er jeg jammen glad for

 

Jeg har forstått at de som har planlagt KS, har en helt annen opplevelse enn jeg hadde. Og det forstår jeg. Jeg har jobbet litt på gynekologisk avd på sykehus i ettertid, og ser jo at det er annerledes med det som er planlagt av operasjoner i underlivet.

[Isola&Lille+julegave]

Hadde planlagt KS. Fantastisk opplevelse! Veldig glad jeg hadde en dato og viste at alt kom til å være i orden med snuppa. Det var en lettelse. Op gikk veldig bra. Hadde luftsmerter etter op og de var helt jævelig. Men det gikk over etter 1,5 døgn. Såret var ikke vondt bortsett fra når jeg nøs. Ingen inf etter op. Gjør det gjerne igjen!!!

[Anonym bruker]

Tar gjerne i mot flere erfaringer...

[Anonym bruker]

Jeg har tatt planlagt og akutt snitt. Smertene i såret var ganske like begge gangene. Det gjør rett og slett skikkelig vondt, men ikke uutholdelig. Jeg måtte ha mye hjelp de første par dagene. Hjelp til å snu meg i senga, sette meg opp, reise meg opp, hjelp ved hver amming etc. Jeg ble raskt bedre, tok siste paracet ca en uke etter ks. Etter det akutte snittet fikk jeg spinalhodepine pga bedøvelsen, noe som var et smertehelvete som varte i en uke. Mye verre enn igangsatt fødsel........ men det var mest uflaks. Ingen komplikasjoner utover det. Jeg vet.ikke hvorfor du har fått valget om ks, men du må nesten bare veie pluss opp mot minus,.og være klar over at ks ikke er noen enkel utvei, pluss mulige følger for evt senere svangerskap og fødsler. Jeg har ikke noe valg ang ks,.og er veldig glad for at muligheten er der, ellers hadde.både jeg og eldstemann dødd... jeg følte jeg mistet veldig mye tid og opplevelser med barna i starten, siden jeg var såpass redusert, men det kan man jo ta igjen senere...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke noe valg, pga barnets sikkerhet måtte det tas planlagt snitt (jeg har smale hofter og får store barn, storesøster fikk varige skader under fødselen).

 

Selve forberedelsene til snittet og snittet gikk veldig greit, over all forventning faktisk. Jeg grudde meg og var litt redd for å få "panikk" der jeg skulle ligge nærmest fastbundet til operasjonsbordet.

 

Anestesilegen var kjempehyggelig, alle på operasjonsstuen var blide og hyggelige, det var visse en koselig greie å få være med på snitt der både mor og barn er friske. Spinalbedøvelsen var som et stikk i ryggen, ikke ille. Anestesilegen da det ville kjennes ut som et vepsestikk, men et vepsestikk er definitivt vondere!

 

Fikk et lite blodtrykksfall da de røsket litt i urinblæra under snittet men ellers ikke noe ubehag.

 

Livmoren ville ikke trekke seg sammen som den skulle så de måtte prøve 3 forskjellige medisiner før den reagerte skikkelig. Det resulterte i at jeg mistet mye blod og måtte ha noen poser i blodoverføring.

Fikk ungen rett på brystet så jeg fikk luktet på, kjent på og kost med henne før hun ble vasket, veid og kledd. Veldig fin stund, men ikke noe greit at de stakk avgårde med henne da jeg ble sydd sammen da...

 

På intensiven etterpå ble jeg skikkelig dårlig når bedøvelsen gikk ut, svimmel, uvel, svettet som en gris, tørr i munnen og følte meg helt jævlig. Etter noen timer frisknet jeg til, og ca 10 timer etter operasjonen var jeg i dusjen og tok over alt ansvar for den lille selv. Både amming, stell osv gikk greit, men det tok 3 dager før det kom noe særlig melk.

 

Dagen etter operasjonen fikk jeg sinnsykt vondt i skulder og nakke, det var mye vondere enn såret! Jordmor kunne fortelle at det var luftsmerter, luft som samler seg i buken etter operasjonen kan begynne vandre i kroppen etterpå og det er visst spesielt vondt når det havner helt oppe i skulderen. Hadde skikkelig problemer med å snu meg i senga, reise meg opp osv, men ikke pga magen, det var smertene i skulder/nakke. Men gradvis forsvant disse smertene og ting ble bedre.

 

Reiste hjem fjerde dagen etter snittet (sov 3 netter på sykehuset) og var i grei form. Så lenge jeg tok det med ro trengte jeg ikke smertestillende i det hele tatt, men da jeg prøvde meg på en klesvask, rydde ut av oppvaskmaskinen o.l. kjente jeg godt at dette var for tidlig og måtte ta en smertestillende før jeg la meg på sofaen igjen.

 

Såret grodde ikke noe greit, det væsket i 5 uker før det lukket seg helt. Ikke noe verk eller betennelse (var til kontroll), men sårvæske som piplet ut lenge.

 

Jeg klarte meg helt selv fra dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset, mannen var da tilbake på jobb pga litt spesielle omstendigheter som forhindret han i å ta fri som planlagt. Første to ukene jobbet han korte dager så han både kunne levere og hente i barnehagen, etter to uker fikset jeg alt selv. Da leverte jeg storesøster som nesten var 2 år i barnehagen, løftet begge ungene til stellebordet, handlet, vasket osv som vanlig.

 

Ventet til 5-6 uker etter snittet før jeg trente og tok i skikkelig med noe som helst. Man skal jo helst unngå indre blødninger o.l.

 

Min erfaring med snitt er at det er en flott løsning når man MÅ, men om jeg ikke hadde måttet hadde jeg heller valgt vaginal fødsel. For selv etter en tøff vaginal fødsel var jeg i bedre form etterpå enn etter snittet, som brukte tid på å leges.

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt keisersnitt og hadde glatt gjort det igjen. Stor stemning på operasjonssalen, noe som gjorde det hele til en fantastisk opplevelse for meg. Operasjonsteamet kom alle innom oss i løpet av de to første dagene for å hilse på og høre hvordan jeg hadde opplevd KS og hvordan jeg hadde det etter KS. Hadde smerter første natten, da de ville ha meg på beina, men de smertene tok morfinen. Morgenene etter var jeg helt fin og ville ikke ha smertestillende, men de som jobbet der insisterte på at jeg skulle ta. Ingen plager etterpå, verken med snittet, luftsmerter eller noe.

Lå der i fem dager. Det hadde med ammeproblemer å gjøre. Det kan ta lenger tid å få igang melkeprod etter KS. Om du velger KS, be om nesespray som hjelper med melkeprod. Ingen fortalte meg om den muligheten før etter en måned. Tror det ville hjulpet meg til å få en bedre start på ammingen.

 

[Anonym bruker]

Jeg har i alle fall følelsen av at dere som har hatt et planlagt snitt sitter igjen med en bedre opplevelse enn dere som har måttet ta hastesnitt, sånn totalsett.

Da regner jeg nok med at jeg selv velger keisersnitt fremfor vaginal fødsel.

 

- HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde et planlagt ks. Hadde ikke noe valg dessverre. For det første fikk jeg bare se barnet mitt såvidt etter fødselen for det skulle bli undersøkt, vasket, målt osv. Da ligger du å blir sydd. Å etter på må du ligge på overvåkning. Det er kjipt!

Sykt vondt i arret og mye etterrier. Ble ikke noe bedre da lufsmertene også kom. Måtte ha hjelp til å komme meg ut av senga/stoler de 5 første dagene. Hadde vondt i mange uker etter ks. Fikk også kraftig betennelse i arret. Så det ble et langvarig mareritt. Jeg skal aldri ta ks igjen!

[Anonym bruker]

Har hatt en vag fødsel som varte og rakk og endte opp med tang.

 

Så et katastrofesnitt, hvor jeg stort sett var ferdig, men babyen kom ikke ut fordi han gang fast i navlesnora. Fosterlyden ble nesten borte og de gjorde snitt i narkose (gikk VELDIG fort).

 

Etter snittet hadde jeg vondt overalt, i hver muskel i kroppen. Men det var jo fordi jeg hadde nesten hele fødselen bak meg, med tre kvarters pressing. Så selve såret kjente jeg ikke så mye. Det stakk og rev litt de første dagene, men absolutt utholdbart;) fikk et lure blodtrykksfall da jeg kom tilbake til barsel, men kjente det selv og ga raskt beskjed så de fikk lagt meg ned med beina opp. Gikk fort over.

 

Måtte ha hjelp for å komme opp av senga første dagen, og for å få babyen opp i senga de første par dagene. Dusjet samme ettermiddag

som snittet ble gjort på morgenen.

 

Skal denne gangen ha planlagt snitt. Og håper på en litt roligere opplevelse enn de to foregående;-)