Er det tøffere og gå igjenom en abort om man har født før?

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort for noen år siden, før jeg fikk barn. Men har havnet i en situasjon som gjør at jeg må gjenomføre det igjen. Første gangen var jeg ung og jeg slet ikke etter aborten eller tiden før, tenkte egentlig ikke noe over det engang, ville bare bli ferdig med det liksom (ja vet grusom holdning, men var som sagt ung) Denne gangen kjenner jeg at jeg er utrolig trist, stryker meg over magen, og snakker til magen, og gråter mye. Jeg har et barn nå, og lurer på om man blir mer følsomme på det området? Noen som har opplevd det samme?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd det samme. Men jeg har også hatt en abort da jeg var veldig ung og ikke hadde barn. Da dette skjedde føltes det som om jeg befant meg inni en boble. Jeg klarte ikke å ta inn det som skjedde.

 

Jeg trodde i lang tid at dette ikke plaget meg. Jeg tenkte ikke mye på det. Men da jeg ble gravid og fikk barn har jeg begynt å plages veldig av tanken på at jeg tok abort. Jeg vet at jeg aldri, uansett situasjoin ville klare å gjennomføre en abort igjen.

 

Så til ditt spørsmål, ja jeg tror det kan oppleves tøffere etter man har fått barn.

[Anonym bruker]

Nå tok jeg ikke abort før jeg fikk barn, men etter. Men jeg følte det som du følte det da du tok din første abort. Dette til tross for at jenta mi var bare 1 år, så var jo ganske ferskt. Men helt fjernt, jeg distanserte meg og ville bare bli ferdig med det så jeg slapp den jævla kvalmen. Gikk veldig fint.

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg ble veldig fort ferdig med det, mye raskere en jeg hadde trodd. Og jeg tok abort etter å ha fått to barn. Det var tøft de dagene det stod på og tanken på at de to jeg hadde fra før også hadde vært spirer en gang, var jo trist å kjenne på. Men når avgjørelsen var tatt og man var i gang (med. ab) så gjorde jeg meg ferdig med sorgprosessen mens det stod på. Lagt det fra meg og tenker aldri på det. Litt snodig egentlig. Jeg er et skikkelig følelsesmenneske.

 

For å komme seg helskinnet igjennom det, så tror jeg det er alfa og omega at du er forsonet med din avgjørelse og stoler på den. Er du usikker, så sliter du mye mere i etterkant, og det er uavhengig om du har barn fra før eller ikke. Det må være så grusomt å kjenne på at man angrer på det.