så ufattelig vondt....

[Anonym bruker]

Trodde ikke dette skulle skje meg og at det var ting jeg leste om her på forumet- men nå har jeg mistet for andre gang (uke 9).....pga av SA (uke 11) forrige svangerskap hadde vi ikke fortalt om denne graviditeten til noen- føler meg derfor så alene.... min mann og jeg takler det helt ulikt og føler han ikke forstår helt. Samtidig får jeg dårlig samvittighet for at jeg sørger så sterkt da vi allerede har to fantastiske og friske barn.... uff det er så mange tanker og følelser....i tillegg har jeg en sorg over at det ikke blir et tredje barn- min mann vil ikke prøve en tredje gang og for å være helt ærlig med meg selv vet jeg ikke om jeg makter det jeg heller??? uff måtte bare få det ut et sted- skulle ønske det hadde vært noen jeg kunne ha snakket med akkurat nå ja....

[Kronesis]

Kjære deg!

 

Det er utrolig vondt å miste. Spesielt når det skjer to ganger. Vi prøvde lenge før jeg ble gravid og mistet min første. Etter ti måneder ble jeg endelig gravid igjen og mistet denne også. Begge i uke 9-10.

 

Det gjør utrolig vondt og det er ensom sorgprosess. Og det er nok annerledes for kvinnen enn for mannen siden det har vært i vår kropp. Det tror jeg vi må akseptere. Hormoner og alt skal tilbake og det tar litt tid. Jeg husker godt min tomhetsfølelse. Både den fysiske for det jeg hadde mistet og tomheten fordi drømmene og framtidsplanene jeg allerede hadde rukket å lage bare forsvant. I tillegg syns jeg det var vanskelig fordi jeg ikke syns det var nok å sørge for. Det skjer "alle" liksom. Men dette er en sorg man skal ta på alvor.

 

Hvis jeg får gi deg et råd så er det gi deg selv rom og tid til å sørge på din måte. -uten dårlig samvittighet!! At ikke mannen din sørger på samme måte som deg får så være. Men si til han at du trenger din prosess uansett. Og ta den tiden det tar.

Bruk prevensjon nå og når sorgen letter får dere ta diskusjonen om et evt tredje barn da...

 

Lykke til!!