MA og sorg..

[Anonym bruker]

Etter mange diskusjoner og timer med gråt og sjelekvaler, endte mitt svangerskap i MA i uke 10.. Jeg ønsket dette barnet, men bf ønsket det IKKE. Ikke resten av familie hans heller.. Jeg orket ikke mer og gikk med på abort, mest fordi jeg ikke ønsker noe mer med fyren å gjøre.. Vi har vært sammen i nesten 4år, jeg viste at han så ikke på barn som noe han ønsket, men jeg var ikke alene om å lage den lille..

 

Jeg tenkte lenge og hardt på å beholde den lille alene. Jeg kunne reist hjem til mine foreldre om jeg hadde slitt, de hadde tatt imot oss med åpene armer. <3

 

Men jeg valgte å gjøre som bf ønsket og nå er jeg så nedtynget av sorg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.. Har ikke klart å jobbe på lenge(har heldigvis en veldig snill sjef som forstår hva jeg gjennomgår) og får ingen støtt fra bf. Han mener jeg bare må slutte å tenke på det..jeg klarer ikke.. Jeg fikk lite hjelp på sykehuset selv om jeg spurte om det og ting tok veldig lang tid(noe som overrasket sykepleierne, men det sa de ingenting om før jeg var ferdig og på tur hjem..). Og selv om jeg prøvde å ikke se på det som kom ut, hvordan var det meningen jeg skulle klare å unngå det når jeg måtte bruke "potte" når jeg kjente det kom og så sette lokket på selv, på fellesdo...! :,(

 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette.. Må bare skrive av meg litt..

 

Er det vanlig med en ekstrem sorgreaksjon? Har jeg rett til hjelp for å komme igjennom dette? Og hvor kan jeg få den hjelpen? Fastlegen er ikke til hjellp, da han mener jeg gikk inn i dette med åpene øyne...

Vet ikke om det er hormonene som enda er i ubalanse, men alt jeg klarer å tenke på er at jeg aldri vil igjennom dette igjen og jeg vet at jeg nå ønsker meg barn mer enn noen gang..

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Mener du provosert abort? Eller døde fosteret før aborten? Jeg opplevde hvertfall en MA og det utløste en ubeskrivelig sorgreaksjon. Jeg var hjemme fra arbeid i tre uker og gråt og gråt. Men nå er det noen mnd siden og det har blitt greit å håndtere. Jeg hadde ikke noe valg da. Det døde av seg selv. I tillegg har jeg tre barn også, så dagene flyr.

 

Vet ikke om du har krav på noe hjelp.. Jeg snakket med mamma og venninner som har opplevd det samme.. Og så skrev jeg med folk her inne. Og det er litt godt å snakke med folk som er ukjente men som har opplevd det samme..

 

Du vil aldri glemme den lille, men det blekner. Jeg håper du finner en mann som ikke er så egoistisk som han du har nå høres ut. Du fortjener bedre.

 

Og en ting: gråt nå, ras, vær sint for det har du rett til. Du ble tvunget til noe du ikke ville. Det er urettferdig, men ingenting å gjøre noe med nå. Du må videre med livet ditt, det gagner ingen om du "setter deg fast" her..

 

Om dette var til noen hjelp aner jeg ikke, men uansett: lykke til videre. Støtt deg til familien din, det virka som om de var en god gjeng..

 

Klem

[Anonym bruker]

Mener provosert abort(forkortelsesforvirret).. Legen som kalte det MA(medikamentell abort) i papirene sine til meg..

 

Jeg har prøvd å snakke med venninner, men når jeg sier at jeg angrer og er veldig lei meg for det valget jeg tok, så svarer de bare at de hadde gjort det samme(hvordan kan de si det så lett når de SER hvordan jeg sliter?!?!). Og det er jo ikke noe trøst for meg at de sier det... Da kunne de heller bare vært stille og gitt meg en klem.. Jeg har snakket med mamma og pappa, men de bor så langt borte og de er så lei seg på mine vegene at jeg har ikke samvittighet til å ringe dem gråtkvalt å snakke, begge to er VELDIG følsomme når det kommer til oss barna når vi har det vondt eller leit..

 

Noen få viste at jeg skulle inn for abort(foreldra mine, bf, søster og mor til bf og ei venninne) og sa at de skulle være der for meg da jeg kom hjem, men ingen av de som er rundt her synes jeg har rett til å være lei meg og blir irritert når jeg ikke klarer "å ta meg sammen".. Og det er ikke fordi jeg ikke prøver..men jeg føler at jeg ikke styrer meg selv lengre..

 

Har sendt mail til Amathea, men ikke fått svar enda..klarte ikke ringe(får ikke mye fornuftig ut når jeg bare snufser i tlf..)..