Naiv?

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg utrulig masse til å føde, men leser overalt i gravidbøker o.l om fødselangst og annen "skrekkpropaganda".

Snakket med en venninne om det å føde (som allerede har gjort det) og hun la ut om hvor ille det var og hvor mye hun hadde gruet seg før hun fødde, og trodde ikke på meg når jeg sa jeg gledet meg masse til å føde.

 

Er jeg veldig naiv når jeg gleder meg så utrulig mye til å føde? Burde jeg tenke mer på de negative tingene?

 

spent førstegangs.

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, og begge gangene har jeg smilt for meg selv når jeg har merket at fødselen startet Kjent lykke, på en måte Snart skjer det store

 

Og her endte til og med første fødsel i hasteKS! Så ikke alltid det blir som en har tenkt, men det betyr ikke at det blir en dårligere opplevelse å bli mor

 

Det ER vondt og KAN føre til både det ene og det andre, men det vet en da. En hard arbeidsøkt, hvor en virkelig tar ut alt en har. Og så får en premien - den lille babyen sin

[Anonym bruker]

Bare et lite råd, du MÅ senke forventningene dine. Jeg gledet meg helt sykt til å føde, selv om jeg visste at det kom til å være et smertehelvete. Men kunne aldri forestille meg at det gjorde SÅÅÅ vondt. Nå hadde jeg en veldig lang og hard fødsel, men det kan skje med deg også.

Min fødsel levde ikke opp til forventingene, mistet helt kontroll og følte at jeg ikke mestret situasjonen i det hele tatt og endte opp med fødselsdepresjon.

Men jeg gleder meg til neste fødsel, ikke på samme måte. Nå skal jeg ta ting som det kommer. Man kan aldri vite hva som skjer eller hvordan det kommer til å være.

Så bare ta det som det kommer og ikke planlegg og les for mye, du kan ende opp med å bli kjempeskuffet!

 

[Anonym bruker]

Er også førstegangs gleder meg sykt til og få babyen.

Fult klar over at selve fødselen nok er noe krevende, men er ingen grunn til og grave seg ned i sorgen på forskudd.

Kjenner mange som har født som sier det var verdt det selv om det gjorde vondt. De fleste føder jo også mer enn en gang så det taler vel for seg.

Har inntrykk av at de som snakker mest om fødselene sine desvere er de med 36 timers fødsel ruptur klasse 4. Mens de so har greie fødsler på 5 timer med to pyntesting og flott form ikke snakker så mye.

Er fult forberedt på at det kommer til og gjøre vondt, men det kommer ikke til og gjøre mindre vondt hvis jeg begynner og grue meg nå.

Føler fødselsangst nærmest er in på disse forumene og møter man noen som ikke har det skal den skremmes på dem.

Ble satt ut når jeg kom igjenom første trimester og oppdaget at vi ikke skulle kose oss med at vi var over det skumle første trimester, men begynne å grue oss til fødsel sporenstreks. Så jeg syns du skal fokusere mest på ungen du skal få og ikke grue deg til fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg også til jeg skal føde igjen. =) Har født 2 ganger, og gledet meg masse begge gangene. Javisst er det vondt, ubeskrivelig vondt, men det er på ein måte litt interessant å faktisk kjenne hvor vondt man faktisk kan ha det. Hehe.

Som sagt så gleder jeg meg til å føde neste gang også, gleder meg like mye som det jeg gjorde første gangen! =)

[Anonym bruker]

Jeg hadde en forholdsvis grei fødsel sist, men om jeg gleder meg til neste fødsel? Nei, alldeles ikke.. Det jeg gleder meg til er det øyeblikket i det jeg er ferdig og de legger den nye lille verdensborgeren på brystet mitt. Det er det eneste som betyr noe, og da skal jeg heller holde ut noen timer med smertehelvete.