Håper noen av dere som er oppe ennå kan hjelpe meg litt nå!

[Anonym bruker]

Jeg ba mannen min flytte ut ved juletider. Vi har slitt i lang tid, og jeg begynte å bli fysisk syk av dette og ble nødt til å ta en beslutning. Han ville i utgangspunktet ikke dette men var nok også lettet over å slippe denne vonde situasjonen vi var i.

Han flyttet ut og tok fatt på singeltilværelsen som om ingenting var. Etter to månedere annonserte han at han hadde fått seg en ny dame og er sammen henne ennå.

 

Grunnen til at jeg måtte "gi slipp" på han var fordi han så lenge jeg har kjent han har gjort som han ville, manipulert meg når det passet han (slik at han igjen skulle få det som han ville), det var umulig å ta opp ting med han hvor han følte seg truffet - da gikk han til motangrep med en gang og la all skylda over på meg.

 

Men han hadde jo også en snill side ved seg, oppmerksom og omtenksom, kjærlig og snill.

 

De første månedene etter han flyttet var han til tider ufyselig og sa mye rart. Men i det siste har han kun vært ålreit. Jeg vet jo hvordan han er egentlig, men jeg savner han så mye. Nå har det gått seks måneder siden bruddet og jeg er i en sorgfase uten like, mens han danser avgårde i sitt liv, med ny dame og alt er bare fryd og gammen.

 

Jeg sitter og tenker at jeg har ødelagt mitt eget liv, er nedbrutt og fryktelig ensom. Jeg elsker han jo ennå, det skjønner jeg. Men han var ikke god og ikke til å stole på.

 

Hvordan i huleste skal jeg klare å komme meg gjennom dette. Savnet gjør vondt langt inni meg og jeg har konstant en klump i halsen og har grått mye de siste dagene. Og så skal jeg liksom late som ingenting når vi sees...?

 

Det som gjør mest vondt er at han aldri, aldri kom til meg for å prøve å ordne opp. Selv om det ikke hadde funket så prøvde han aldri engang. Han bare avsluttet vår bok, og begynte på en ny én. Etter 13 år sammen og to barn.

 

Men hvorfor er det hele tiden jeg som blir sittende og ha det vondt...aldri han?

[Anonym bruker]

Leste en artikkel om dette for en stund siden. Menn får seg nye partnere først ved brudd. Det er bare sånn menn er.. Vi kvinner dveler mer ved fortiden, og hva som kunne ha vært! Man har sitt liv og leve, han valgte en annen vei enn deg. La han leve det livet som er tiltenkt for han, og ikke tenk mer på det. Du komemr til å få det mye bedre uten han, ingen tvil! Distanser deg, ikke tenk på hva som kunne ha vært..

[Anonym bruker]

Hi

Det var dette jeg klarte fint helt fram til siste uka. Plutselig så ser jeg han annerledes. Jeg ser hvor kjekk han er, hvor morsom han er. Han får meg til å le så lett. Jeg savner alt vi hadde sammen.

 

Jeg vet så inderlig godt at jeg måtte ut. Jeg tror det var han som var i ferd med å ødelegge meg, men nå sitter jeg og lurer på om han hadde rett. At jeg var så svak og ikke tålte noen ting og at jeg bare skulle klart å takle han på en annen måte.

 

Jeg dveler ikke ved fortiden. Jeg bare ser at fremtiden min er mørk og jeg savner en å støtte meg på. Psykologisk er jeg virkelig i ferd med å stupe.

 

Jeg trenger jo også noen i livet mitt. Jeg bor laaaaangt fra min egen familie og mine venner. Her jeg bor nå har jeg endel bekjentskaper men ingen venner. Han har alt sitt og alle sine og klarer seg utmerket. Ikke kan jeg flytte herfra heller, da tar jeg jo barna fra muligheten til å se sin far.

[Anonym bruker]

Jo fortere du gir slipp på denne mannen og tvinger deg selv til å se fremover i stede for å dvele ved den som var jo fortere kan du også treffe en ny, bygge et nytt liv, få en lettere tilværelse. Ikke se på det som slutten på en epoke, eller slutten på noe som helst, men se på det som en begynnelse. på noe nytt og spennende. Med frihet til å være deg selv. Ta vare på deg selv. Pleie egne drømme og ønsker for livet! Det er aldri for sent for en ny start!!! Og en lykkelig slutt!!! Jo lenger du dveler ved han jo lenger tar det å finne nye gleder og muligheter! Ikke la han få ha den makten over deg!!! Du var modig og sterk og tok initiativ til å komme deg unna!!! Ikke fall tilbake til å danse til hans fløyte!!! Vær din egen herre!!! Skap din egen lykke!!! Din egen fremtid!!! Rett deg i ryggen og vis han at du har gått videre, selv om du kanskje må tvinge deg til det til å begynne med. Men da vil det komme av seg selv etterhvert!!! Det var helt riktig av deg å komme deg unna denne mannen!!! Jeg kjenner til typen!!! Og slike er farlige for den mentale helsa, helt klart. Så løsriv deg og tving deg selv til å se muligheter og lyspunkt. Ta en dag av gangen til å begynne med, en uke, en mnd og ta det derfra. Masse lykke til!!!!

[Anonym bruker]

HI

Tuuuuuusen millioner takk. Det var dette innlegget jeg trengte. Nå orker jeg å gå å legge meg. Det var akkurat slike ord jeg behøvde nå. Klarer ikke å tenke slik hele tiden fordi jeg glemmer at det er lov...! Du har rett, jeg er nødt til å være sterk og vise han at jeg ikke bukker under.

 

Takk igjen!

[Anonym bruker]

ikke tenk på det god natt

[Anonym bruker]

Høres kanskje kynisk ut, men gå ut, få deg ett ligg, og get over it!

Med en gang du har noe annet å tenke på så er denne fyren ute av tankene dine, han er ikke verdt det uansett

[Anonym bruker]

Du vil bare ha han fordi du nå ikke kan få han, han har ny dame - gå videre.

[Anonym bruker]

Selv om du nå opplever at han er annerledes og kanskje ikke ser ut til å være som da dere var sammen så kan det være for at dere ikke er sammen lenger. Mange som ikke klarer å fungere som par. Høres godt ut for deg å komme ut av forholdet. Kos deg masse slik som du har det nå og gled deg til fremtiden-plutselig kommer den store kjærligheten ;D