hvorfor må det være så vanskeligt?

[Anonym bruker]

jeg og min samboer venter vårt første felles barn i oktober. begge har barn fra tidligere forhold. har sletet mye i forholdet siden jeg ble gravid. det største problemet er vell alkoholen. han drikker hver helg han ikke jobber. og har vært ute hver helg vi har hatt barnefri. pluss at det hender at han drikker midt i ukene når han har fri. men seff ikke hver dag. vi har diskutert denne alkoholen opp og i mente. og han har lovet og slutte og holde seg til en øl og to. isteden sniker han seg ned i kjelleren eller ut i garsjen og drikker. og kommer full tilbake. om barna er hjemme eller ikke. orker det rett og slett ikke lenger. sitter her anagligvis full av hormoner. og overreagerer? men klarer det rett og slett ikke lenger. stoler ikke på han lenger...

må sies det at graviditeten ikke var planlagt. hadde planer om og være forlovet eller gift i et godt og trygt forhold først. føler meg ikke elsket lenger. han virker veldigt avisende ganske ofte i det siste. jobber mye overtid og har heller lyst og tilbringe frihelgene ute på byn med kompiser enn me meg. har håpt at han skulle fri nå når jeg var gravid. men det har han ikke gjort. han fridde til exen så fort hun ble gravid. og snakker mye om henne enda. og får frem at feiler jeg begår gjore ikke hun osv.. føler meg rett og slett bare som en resereve løsning.. og at han hele tiden sammenligner oss.

uff er så vanskeligt! elsker typen min utroligt høyt. og håper at allt skal fungere og at det bare er hormonene som gjør slik at jeg overeragerer. vet rett og slett ikke. kansje vi bare ikke passer i lag heller? ble bare rot dette her. men håper på noen synspunkt fra dere andre...

[Smurfemamma *1rosa+2blå*]

Du overreagerer overhodet ikke! Når man må snike seg ned i kjelleren og ut i garasjen for å drikke, da har man et alkoholproblem..! For din egen del bør du kreve at han får behandling, hvis du skal fortsette i forholdet. Min stefar hadde et slikt drikkemønster som du beskriver, og jeg ber deg.. ikke utsett barna dine for et liv med alkoholisme!! Jobb med din egen selvtillit, og se at du fortjener noen som setter deg først, hvor det ikke er rom for tvil på hans dedikasjon til deg.

 

Håper du treffer valget som er best for deg i det lange løp!

 

(Det var mine umiddelbare tanker omkring det du skriver)