Er dette greit? Hva hadde dere gjort/syns?

[Anonym bruker]

Helt utav det blå igår bestemmer sambo seg for å stikke avgårde på fest, uten noe forvarsel, en fest vi begge var inviterte i. Vi ble vel enige om ikke å reise for mange dager siden, å når barnet ble sykt samme dag så tok jeg det iallefall som et selvfølge at vi blir hjemme. Men plutselig utav det blå sent i går ettermiddag sier han at han skal drikke, og tar selvølgelig som et selvfølge at jeg sitter hjemme. Jeg reagerte veldig, spesielt når det blir en stor diskusjon utav det hele og like ell stikker han (lang historie men jeg liker ikke han når han drikker for da gir han som regel blaffen i meg).. Han stikker iallefall på festen- å på hele kvelden gidder han ikke svare meg, verken tlf eller sms.. Såvidt! Er dette virkelig normalt når en skal leve i et oppegående forhold? Drikker mannfolk seg så full at de driter i alt hjemme? Er jeg helt på trynet fordi jeg bryr meg sånn om det?

 

Oppgitt å lei meg !

[Anonym bruker]

slik er min mann også desverre:( sier han skal sykle seg en tur også dra han på pub foreksempel...

jeg vurderer å gå ifra han....

[Anonym bruker]

Uff, hva gjør man i sånne tilfeller da? Når mannen vikelig ikke hører på deg? Min sin drikker heldigvis veldig sjeldent! Men jeg hater når han er full, for da gir han som sagt f i meg å overser meg. Jeg selv drikker ikke.

 

Hi her

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt av å lese her inne noen ganger, jeg kjenner ingen voksne mennesker som oppfører seg slik (forutenom min far). Hvor gamle er mennene deres egentlig? De høres mer ut som tenåringer.

Virker som om menn ofte er mer egoistiske enn kvinner og har mer vanskeligheter for å gi slipp på friheten sin. Nesten så de tror de kan leve det samme livet etter de har fått barn også, og da blir det opp til kona å måtte tilrettelegge for både mann og barn.

 

Jeg er så inderlig glad for at jeg lærte da jeg vokste opp at jeg ALDRI skulle finne en mann som var som min far, en mer egoistisk latsabb skal man lete lenge etter. Jeg ble så glad da mine foreldre skilte seg, eneste som er synd er at min mor kastet bort over 20 år på den mannen. Nå er han snart 50 og er sammen med en som er yngre enn meg, og det sier vel sitt om nivået han ligger på.

 

Han var foresten slik at han kunne ligge å sove laaangt ut på dagen, gjorde aldri husarbeid, han gjorde nesten aldri noe med oss barna, han kunne gå på butikken for å kjøpe noe som manglet til middagen og ble borte i flere timer, og han sov ofte på sofaen og nåde oss om vi vekte han, vi måtte gå på nåler. Han har et forferdelig sinne, ser kun seg selv og sine behov, har ikke evne til å sette seg inn i andre sin situasjon.

 

Jeg hadde aldri i livet godtatt noe slikt, jeg er så glad at alkohol ikke er noe som er en belastning i forholdet vårt, og jeg er så inderlig glad for at både jeg og mannen foretrekker å være sammen i helgene med barna. Ingen av oss drikker og fester.

[Anonym bruker]

Ja, heldigvis trår han til hjemme ellers å som jeg sa drikker han sjeldent (1 gang annenhver mnd Max). Men når han gjør, så blir han en annen person som gir f i meg og oss. Totalt teit blir han, å da blir jeg så jævli såra. Veit det hele er umodent, men hva gjør man når man er håpløst forelska da? Skulle så ønske jeg aldri følte meg usikker på hva han tenkte å følte...

 

Hi

[Anonym bruker]

Nei det er ikke normalt.

Kjæresten min forventer ikke at barnet er mitt ansvar, han er en ansvarlig og god ektemann. Og når det er fest må han gjerne drikke fordi han er cute når han drikker også.

[Anonym bruker]

Nå syns nå jeg 1 gang i mnd er mye, men det er nok fordi her i huset kan det fort gå to år i mellom de gangene vi er ute.

Mannen min har alltid vært slik, han liker godt å ta seg et glass med konjakk her hjemme en sjelden gang, han har aldri likt å gå ut på byen. Men jeg derimot var et skikkelig festmenneske i min tid, ute som regel en dag i uke og hver en eneste helg, ingen som trodde jeg skulle roe meg ned og gifte meg å få barn.

Men sannelig så er jeg blitt et avholdsmenneske, helt utrolig hvor mye man kan forandre seg.

 

Nei, den kjærligheten er ikke noe man kan styre, kanskje mannen din har et anstrengt forhold til alkohol. Virker som om han drikker mer enn han har godt av, for det slet jeg med da jeg var yngre. Klarte ikke stoppe og kom til et punkt der jeg forandret personlighet, ble ufyselig, tok ikke hensyn til andre osv.

Jeg vet hvor mye alkohol kan ødelegge for en familie, da det er mange i min familie som har store alkoholproblemer, og jeg var nok på vei til å havne der jeg også.

 

Har du vurdert parterapi? Jeg gikk i terapi en periode og det var da jeg endelig forstod at jeg hadde et problem med alkohol.

[Anonym bruker]

Jeg skrev Max 1 gang annenhver mnd- ikke hver mnd. Men jo, er det jeg også syntes, at når man er i et voksent forhold så skulle man klare å vise omtenksomhet å ikke gi f i alt hjemme fordi man skal på dritfylla. Jeg har en gang langt tilbake vært mye på fylla selv, men har omtrent blitt avholds fordi : jeg blir som regel litt for full om jeg drikker, og fordi vi har alkohol misbruk i nær familie og sist men ikke minst fordi jeg hater når kjæresten er full og orker ikke styr om jeg selv skulle ha gjort det. Drømmen måtte være en mann som virkelig ga mye kjærlighet selv når han skulle drikke! Er jo sagt at av fulle folk og barn får man sannheten....

 

Hi her!

[Anonym bruker]

Altså, om han drikker max en gang annenhver mnd, og de gangene så bombarderer du han med meldinger og ringer, så vil jeg jo kanskje si at jeg forstår at han ikke blir så elskverdig?

 

Og du sa at han svarte ikke..såvidt, det betyr jo at han faktisk svarer, bare ikke hver gang,

 

Det at han drar når barnet er sykt og uten å si ifra på forhånd/bryte avtale, er jo en annen historie, men jeg vil anbefale og gi han liitt slækk de gangene han sier ifra på forhånd osv.

 

Jeg vet bare at om jeg hadde fått 10 telefoner og 10 sms den 5 gangene i året jeg er ute og koser meg, hadde jeg blitt irritert og vanskelig å!

[Anonym bruker]

her er det omvendt... jeg elsker å feste, trenger det rett og slett... ikke ofte, men 1 gang hver annen mnd i allefall...

 

min samboer hater når jeg drikker... jeg blir en annen person,, overser han, ikke vondt ment, men hjelpes jeg ser han hver dag, så orker ikke vie oppmerksomheten til han den ene gangen jeg drikker.

 

dette har endt med at vi drikker uten hverandre... han blir aldri full, jeg blir drita... han synes jeg er barnslig ( 35 år) og synes det er trist at jeg må drikke meg så full.. men det gjør jeg alikevel=)

 

jeg jobber å sliter hver dag, følger opp unger, hjem og steller med han.

 

da kan han si hva han vil om min fyllekule =) jeg kommer alltid hjem etter byn, aldri utro.. men jeg elsker å feste =)