Andre som er veldig redd for ungene sine?

[Anonym bruker]

Jeg er så redd for at noe skal skje med ungene mine, av og til gjør tankene meg gal. Ja, jeg går til terapeut og får hjelp, men selvfølgelig tar dette tid... Er det noen andre der ute som er veldig engstelig for barna sine? Hva gjør dere med det, og hvordan lever dere normalt?

 

Tør påstå vi er en helt vanlig familie ellers, ungene får lov til det andre unger gjør, har fritidsaktiviterer, er selvstendige, osv osv. Jeg jobber hardt med å ikke la min frykt hemme dem på noen måter.

 

Av og til blir jeg bare så skrekkelig sliten av dette...

[Anonym bruker]

Alle er vel veldig redd for barna sine. Jeg er redd for at gutten min ikke skal gå på fortauet og bli påkjørt, jeg er redd for at han skal strekke seg for langt over kaia og ramle i havet, jeg er redd for at han skal falle ut av sofaen og brekke nakken, jeg er redd for at han skal få leukemi og dø (aner ikke hvorfor, men leukemi ved fem års alder har vært innprentet i hodet mitt siden jeg var gravid).

 

Men det er ikke noe som plager meg alvorlig, det er bare sånne tanker som popper opp innimellom og som gjør at jeg passer ekstra på. Det høres ut som at du har en litt verre versjon av denne "angsten".

 

Håper det går bedre meg deg etter hvert, HI.

[Anonym bruker]

Redd for barnet mitt er jeg selvsagt - det er vel alle foreldre. Men så redd at jeg føler det blir et problem i hverdagen, er jeg ikke.

 

Jeg tenker som så: Det som skjer, det er ment å skje. (Og det er jeg fast overbevist om. Ligger det i kortene at jeg skal bli barnløs, så kommer jeg nok til å gå fullstendig til grunne, lenge... - men om det er meningen, så er det meningen. Det var det de kortene sjebnen hadde gitt meg..

 

Om man skal gå rundt å spekulere i "hva om", så tror jeg det ødelegger mer enn det hjelper.

 

 

[Anonym bruker]

jeg er redd for elva hos farmoren hans .guttungen er 2,5 år.men verken hun eller barnefar mener at det er så farlig.elva går rett ved huset.det er min store skrekk.har mareritt om den.

[Anonym bruker]

Alle er selvsagt redde for barna sine, men det er ikke bra når frykten tar overhånd. Jeg synes du er flink som tar tak og innser problemet, det må nok koste deg utrolig mye å ikke la frykten hemme barna dine sin oppvekst.

 

Og til 21.25 - hvordan kan pappa og bestemor si at elva ikke er farlig? Det er ikke mer enn et par uker siden en treåring druknet i en elv!! Stå på ditt og forlang at de følger med barnet hvert sekund når dere er hos farmor!