Liker ikke barna til venneparet vårt..

[Anonym bruker]

Jeg føler meg fæl til å måte si dette, men jeg liker rettogslett ikke barna til et vennepar av oss.. Vi har mange venner med barn som jeg er oppriktig glad i og som jeg synes er koselig å få besøk av. Men disse barna får frem det verste i meg. De er utspekulerte, leker dårlig med vårt barn, roter med vilje, skylder på vårt barn (som ikke er i samme rom engang) svarer frekt, og hører ikke etter. De har flere ganger ødelagt leker her i huset. Jeg tålerer ikke slik oppførsel, og jeg føler at det eneste jeg gjør er å mase/kjefte/forklare hvordan vi har det her i vårt hjem, og at det er vi som bestemmer her. Det blir liksom aldri noe koselig når de er her, bare masse konflikter og tull. Dette gjelder når vi blir spurt om å være barnevakt ol. Når foreldrene er her er det litt bedre, men allikevel ikke helt greit.. What to do?...

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna da?

Kommer barn inn i mitt hjem så er jeg klar og tydelig på hvilke regler vi har. Det nytter lite å forklare underveis. Så får du heller være hun sure dama de ikke vil besøke mer:)

[Anonym bruker]

4 og 6 år er de.. Ja, her forrige uke tror jeg at ungene synes jeg var sur og vrang når de ble hentet. Da hadde det vært flere runder med tull og frekkhet. Synes det er vanskelig å måtte sende de på gangen også, er det ok? Å sende andre sine barn på gangen om de gjør noe som ikke er akseptabelt?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror du gjør best i å snakke med foreldrene om dette, legg det fram for dem og si hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt i deres hjem. Be foreldrene samarbeide med dere om felles regler. Si rett ut at de ikke kan være alene hos dere hvis det blir slik fordi der er krevende og rett og slett ikke akseptabelt. Foreldre har en tendens til å bli fornærmet hvis deres barn blir irettesatt eller kritisert, men det er bare å ta som det kommer, foreldrene føler seg kanskje angrepet osv, men det er ikke noe annet å gjøre, de har jo et problem disse foreldrene, problem med barnas oppdragelse som skal gå rett tilbake på foreldrene, for det er nå engang slik at foreldrene har hoved skylden, det kommer vi ikke fra...

[Anonym bruker]

Ja, skulle gjerne det, men det er fryktelig vanskelig å ta opp dette uten å risikere at vi mister kontakten med de. Vi får bare være flinkere til å si nei til å være barnevakt innimellom også, det er vel lov? Det er somregel når det passer minst at vi blir spurt, og jeg er for "dumsnill" til å si: "Nei, det passer ikke i dag å passe barna deres, vi har andre planer"

men så kan det jo være at jeg er mer var på deres oppførsel siden de kommer innunder huden på meg så fort de er innenfor våre vegger og at jeg nå overreagerer på smådårlig oppførsel. At erfaringen over tid gjør at jeg irettesetter de unødvendig og at dersom andre barn av venner / naboer hadde gjort det samme så hadde jeg ikke reagert likt..

[Anonym bruker]

18:09 var HI

 

HI