Gå til innhold

Problemer med barnevernet....


Anbefalte innlegg

Det er mange problemer med barnevernet. For det første fanger ikke barnevernet opp alle barna som ikke har det godt og trenger hjelp.

 

Det er også et problem når de fanger opp barn som ikke har det særlig bra, at det barnevernet kan tilby nødvendigvis ikke er noe bedre enn hva foreldrene tilbyr.

 

Det er en sammensatt vurdering de skal gjøre, om hva som er det beste for et barn. Tror det er viktig at barnevernet ikke glemmer det biologiske prinsipp, men faktisk bruker det aktivt i stt arbeide med å finne et barns beste.

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143372378-problemer-med-barnevernet/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det biologiske prinsipp står veldig sterkt i Norge. Synes synd på de barna som virkelig kvir seg til å treffe foreldrene sine, men må gjøre dette, fordi det er noe fylkesnemda har bestemt...

 

På en annen side synes jeg fryktelig synd på de foreldrene som klarer å se barnets beste. De som vil gjøre alt for at barnet skal ha det bra. Men blir bare møtt med et fylkesnemd som gir den besøksrett feks 4 ganger i året. Jeg synes det er veldig trist at det ikke blir tatt mer hensyn til øvrig familie til barnet. Kanskje har de en onkel eller tante som virkelig vil være en ressurs for barnet, men de har ingen rettigheter.

 

Jeg er selv fostermor og er sjokkert over hvordan barnevernet opptrer til tider. Dette gjelder ovenfor oss som fosterforeldre og hvordan de håndterer biologisk familie

Jeg har hatt problemer når det gjelder barnevern. Ikke mine unger, men da jeg selv var yngre..

Foreldrene mine flyktet fort til andre siden av landet når barnevernet plutselig kom inn i bildet hos oss, der vi allerede bodde. Jeg visste jo ingenting om hvorfor barnevernet kom inn i stua vår og pratet med oss, jeg var så liten. Foreldrene mine fikk meg til å ha et fælt syn på barnevernet. Det var også emne om å ta meg og mine søsken bort der ifra.

Uansett, da vi flyttet til andre siden av landet, gikk det ikke lenge før barnevernet kom inn i bildet der og. Men der var det ingen som prøvde noe, jeg var blitt litt eldre, skjønte mer... så hva slags skade det påførte søskene mine (det som pågikk i hjemmet) jeg ville si ifra, men ble lært og fikk beskjed om at det var slik som var normalt.

Barnevernet fikk bekymringsmelding av gang og gang. Og jeg leste brev som foreldrene mine fikk av barnevernet. En dag kom det et brev der det stod at vi ikke var under barnevernet noe mer. Jeg følte meg sviktet.

 

Vil bare få si, som dere sikkert vet, så er det forskjellig fra kommune til kommune og jeg hadde ønsket at barnevernet tok oss bort der ifra.

Vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, men...

Jeg synes det er tragisk at det er mulig å "flytte" fra barnevernet. At det ikke finnes en direkte kobling mellom kommunene. Den ene kommunen er klar på at barnet skal flyttes, mens neste kommune synes at alt er helt perferkt... det skal jo ikke være slike forskjeller...

Annonse

Javel. Men ingen gidder å flytte hver 3-6 måned, da vil man bli psykisk syk bare av den grunn.

Det vil si, sigøynere/romfolk som har husvogn flytter på den måten. Men Barnevernet liker jo ikke foreldre som holder barna permanent borte fra skolegang, så bare det vil etterhvert bli en årsak til omsorgsovertagelse.

Når barna er små og ikke har begynt på skolen eller går i barnehage er det et stor problem. Veldig mange flytter så ofte ja, hvis det hindrer barnevernet i å ta fra dem barnet så føler de at det er eneste mulighet til å få beholde barna. Husk at det som oftest ikke er de smarteste personene som driver å "rømmer" fra kommune til kommune.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...