Det å ha vært innlagt på psykriatrisk klinikk..

[Anonym bruker]

Inspirert av av en "slengkommentar" i et annet innlegg.

 

Hva er deres mening om en person som har vært innlagt på psykriatrisk klinikk?

 

[Anonym bruker]

Har ingen spesiell mening om de som har vært innlagt på psykiatrisk klinikk.

Da har man vært syk og har hatt behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten, i likhet med de som blir innlagt i somatisk sykehus.

[Anonym bruker]

Selve innleggelsen er ikke bekymringsverdig. Det kan det være så mange årsaker til! Dersom man har en alvorlig diagnose, er det vanskeligere å forholde seg til..

[Anonym bruker]

Takk, to svar som er innenfor samme mening som meg selv er bra:)

 

Det er ikke nødvendigvis sikkert at man er gal dersom man har vært innlagt, man treger ikke være farlig, ustabil eller syk hvis man HAR vært innlagt.

 

 

[Anonym bruker]

Så bra det er noen om tenker som dere!! Jeg har selv vært innlagt flere ganger, men det er ikke så mange som vet det å grunnen er fordi man da får høre faktisk det at man er gal og farlig! Det er rett og slett uvitenhet som gjør at folk tror dette om de som har vært på psykiatriske sykehus/avdelinger, og jeg kan med hånden på hjertet si at iløpet av de gangene jeg var innlagt så møtte jeg ikke en eneste person som var hverken gal eller farlig! De var syke, noen mer enn andre men Langt fra gal!!

[Anonym bruker]

Farsken, skrev et lagt innlegg så kom jeg borti knappen og alt ble borte

 

Det jeg i alle fall skrev var at jeg har selv aldri vært innlagt på psykiatrisk sykehus, var noe plaget med angst i min oppvekst, men det kom jeg meg gjennom og på en måte vokste av meg. Men jeg kjenner flere som har vært plaget med psykisk sykdom i varierende grad. Alt fra depresjoner, angst, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelse og etc. Noen av disse trenger i perioder å bli innlagt på psykiatrisk for å få den rette faglige hjelpen, og jeg synes ikke det er noe man skal skjemmes over.

 

Jeg synes at nå som vi er kommet til år 2011 skal det være såpass akseptert at psykisk sykdom er faktisk akkurat like vanlig som fysisk sykdom. Ingen som reagerer negativt hvis de hører om noen som har vært innlagt på et "vanlig" sykehus så hvorfor skal man reagere hvis noen har vært innlagt på psykiatrisk?

 

Er jo ingen som velger å bli verken psykisk eller fysisk syke så hvorfor skal man dømmes for det?

[Anonym bruker]

Jeg reagerte også på den " slengkomentaren".. Det vitner bare om at det er en noe uerfaren, sneversynt ung dame som skriver.. Ikke bry deg om det! De aller aller fleste hadde i løpet av livet sikkert hatt godt av en dag eller to "inne" :-)

[Anonym bruker]

Til 13.01

 

Du skriver:

 

"Det vitner bare om at det er en noe uerfaren, sneversynt ung dame som skriver.."

 

Seriøst? hvorfor må personen være ung bare fordi hun har et slikt synspunkt? Merker jeg begynner å bli utrolig lei aldersdiskrimineringen mot yngre mødre her inne..

[Anonym bruker]

Det er vel dessverre slik at mange dessverre dømmer folk med engang de hører at noen har vært innlagt på psykriatisk avd. Før i tiden var det jo sagt at mennesker som hadde en psykisklidelse var riv ruskende gal og aldri måtte slippes ut i samfunnet. Idag vet vi jo at det ikke er slik. Vi vet jo også at psykriatisk avd /sykehus er en plass på lik linje med et sykehus hvor man blir operert osv. På psykriatisk sykehus jobber man med psyken og på "vanlig " sykehus jobber man med skader innvendig og utvendig. Men psyken er det et eget sykehus som tar deg av. Jeg synes det er et tegn på styrke at man forteller : Ja, jeg har vært innlagt på psykriatisk. Med tanke på alle fordommer som finnes. For meg er det en naturlig ting og jeg dømmer ikke et menneske ut fra en innleggelse der. For meg er det uforståelig at noen blir dømt pga det. Et menneske som har problemer med psyken sin får behandlig der, omså det resulterer i "inn og ut" - innleggelser på liklinje som et menneske med kreft på behandlig på sykehuset.

 

Ferdig med det :-)

[Anonymor]

100% enig med anonym 13:25!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært innlagt på en psykriatisk avd i en liten periode... og jeg ble faktisk overrasket over hvor "normale" folka som innlagt der, var... Alt fra rusmisbrukere til psykologer til sykepleiere... og ingen av de var gale eller tullerusk... Og jeg må si at før jeg ble innlagt, så hadde jeg også de samme fordommene som mange andre har. Det er bare slik det er, og jeg velger å tro at det kun bunner ut i uvitenhet... Vi har alle fordommer i større eller mindre grad, rett og slett fordi vi ikke kan vite alt om alt! Case closed!

[Anonym bruker]

Noen som nevnte yngre MØDRE her inne?

[Anonym bruker]

Hun skrev i innlegget sitt at hun var 25.

Det var ikke ment som generell kritikk av yngre mødre...

Jeg bare poengterte at hun var ung og tydeligvis uvitende for å få hi til å føle seg bedre...

 

Jeg er da ung mor selv :-)

[Anonym bruker]

Vet om2 stk som har vært innlagt.

Ene er fortsatt syk selv om det er 25 år siden innlggelsen. Blir aldri frisk.

 

Andre er meget syk selv etter lengre opphold der. Kommer aldri til å bli bra.

 

Kjenner en som jobber der og vedkommende sier at de samme kommer igjen og igjen. Det er svært få som ikke kommer tilbake. 99 prosent blir aldri friske..

[Anonym bruker]

Ok. Til du som skrev 15.39. Du kjenner en som jobber der som sier at 99 % aldri blir friske. Det er bare tull.

Jeg vet om flere som har vært innlagt og som er helt friske i dag, i full jobb og som overhodet ikke bærer preg av at de tidligere har slitt. Mange mange blir lagt inn pga angst og depresjoner og mange av disse blir helt bra.

Selvfølgeli er det de som ikke blir bra igjen og som blir innlagt flere ganger, men mange blir friske igjen.

 

Dessuten tenker jeg at det spørs hvilken psykiatrisk avdeling man har vært innlagt på. Her jeg bor tror jeg ikke de tar imot "tunge diagnoser" de sendes videre.

[Anonym bruker]

Dere som sier at man nå til dags ikke tenker at å være innlagt på psyk. ikke er noe værre enn å ligge inne på somatisk sykehus må være litt naive..Selvfølgelig vil vi alle være fordomsfri mot psyk. pas., men alle som har ligget inne på somatisk sykehus har ikke noe imot å fortelle alle og enh hver at man har f.eks brukket armen eller noe slikt, men har du ligget inne på psyk. grunnet f. eks psykose så er jo ikke det like lett å foretlle til arbeidskoller o.l.

 

Mange av dere hadde nok ikke brydd dere om det hvis en kollega kom å sa de hadde ligget inne på psyk, MEN det vil alltid være noen med de samme gamle fordommene som innlagte på personer på psyk....

 

Jeg har ligget på Lier psyk. sykehus for noen år siden og det er ikke noe jeg forteller hvem som helst, nettopp fordi jeg vet fordommene fortsatt er der i 2011...

 

Hilsen sykepleier...

[Anonym bruker]

Selv har jeg vært akuttinnlagt flere ganger i alderen 17-19, ble friskmeldt som 19 åring og er sterkere psykisk enn noen gang. Bare reagerte på slengkommentaren i det innlegget her inne. Mange vet at jeg har vært innlagt, noen har sett at jeg har armer fulle av arr, men få reagerer, bortsett fra meg selv som synes det er dødelig flaut å gå i kortarmet.

 

Jeg er også 25 år, jeg har to barn og har nettopp vært igjennom en skillsmisse. Livet er hva man gjør det til, men man tåler motgang. og jeg føler kanskje jeg tåler litt i overkant av enkelte andre som ikke har vært igjennom en knekk.

 

HI

[Anonym bruker]

Var innlagt (på tvang faktisk) da jeg var 16, ble voldtatt, prøvde å ta livet mitt to dager etterpå, funka ikke, ble innlegt. Selv om jeg er glad jeg er i live, unner jeg ingen å være inne på tvang.

[Anonym bruker]

Da lurer jeg på hva diagnosen er og hvor ille det var. I tillegg lurer jeg på hvordan hygienen til den personen er. Også lurer jeg på om det er noe som er kronisk eller om en person hadde en krise i livet sitt.

 

Jeg jobber på psykiatrisk og ser mange forskjellige mennesker som kommer og går. Derfor lurer jeg på det med hygiene. Noe som går igjen hos mange av pasientene er dårlig hygiene.

[Anonym bruker]

Jeg ble rammet ganske hardt av svangerskapsdepresjon, og fordi jeg ikke ville bruke medisiner, fikk jeg tilbud om å legges inn på psykiatrisk avd. Dette var om vinteren, og en veldig interessant opplevelse. Alle som var der hadde depresjon i en eller annen form, og alle var normale, oppegående individer i helt vanlige jobber. Dette var en korttidsavd, så alle var der kun i en til to uker hver. Selv synes jeg det var godt å kunne være utenfor samfunnet et par uker, og hente meg inn igjen. Hver dag var det trim, samtaler, strikking o.l.

 

Jeg regner med at dette var mitt første og siste opphold på et slikt sted, men jeg ble ikke avskrekket, og synes det er synd at det skal følge skam med å ta imot hjelp. Jeg hadde sannsynligvis ikke blitt frisk til fødselen uten dette oppholdet.

 

Jeg er en helt vanlig person med lang utdannelse, et godt ekteskap og et stort nettverk, men jeg trengte altså det. Sånn er det.

[Anonym bruker]

Jeg jobber ved en psykiatrisk poliklinikk, og legger ofte folk inn på en avdeling dersom det er nødvendig. Mitt inntrykk er at det er like stor forskjell på de som blir innlagte eller har kontakt med psykisk helsevern og de som ikke blir det eller har det.

[Anonym bruker]

VAR VELL JEG SOM SLANG DEN KOMMENTAREN!

 

Vell...jeg vet hva hun lå inne for og hun har tilogmed vist meg dagboken sin.(vi var venner før).Orker ikke ytdype det mere:)

[Anonym bruker]

Du med den slengekommentaren.... Du kan ikke være noe eldre enn 17 år.

Nesten litt lettet over at du skrev her, og jeg håper for all del du er såpass ung. For da kommer du til å utvikle deg mer (forhåpentligvis) og ha helt andre meninger enn det du har nå. En under 20 år er fremdeles et barn under utvikling, hjernen trenger sin tid...

[Anonym bruker]

Hm jeg blir så glad av å lese at de fleste som skriver her har et så fint og greit syn på å være innlagt på psykiatrisk avdeling. Jeg personlig har aldri vært plaget med psyken før under dette svangerskapet. Har fått svangerskapsdepresjon og går til samtaler hos psykolog for dette. Dette har vært en tung men sikkert viktig lærdom for meg personlig. Jeg har skjønt at dette virkelig kan ramme alle, inkludert meg..

 

Her jeg bor i en ganske liten by, føler jeg at det er litt "flaut" å bli innlagt. Dette er fordi at "alle" får vite om det hvis noe som helst skjer her. Å alle er ikke like fordommsfrie. Men jeg velger også som flere her skriver å se på det som uvitenhet. De vet bare ikke bedre.

 

Har ikke vært innlagt selv og håper jeg aldri blir det. Dette for at jeg selv tenker at "alle" får vite om det og at jeg føler at det er flaut....Men det er/burde ikke være flaut altså.

 

Er bare så vanskelig når man bor på en så "gjennomsiktig" plass.