Gå til innhold

Nå har jeg fått nok.. Lei av å ta imot dritt fra


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Min mor... Skulle så inderlig ønske at vi hadde hatt det gode forholdet hun skriver om på facebook og skryter av til venner... Men den gang ei. Etter at min datter ble født har det kun vært tull. Vi har vært mye under samme tak fordi det er så og si helt umulig å få leilighet i den byen vi bor i da det er altfor få (les: ingen) leiligheter til leie der per idag. Bor rundt 15 000 pers. der og rundt 15 stk etterlyser leilighet hver dag i avisa.

Så det har seg slik at jeg må bo hos min mor til vi finner oss vårt eget. Ganske umulig for meg også å ta lån da jeg blir forsørget av nav de neste årene, men hadde det vært mulig ville jeg tatt lån på røde rappen!

 

Vel uansett.. Nå ikveld skulle jeg sponse en liten sightseeing båttur med rekebuffet til min søster, mor og stefar fordi de har vært så snille mot oss og latt oss bo her. Skulle bare sjekke saldoen før jeg bestilte, men sms-banken kom ikke gjennom. Prøvde nettbanken også, men kom verken inn på sparebanken eller postbanken. Da jeg sa dette til min mor beskylte hun meg for å lyge til henne fordi jeg ikke ville betale turen for dem. Det rant over begeret mitt og jeg avbestilte min og min datters billett (vi skulle også bli med) og sa at det var fordi jeg ikke orker å dra på "kosetur" med en som egentlig misliker meg sterkt, for det er nemlig det jeg føler hun gjør. Kan nesten se hatet i øynene hver gang hun ser på meg. Noen tårer ble også felt, selvfølgelig ble jeg skuffet over at hun beskylder meg for noe sånt. Så sier hun at hun ønsker å ha oss med, men plutselig har hun endret mening til at hun driter i om vi er med, men at de kommer til å ha det bedre uten oss...?!?

 

Det er ikke bare mot meg hun er jævlig.. Synes hun er ganske urimelig med min datter også. Vil ikke gå innpå detaljer, men det er da litt ekkelt å høre barnet bli kalt for "den ungen" (på en frekk måte) eller "den skrikerungen". Det er nesten kun negative ting hun kaller barnet mitt for.

 

Hun påstår i sitt stille sinn også at jeg mishandler datteren min. Mener at jeg er en dårlig omsorgsperson, men sier det aldri helt direkte. Jeg føler at jeg gjør alt jeg kan for å være en god mor til min datter. Hun får rene klær til hver dag, mat på bordet og stimuli i form at leking med andre barn og med meg selv. Vi er ute hver dag og leker, hun har faste leggetider og mattider. Jeg verken slår eller utsetter heller for psykisk vold. Jeg er nok litt hønemor også... Uten å tørre å innrømme det helt..

 

Ble også overvektig etter at jenta mi kom til verden, tok meg friheten til å virkelig nyte barseltiden + at jeg sluttet å røyke og raste opp rundt 20 kilo. Mamma har det siste året passet på å fortelle meg ofte om hvor mye hun misliker overvektige folk, hun synes vi er ekle osv. Blir kvalm av væremåten hennes og kan ikke forstå min stefar.. Hvordan han holder ut. Kanskje er det fordi han ikke er overvektig....?

 

Kunne skrevet mye mer, kunne sikkert holdt på i en hel evighet, men det skal jeg ikke gjøre. Skrev litt av vår hverdag, trengte å få det ut før jeg skriver noe dumt på facebook jeg kan komme til å angre på.

 

Vet ikke riktig hva jeg vil med dette.. Kanskje høre om ander har litt smågale mødre? Og hva sier de/gjør de?

Jeg tror mamma hater meg ihvertfall, ja faktisk.. I voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du er så drittlei, så gro deg litt ryggrad og dra til NAV.

De kan hjelpe deg å finne en annen boplass, om for bare noen uker/mnd, eller lengre leie.

 

Ikke verre enn det.

 

Da jeg var gravid, slet jeg også noe sinnsykt med å finne boplass i en by med "ingen" ledige leiligheter.

Men jeg sto på, var på utkikk hver eneste dag, og på flere visninger. Tilslutt fikke jeg en.

 

ALT, absolutt ALT kan løses, man må bare ville det selv nok.

 

Og når det gjelder moren din... Nå har vi jo bare din historie her. Og det kan jo være at hun skammer seg over deg? Du er en alenemor i voksen alder, som du sier, som må bo hjemme hos mamma. Er ikke noe å være stolt av akkurat...Kanskje hun er lei deg også?! Hadde sett for seg noen rolige dager fremover når barna ble voksne, men istedefor så bor du der med et lite barn nå?

 

Og siden hun får deg til å føle slik som du gjør, så skjønner jeg ikke hvorfor du sitter der du sitter!? Du får høste slik du sår.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...