Hva er greia med å trekke slutningen om at barn snakker tidlig eller sent utfra hvor mye foreldrene leser og snakker?

[Anonym bruker]

Det er jo helt bak mål

 

Jeg har en av hver, en som ikke snakket før sent, og en plukker opp ALT vi sier.

 

Noen barn får bare ikke med seg det man sier, du kan gjenta til du mister pusten, uten at de snapper opp noe som helst, mens andre lærer seg å prate uten at du gjør noe annet enn å snakke vanlig med dem.

 

Slutt å gi foreldre med barn som sliter med språket skylden for ikke å snakke nok med dem. Dere er så uvitende når dere påstår dette.

[Anonym bruker]

Jeg er så enig så enig med deg.

 

 

[Anonym bruker]

Er det ikke oftest førstegangsforeldre som kommer med disse observasjonene, da? "Mitt barn gjør slik og slik fordi JEG gjør slik og slik."

 

Så kommer barn nummer to og tre og man skjønner at man rår lite over slike ting...

[Anonym bruker]

Ja, det man bør skjønne når man får fler er at alle er ulike, uten at det ene er bedre enn det andre. Og ¨så slutte å sammenligne og tolke alt for mye.

[Anonym bruker]

Det er mulig det har noe med språkutviklingen å gjøre når det gjelder ordforrådet... Men når de begynner å snakke er jo individuelt..,

 

Jeg har to gutter. Var mye alene med eldstemann, snakket selvsagt mye med han, men ikke som med sistemann;)

Han snakket masse da han var ett år. Ikke rent bestandig, men kunne godt gjøre seg forstått lenge før han fylte to.

 

Minstemann har fylt to år. Han har to foreldre som skravler og prater med han hele dagen. Først nå har han begynt å snakke noe særlig. Og det er absolutt ikke rent;)

Har egne ord på ting. Men han prøver...

 

Bekymrer meg overhodet ikke. Ser at han forstår alt vi sier og handler i henhold. Det kommer etterhvert.

Til sammenligning har han en gutt i barnehagen som er to mnd eldre enn han. Han snakker i lange setninger og har gjort det lenge.

Kjenner foreldrene. De snakker nok ikke mer med barnet enn det vi gjør, så dette er nok forskjellig fra barn til barn:)

[Anonym bruker]

Jeg må ha gått glipp av denne diskusjonen. Dette stemmer ihvertfall ikke her hos oss. Første snakket klart og tydelig fra rett over 2 år. Nr 2 hadde veldig mye å si, problemet var at det bare var vi foreldrene som forsto hva han sa.. hehe.. Var først da han kom over på stor avdeling hvor ordene kom på plass. Nr 3 snakker MASSE og hermer etter alt vi sier, men han snakker ikke reint. Nr 4 har så vidt begynt å si sine første ord, men så er hun bare 6 måneder da. Blir spennende å se hvordan språket blir. Så her varierer det masse selv om vi behandler dem likt. Men begge foreldrene er store skravlebøtter, så de må jo bare snakke tidlig skal de komme til ordet.. hehe

[Anonym bruker]

Men det holder ikke mål å si at det ikke er vesentlig om man bruker språket rundt barna heller.

 

Jeg har tvillinger gutt og jente. Jenta mi er kjapp og snapper opp alt som du sier, men gutten min er litt sen og han må vi jobbe litt mere med for å få han med oss og alikvel ligger han et godt stykke etter søsteren. Men det beetyr ikke at vi kan si at da hjelper det ikke uansett hva vi gjør.

 

Vi må huske at både ARV OG MILJØ spiller inn. Noen har godt annlegg for å ta til seg språket andre har ikke det, MEN alikevel er språkstimmulering viktig. Og de barna som sliter med språket sitt, de får ekstra hjelp alt i bhg, og det som gjøres er å jobbe med språkstimmulering.

 

Førskolelærer i bhg.

[Anonym bruker]

Du er jo helt på bærtur. Det er påvist mange ganger at barn som har verbale foreldre som leser mye for dem ofte blir språkmektige og får godt ordforråd tidlig. Unntak finnes, men det er en klar sammenheng

[Anonym bruker]

"Nr fire har såvidt begynt å si sine første ord, men så er hun/han bare seks måneder også da."

 

Da vil jeg si ungen er tidlig ute!

[Anonym bruker]

Den første hos oss snakket ikke før hun var nærmere 3 år. Me å si at hun ikke snappet opp noe stemmer ikke. Når hun først snakket så snakket hun på nivå med de andre 3 åringene. Hun har bare alltid vært perfeksjonist og nekter å gjøre noe hun ikke mestrer perfekt.

Neste begynte tidlig, og har alltid hermet etter lyder og ord. Vi behandlet ikke disse to barna forskjellig som vi kunne se.

[Anonym bruker]

Arv (gener og anlegg) er veldig viktig. helt klart.

MEN Miljø (Stimulering) er også av stor betydning

 

 

 

Førskolelærer i bhg.

[Anonym bruker]

Det er da helt klart at barn påvirkes av miljø når det gjelder språkutvikling!

 

Det alene avgjør selvfølgelig ikke om ungen setter sammen en setning på tre ord når den er 18 mnd eller 2,5 år, men det har MYE å si for ordforråd og forståelse.

 

Dette er opplest og vedtatt, det er forsket på og det er ikke tvil og at det er viktig for språkutvikling og språkforståelse å prate med, lese for, synge med/for, lese rim og regler osv for barna.

 

Selv om det alltid vil være unntak ser man det ofte godt når unge nummer to, tre eller fire kommer i en søskenflokk, de påvirkes av eldre søsken og prater ofte mer enn de som er eldst og eneste barnet i huset gjorde på samme alder.

 

Det er jo ikke dermed sagt av man skal føle seg skyldig og ha dårlig samvittighet om mat har et barn som er litt sent. Det er store forskjeller på ungene uten at det er unormalt.

Har selv fire barn og det er stor forskjell på dem. Jeg ser også helt klart at yngste som nå er rett over 2 år har sikkert fire ganger så stort ordforråd og snakker i dobbelt så lange setninger som det eldste gjorde på samme alder. Læringskurven hennes er helt klart påvirket av at det alltid er eldre søsken som snakker med henne og rundt henne. Hun sa ikke sine første ord tidligere enn unger flest, men når hun først "knakk koden" har hun utviklet seg i et tempo som imponerer de fleste

 

 

[Anonym bruker]

Greia er at man ut fra et atskillig større utvalg enn dine to barn kan se en gjennomsnittlig sammenheng mellom det å lese og snakke mye med barna og deres språklige utvikling. Vitenskapelige undersøkelser som også tar hensyn til foreldrenes utdannelse viser den samme sammenhengen.

 

At det er individuelle forskjeller mellom barn har ingenting med saken å gjøre. Det er ikke slik at alle barn som blir lest for blir like tidlig språklig utvikla eller at barnet utvikler seint fordi du ikke leser. Men om du ikke hadde lest for noen av dem ville antakelig begge vært senere med å snakke enn de ville vært om du hadde lest for dem.

 

Hvis barnet ditt sliter med språket hadde det antakelig slitt enda mer om du hadde pratet og lest mindre med det.

[Anonym bruker]

Veldig godt sagt 13:46

 

Det er helt klart viktig å snakke med, lese for, synge for osv, selvfølgelig pga språkutviklingen, men også fordi ungen i samme slengen føler seg sett, viktig og i sentrum for din oppmerksomhet. Det er nemlig også veldig viktig for barns utvikling!

[Anonym bruker]

Tja, jeg leste veldig sjelden for barna da de var små. Var mer på sang og musikk. Og mine 3 har skravlet som en foss fra de var knøttsmå..

[Anonym bruker]

hehe.. Er jeg som skrev det.. Hun har "bare" begynt å si mamma, pappa og hei. Har sagt det klart ved flere anledninger.. De andre har også sagt noen enkle ord ved den alderen, men som jeg skrev så har språkutviklingen derfra gått forskjellig fram. Er derfor jeg er litt spent på hvordan hun blir

 

[Anonym bruker]

Herregud. Sang og musikk gjør da samme nytten i forhold til rytme og lyder.

[Anonym bruker]

Bare en liten kuriositet: spesialpedagoger trener på finmotorikk til barn som er påfallende sene i motorikken. Dvs stor fokus på lek med puslespill, putteklosser, Duplo osv. Språksentret i hjernen ligger ved den delen som styrer motorisk utvikling.

 

Ofte er barn som er raske med finmotorikken også raskere til å prate.

[Anonym bruker]

Jeg mente "PÅFALLENDE SENE I SPRÅKUTVIKLINGEN". sorry

 

15:09

[Anonym bruker]

Ingen har sagt at du ikke skal legge til rette et miljø som gir mulgihet for god språkutvikling. Poenget er alle de som trekker slutningen at foreldre med barn som sliter med språk ikke snakker nok med dem osv.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Nettopp dette som er problemet. Vi jobber hardt for å få barnet vårt til å henge med. Tross mye jobb hjemme og mye oppfølging på skolen, så ligger vi langt bak.

 

Og da kommer det noen bedrevitere av noen foreldre som har barn som lærer språket omtrent av seg selv og TROR det er fordi vi ikke prater nok og leser nok?!?

 

Aner dere hvor frustrerende det er når man leser hver kveld, alltid er med på lekser, bevisst hele dagen formulerer deg så barnet skal få med seg mest mulig. Gjentar hver eneste setning korrekt, i håp om at den en dag kommer riktig tilbake igjen.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Ufint av folk å legge seg oppi det. Og ja jeg vet godt hvor frustrerende det er på ditt barns vegne. Har vært der selv.

 

Likevel er innlegget ditt helt meningsløst. At ditt barn er et unntak fra regelen, gjør ikke regelen mindre sann.

[Anonym bruker]

Babling er også ord

[Anonym bruker]

"Vitenskapelige undersøkelser som også tar hensyn til foreldrenes utdannelse viser den samme sammenhengen."

 

Selvfølgelig, men det kan også være fordi foreldrenes arv forutbestemte at de kom til å ta en høyere utdannelse.

 

Det betyr ikke automatisk at det vil ha innvirkning på et barn fra de "lavere sosiale lag" om man forer det med bøker fra biblioteket.

Noen mennesker leser ikke bøker, og det er faktisk ganske mange har jeg funnet ut.

 

Og i grunnen er det bra, for samfunnet trenger en god del praktiske mennesker. Alle kan ikke like "nerde-ting".

[Anonym bruker]

Herregud er det fortsatt noen som ikke har fått med seg at språkutvikling er en KOMBINASJON av arv og miljø???

 

Det betyr at den stor del av språkutviklingen er genetisk betinget, og varierer fra barn til barn.

 

Men det er da faktisk vitenskapelig bevist at man kan stimulere barns språkutvikling også. Hvorfor tror dere det finnes tilbud som feks logopeder og likenende i barnehagene?

 

Så beklager HI, innlegget ditt er altfor snevert. Selvsagt vil foreldre som jobber masse med språkstimulering få barn som snakker bedre/tidligere enn de ellers ville ha gjort.