Uff, sitter her og storgriner. Hadde ikke trodd jeg skulle reagere sånn...

[Anonym bruker]

En kamerat av gutten min skal flytte til et annet land i morgen, langt borte og bli der i to år.

Nå var han og mammaen og pappaen innom for å si hade, og gutten var helt oppløst i tårer og bare hikstet.

Jeg får vondt langt inni hjertet, og har mest lyst å re opp senga og la han bo her i stedet. De er sju år.

 

Han har vanskelig for å fine seg til rette i nye situasjoner, og brukte et halvt år på å venne seg til skolen og SFO. Nå skal han gjennom alt sammen på nytt, og i tillegg på et annet språk. Huff, jeg har så utrolig vondt av han. Ja jeg vet at barn stort sett tilpasser seg, og at det nok går bra - men likvel.

 

Huff. Må bare få det ut.

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke heldig ut for gutten.

Hvorfor flytter de?

[Anonym bruker]

På grunn av jobben til en av foreldrene.

[Anonym bruker]

Så for meg gutten min jeg nå som har vansklig for å tilpasse seg.

Hadde vi flyttet tror jeg han hadde slitt lenge.

 

Anonym over.

[Anonym bruker]

Vi skal ikke flytte, har heller aldri flytta som barn, så ikke noe selvforsvar. MEN flott at de flytter, klart barna er litt lei seg, klar de som er utrygge føler seg enda mer utrygg, men de vokser nok på dette. De ser nok at det ikke er verdens undergang med nye mennesker, de får mange nye erfaringer og lærer mye om ny kulturm språk etc. Flott at barna får sånne opplevelser og erfaringer.

 

 

[Anonym bruker]

Du viser at du ikke har noen form for kunnskap om utrygge barn med tilpasningsvansker.