skar meg opp.. med vilje..

[Anonym bruker]

 

 

Har aldri drevet med selvskading før, men jeg var så deppa, frustrert, lei meg, sint og alle følelser på engang. At jeg gikk på badet, fant fram og ødela et barberblad og begynte å skjære. Det var ikke vondt, svei litt bare.. Etterpå tok jeg på plaster, og har ikke sagt det til noen (2 dager siden)

 

Skammer meg, og føler det er min hemmelighet, men samtidig så tenker jeg at det er noe jeg godt kan tenke meg å gjøre igjen.. bortsett fra at jeg ikke vil ha arr, da jeg er bryr meg veldig om hvordan jeg ser ut, utenpå....

 

*Lufter bare litt*

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også sånn, da jeg var 17. Og har flere arr, uansett hvor rolig du prøver å gjøre det, kan det bli arr.. og det er ikke noe å skryte av nå på sommeren om man går uten genser og bukse..

[Anonym bruker]

Går det ikke an å gjøre noe som ikke lager arr, som for eksempel å gå rundt med en stein i skoen konstant?

Eller gå rundt med et stramt korsett?

[Anonym bruker]

Hahahaha... 13:47

 

Morsomt, men nei trur ikke det funker på samme måten! Hahaha.....

[Anonym bruker]

Du skjønte vel hva jeg mente.. ?

[Anonym bruker]

Vet hvordan du føler det hi. Det er en supereffektiv metode, og funker bedre enn det som fins av terapi og medikament. MEN, effekten er kortvarig - det kjenner du vel på selv - siden du allerede har lyst til å gjøre det igjen. Det er avhengighetsdannende, og man blir "tolerant", dvs. at om du fortsetter ned denne veien vil du oppleve at du må gjøre det igjen og igjen, og for hver gang du gjør det blir det verre å slutte, det går kortere tid mellom hver gang, og du vil få behov for å skade deg selv mer alvorlig for hver gang... du er fortsatt der at du kan stoppe... om du tar valget å gjøre det igjen, er det ikke lenge før du mister all kontroll.

[Anonym bruker]

Vil du ikke ha arr så lar du være!

Jeg drev med dette over en periode på 6 år og har arr av både dype og ganske forsiktige kutt.

syns det hjalp mens jeg holdt på, og prøver å ikke la arrene plage meg men folk stirrer når de ser arr for de vet hva man har gjort å lurer på hvorfor!

Jeg begynte å kutte meg en gang, så en gang til å sånn fortsatte det. For det er som hun over her sier, man blir avhengi!! Nå fem år etter at jeg sluttet å kutte meg har jeg arr på den ene underarmen, overarmen, begge legger å lår og noen få på magen!

Skulle ønske jeg ikke hadde gjort det, men nå er det ikke noe jeg får gjort noe med!

[Anonym bruker]

Typen min gjorde det slutt med meg. Jeg hadde vært på fest.

Skar opp underarmen langsgående med en dybde på 1,5cm og 10 cm langt.

Sydde ikke fordi det var så flaut.

Nå 10 år etter spør folk om jeg har prøvd å ta selvmord. Arret ser helt jævlig ut.

Men etter det hadde jeg ikke kjærlighetssorg. Sorgen grodde med såret.

Det var så vondt i armen at jeg ikke klarte å kjenne på den psykiske smerten.

Man skulle nesten tro jeg var ustabil, men jeg er vanligvis en rolig person. Det bare klikket så mye for meg akkurat da.

[Anonym bruker]

Vet lite om selvskadingens effekt, men forstår at den føles sterk der og da.

 

Jeg vil bare si at jeg har mange arr på kroppen etter sår(en sykdom, ikke kviser), og skulle så gjerne vært dem foruten. Jeg har ikke gjort noe selv for at det skulle bli slik. Arr er ikke gøy.