Gravid med en gift mann, føler meg lurt :(

[Anonym bruker]

Akkurat nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er gravid med en mann, en mann jeg aldri burde vært gravid med, og hvorfor skal jeg fortelle dere om nå.

 

I jobbsammenheng tidligere i år, var det en sammenkomst i en av nabo-byene. Traff mange hyggelige folk, men ble sjarmert i senk av denne flotte mannen med en utrolig god sans for humor. Han fortalte at han var skilt og hadde barn med eks kona. Vi var noen kollegaer som skulle overnatte hos denne mannen da han hadde rikelig med sengeplasser, og jeg var aldri i tvil om at han snakket sant da jeg så hjemmet hans. Det var ingenting som tydet på at han var gift eller hadde en kvinne i hus. De nærmeste ukene hadde vi et intenst forhold og jeg ble virkelig betatt.

Derfor kom det også som et slag i ansiktet da han en dag kom, ganske tilbaketrukket og sa at han måtte snakke med meg. Han fortalte som sant var at han ikke var skilt, men gift, og at kona hadde vært en lengre periode i utlandet. Hun skulle komme tilbake noen dager senere og jeg fortjente sannheten. Allerede der burde jeg ha satt streken, for det ville ikke vært rettferdig mot familien hans og det såret meg så utrolig mye.

 

Jeg klarte ikke og bryte med han før etter noen uker, og det hele var så rart og sårt at jeg tilslutt sa at dette måtte stoppe, for alles beste. Ingen fortjente og ha det slik, og han sa seg mer eller mindre enig. Vi er venner etter dette og har en god tone som venner, og sjokket ble derfor stort når jeg finner ut at jeg er 8 uker på vei.

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg så lurt, samtidig som jeg føler at jeg burde sjekket mere opp rundt han, før vi innledet denne romansen. Men hvor mye skal man vite om sin partner? Jeg vet ikke, jeg er bare utrolig forvirret. Da jeg fortalte han om graviditeten tok han det hele med stor ro, men har på følelsen av at han forventer abort, og jeg ser den. Mannen er gift og vil ikke bli avslørt for sine feil.

Nå renner snart tiden ut og jeg må ta en avgjørelse….? Jeg tenker på familien hans, hvordan vil det være for de og finne ut at han har hatt et sidesprang? Jeg tenker på barnet om jeg bærer det fram, hva skal jeg fortelle om hva som har skjedd? Jeg er så usikker og redd for alt at jeg blir gærn........!!! :-(

[Anonym bruker]

Huff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, du må jo finne ut hva som er best for deg! Ikke ta abort for hans skyld, han får ta ansvar for sine valg og løgner!! Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør...

[Anonym bruker]

Ikke ta abort, dersom du ønsker dette barnet bare for og dekke over hans idioti for og si det mildt! Håper han er velstående slik at du kan få en god del i bidrag om du velger og bære frem barnet!

 

Lykke til med graviditeten og drit i møkkamannen!

[Anonym bruker]

Han løy for deg og dermed er det hans ansvar, selv om man selvsagt kan si at du burde ventet noen måneder før du gikk til sengs med denne mannen. Vel, gjort er gjort.

 

Vet du om det er sannheten at kona hans har kommet hjem fra utlandet? Kanskje det også er løgn... Tenker bare på det at kona ikke hadde etterlatt seg noen spor i hjemmet i form av eiendeler, bilder osv. Selv om hun var i utlandet i årevis, burde det da finnes tegn på at hun fantes... med mindre han hadde rensket huset for hennes eiendeler for å kunne invitere kvinner hjem.

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg er helt sikker. Traff på hele familien ved en tilfeldighet, og det var da jeg sa at vi ikke kunne treffe hverandre mer, for da ble alt på en måte virkelig. Jeg har snakket mye med han om dette i ettertid, om hvorfor han løy og hvorfor han ville involvere seg med andre, og de svarene jeg har fått har vært noe som så at de hadde vært gift i mange mange år, og var på kanten til og skilles, derav reiste hun bort. Han traff meg, og fikk følelser han ikke kunne kontrollere, og da det gikk opp for han at hun snart var hjemme igjen måtte han få sannheten på banen. Jeg spurte også om dette med eiendeler, og da fortalte han at det var bare slik de hadde det, ikke noe "personlig preg", noe som selvfølgelig er lov.

 

Det hele er bare rart.. Han var jo flammen, kjæresten, vennen, ja, kall det hva du vil i nesten 3 månder.. Hver dag.. :-(

[Anonym bruker]

At man aldri lærer, de mennene som virker for gode til og være sanne er som regel ALLTID det.... :-(

[Anonym bruker]

Bær gjerne frem barnet, men ikke forvent noe av denne mannen. Ikke forvent at han stiller opp med penger og samvær. Når jeg tenker på hvor forbanna kona vil bli, vil neppe et barn få det fint hjemme hos dem.

Velger du å beholde så si det til ham, men det får bli hans oppgave å fortelle det til familien sin, det kan være han velger å ikke si noe som helst faktisk.

 

Uansett hva du velger, lykke til!

[Anonym bruker]

Ring kona, du. Hun må vite at han har vært utro også, uansett om du beholder eller aborterer.

[Anonym bruker]

Ta abort!

[Anonym bruker]

Om du skal beholde barnet eller ikke, er det bare DU som kan avgjøre. Gjør det som er best og føles riktig for deg

 

Ingen kan si at du skal ta abort. Ønsker du å beholde, så beholder du. Og han får stå for sine handlinger.

 

Og til ei over her: Hvem venter flere mnd før sex med ny kjæreste? haha!

[Anonym bruker]

Oi... Føler med deg! Har selv opplevd noe lignende for mange år siden, men unngikk heldigvis å bli gravid.

 

Tenk deg nøye om før du tar abort, og tenk da på deg selv og på barnet - ikke på denne egoistiske mannen!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hva slags livssituasjon er du i selv? har du barn fra før av?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal hun ikke forvente at han stiller opp med penger?

Det krever NAV inn for henne fra han så han slipper ikke unna den uansett hva han vil.

[Anonym bruker]

Blås i hva han tenker! Ville jeg sagt i denne situasjonen. Han har vært utro og det er ikke din skyld! Hva familien hans måtte mene om dette, er saken uvedkommende.

Du må bestemme deg for hva du vil. Ønsker du å beholde barnet? Jeg antar at du må regne med å klare det meste selv, ev med støtte fra din familie. Sett deg ned og finn alle fordeler ulemper. Vurder hva du trenger av hjelp. Ta opp dette med familien din og foreta et valg på grunnlag av det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvordan har du klart å bli gravid da? Har dere slurvet med prevensjon, eller er det er skikkelig uhell?

For meg er det i alle fall ikke naturlig at man tar sjansen på å bli gravid/ få barn med en person man bare har holdt på med i noen uker, og som man heller ikke bor sammen med.

 

At han har lurt deg til å innlede en romanse tyder jo på at han ikke er til å stole på. Han var jo nødt til å fortelle deg om kona, du kunne jo ikke ligge der i sengen deres Når hun kom hjem..

 

Personlig så ville ikke jeg hatt barn med denne mannen, men det er du som tar beslutningen om hva slags liv du og barnet ønsker. Du blir i så fall helt nødt til å forholde deg til han i MINST 18 år fremover.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg personlig hadde aldri klart en abort, uavhengig av hvem faren var.

Du skal da ikke ta hensyn til han og hans famile? Det er hans ansvar, noe han skulle tenkt på langt tidligere.

 

Nei, jeg hadde beholdt og kost meg barnet når det kom.

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Jeg har ikke lest svarene, men jeg vil bare kommentere litt.

 

Jo, han har lurt deg ang sivilstatusen sin, noe jeg syns er bedritent både ovenfor deg og kona. Han har allerede vist deg at han er i stand til å være utro, så dette er ikke en mann jeg hadde turt å satse på uansett. At han brøt med deg er et tegn på at han ønsker å bli hos kona, ellers hadde du vært hans fri-pass ut av ekteskapet. Men du hadde et valg etter du fant ut om kona, så utover det så kan du ikke føle deg lurt mer. Du KUNNE (og SKULLE) ha gått da du fikk vite om henne.

 

Men begge har et felles ansvar når det gjelder prevensjon. Hvordan tror du et barn vil passe inn i denne situasjonen? Kommer du til å bli 100% alene, kommer han til å ta ansvar eller ta helt avstand? Hva skjer i forhold til kona? Hva med barnets halvsøsken, vil barnet ha kontakt med dem? Og er dette virkelig mannen du ønsker som far til barnet ditt? Husk at du alltid kommer til å ha et bånd til denne mannen pga barnet, og i konas øyne vil barnet ditt alltid være en påminnelse om mannens svik. Og ikke mange kvinner klarer å ønske "et slikt" barn velkommen i familien. Spørsmålene og hensynene er mange, og du må nesten gå noen runder med deg selv. Ikke tenk at så lenge du har følelser for mannen så ønsker du hans barn, men tenk på at denne mannen kommer til å forsvinne ut av livet ditt som partner. Vil du da være bundet til han for alltid, eller kommer du til å ønske å gå videre og legge han bak deg? Tenk deg NØYE om. Tenk med hodet og ikke hjertet. Husk at barnet også skal vokse opp med konsekvensene (om du velger å beholde).

 

Og bare en ting til, du spør hvor mye man skal vite om sin partner? vel, DETTE burde du visst. Dette er bare et tegn på at du ikke kjenner han særlig godt, du vet egentlig ingenting om han.

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Mener du virkelig at hensyn til han og hans familie går foran det ufødte barnets liv?

Er det så lett å bare ta det vekk så er problemet løst?

[Anonym bruker]

Behold barnet. Men tenk deg nøye om før du involverer mannen.

Var dette en førstegangsaffære eller har han vært utro før?

 

Dersom han ikke har det, ikke ødelegg en hel familie med å fortelle dem om barnet. La han ta det valget.

 

Du trenger ikke oppgi hvem som et faren noe sted.

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Nei, det er overhodet ikke det jeg mener. Jeg mener hun må ta med i betraktningen at det er et barn som kommer til verden som skal måtte leve med konsekvensene her. Mannen må stå til ansvar for sine egne handlinger, selvfølgelig må han det! Og skulle det komme et barn som resultat av utroskapen så må det bli fars problem. MEN det er også mulig å tenke med fornuften og ikke bare med hjertet. HI må faktisk skjønne at det jeg har nevnt kan bli en problemstilling. Hun kan ikke forvente at dette barnet blir tatt i mot av faren og kona med åpne armer, muligheten for at barnet vil bli avvist er faktisk til stede. Og DET må hun tenke på. Om hun mener hun og barnet klarer seg fint alene og barnet ikke trenger faren og søsknene sine, så for all del, kjør på. Men som sagt, det er barnet som eventuelt skal vokse opp og føle seg avvist av sin egen far. Det er ikke bare å sette et barn til verden, man må faktisk tenke over hva slags liv barnet skal få også, derfor ønsket jeg bare å fortelle henne visse ting hun bør ta med i vurderingen.. Men dette er HIs valg, og ønsker hun å beholde så selvfølgelig gjør hun det. Jeg er ikke for å bruke abort som prevensjonsmiddel, og etter jeg så ul av vesla mi i uke 11, så kommer jeg ALDRI til å gjennomføre en abort selv. Men hi sier hun var litt usikker, og jeg ba henne bare tenke over alternativene og hvordan ting KAN bli for barnet i oppveksten.

 

Jeg snakker av erfaring, datteren min har en storesøster hun ikke har visst om, og som hun og faren nettopp har fått kontakt med. Jeg har god kontakt med denne jenta i dag, men jeg vet også hvordan hennes far ( min eks) har hatt det. Dette har vært vondt for alle, men værst for 16 åringen som har vokst opp uten faren. Det er eksen min som har vært dusten i denne situasjonen, men det er jenta som fikk lide i oppveksten pga hans dumme valg. Og søstrene har mistet verdifull tid sammen. Og moren hennes maser på meg for å overtale faren hennes til å gi henne eget rom hos han og at hun skal være der mer, ennå faren og jeg gikk fra hverandre for 7 år siden! Derfor mener jeg hi må tenke seg godt om, slik at hun er forberedt på at denne mannen kanskje ikke tar det valget hi ønsker, og at hun og barnet kan risikere å bli helt alene. Derfor ber jeg henne se om hun mener det er verdt det!

 

[Anonym bruker]

"Men som sagt, det er barnet som eventuelt skal vokse opp og føle seg avvist av sin egen far."

 

Dette er selvfølgelig sant, likevel er det i dag helt greit å få barn uten fedre (ved sæddonor for eksempel).

 

En uønsket graviditet fører til mye smerte for alle parter.

[Anonym bruker]

Jeg vil jo tro at det er verre for et barn å vokse opp og vite at det er uønsket av sin egen far og hans familie enn å vite at mor har benyttet seg av en anonym sæddonor og rett og slett ikke vet hvem far er. Da er det jo opplagt at far ikke vet om barnet. Tror det er lettere for et barn å akseptere.

 

[Anonym bruker]

Tenker ikke på et "vanlig" barnebidrag, tenker på alt det andre som fedrene ofte bidrar med av klær, utstyr o.l.

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Kjip situasjon du er havnet i. Men du er nok ikke det første sidespranget denne mannen har hatt og sikkert ikke det siste. Det er han som må ta ansvaret for sin families lykke, ikke du. Så jeg ville tenkt mer på det kommende barnet og din situasjon og latt det avgjøre om du valgte å beholde eller ikke. Men hvis du tenker innerst inne at du ønsker å beholde, så ikke la noe komme i veien for det. Ting ordner seg etter hvert uansett hva du velger.

 

Jeg ville først og fremst snakket med bf. Jeg ville fortalt at du har bestemt deg for å beholde og hørt hva han hadde å si da. Er han villig til å stille opp for barnet sitt? Er han villig til å fortelle dette til kona si? Hvordan ser han for seg at dette skal gå i fremtiden? Barna hans vil jo få et søsken. Foreldrene hans vil få et barnebarn.

 

Jeg ville tenkt godt gjennom den situasjonen du havner i. Takler du at han får samvær med barnet deres og har det hjemme med kona og ungene? Takler du at han kanskje ikke ønsker noe kontakt med barnet sitt, noe som fører til at du må stå for svarene og trøsten når barnet begynner å spørre etter pappa osv? Hvis du ikke har barn fra før, men kanskje vil ha (fler) etter hvert, så vil nok den mannen som kommer inn i livet ditt etter hvert fungere som en farsfigur for ditt barn også. Det gjør kanskje situasjonen lettere på sikt?

 

Jeg vil advare deg mot å ta abort for å skåne hans familie og/eller han. Hva du velger å gjøre og konsekvensene av det er kun du som kan stå for. Og hvis du gjør et godt vurdert valg med riktig fokus vil du klare deg uansett hva det måtte bli.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Skjønner godt du føler deg i en fæl situasjon. Han har jo ikke vært ærlig mot deg i det hele tatt. Jeg skjønner at denne graviditeten kan by på masse, og jeg tenker at det er du som må ta det fulle og hele valget for om du beholder barnet eller tar abort.

 

Jeg har en kompis som er et resultat av et slikt forhold. Har aldri hatt noe kontakt med sin biologiske far, men har funnet ut selv hvem han er, og søkt opp og funnet søsken. Tror hans mor har vært veldig tilbakeholden med informasjon. Dette har resultert i at han sliter med å prate om situasjonen. Men det betyr ikke at han ikke verdsetter det livet hans mor har gitt han. Jeg tror uansett et hvert barn/voksen vil ha et savn etter det som ikke har vært der. Han har dessuten vokst opp med en stefar, så slik sett har han fått dekket de farsbehovene som måtte ha dukket opp, er nok mer det følelsesmessige som å kjenne sitt biologiske opphav.

 

Du må uansett ikke velge vekk noe for en mann skyld, dette er noe som er et resultat av noe du har innledet, og et ansvar du bærer akkurat nå. Han må ta ansvaret for sin del, og velge om han blir en pappa på papir, en pappa som er involvert, eller en ukjent.