jeg har så angst for at barna mine sitter i bil.....

[Anonym bruker]

jeg er livredd hver gang barna mine sitter i bil.

jeg har ikke førerkort selv, men når de sitter på med mannen, ekstra ille er det når de sitter på med noen når jeg ikke er der.....

dette er så ille at jeg blir ordentlig dårlig når vi skal ut på lang tur osv.

veier med høy fart er ekstra ille.

 

jeg har barna i midten og høyre side bak, men når mini vokser ut av baby sete og skal ha nytt bakover sete vet jeg ikke om det blir plass til eldste i midten, bruker beltestol....

er ingen andre enn meg som vet hvor sterk denne angsten er....

nå skal vi ut på tur, og det første jeg ser når jeg åpner dagbladet siden er at nå har høysesongen for dødsulykker startet....

 

 

huff, måtte bare få dette ut, er så redd det skal skje noe med barna mine..... =(

[Anonym bruker]

Du trenger psykologhjelp. Finnes grenser for hvor hysterisk man skal være...

[Anonym bruker]

Du får tenke på alle de tusen på tusen som kjøre bil hver dag og som ikke havner i ulykke.

[Anonym bruker]

Du må nesten sette deg ned å se det store bildet av Livet.

Mammaer og pappaer mister ufødte barn, små babyer og større barn i kreft og andre sykdommer.

Hva med barna som drukner i vannkanten/elver? Og de som henger seg fast i barnehagestativ og kveles..

Flyr du med barna? Risiko.

Hvorfor tok den risken at du fikk flere barn? Det er en risiko for å dø i svangerskap og fødsel som alt annet her i verden.

Hvorfor går du med barna over veien? Det er risiko for å dø.

Det er risiko med alt!

 

Vi lever i utgangspunktet i en hard og brutal verden. Skal du gå å være like redd for alt blir du sakte, men sikkert ko-ko.

 

Kjør opp til sertifikatet selv så skal du se at du stoler mer på mannen din og andre når de kjører.

 

[Anonym bruker]

Du burde ta opp dette med legen din, for det er slitsomt å leve med angst. Angst kan behandles med medisiner eller terapi, jeg går til psykolog og tar piller og har fått et helt nytt liv

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Dette høres ut som angst ja, og det bør behandles på en eller annen måte. Du må klare å skille på hva som er reell angst og ikke. Vi er alle livredde for at noe skal skje barna, men hva er reell frykt og hva er ikke? Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv ang dette. Jeg opplevde det selv etter jeg fikk barn nr 2. Fikk helt panikk hver gang vi skulle kjøre et sted. Satt å ni-holdt i håndtaket i taket og så og si holdt pusten. Ble så ille tilslutt at jeg måtte til psykolog og gikk på antidepressiva. (Viste seg at jeg slet med angst og depresjon). Jeg slet fælt med dødsangst både for min egen del og barnas. Men jeg har det 15 ganger bedre nå, 3 år etter.

 

Søk hjelp, du kan ikke fortsette sånn