Anonym bruker Skrevet 30. juni 2011 #1 Del Skrevet 30. juni 2011 Jeg angrer nå på at jeg var så negativ i samtale med min mamma for liten stund siden. Jeg har det for vane å være ekstremt negativ hver eneste gang vi er sammen, det er ikke så mye negativitet når jeg er sammen med andre. Det er så innmari slitsomt å være så sabla negativ, men skjønner ikke hvordan det alltid er slik når jeg treffer på akkurat henne. Er det lett for at det blir sånn med mor og datter? Jeg trenger noe gode råd til hvordan jeg kan snu dette. Jeg blir så utrolig sliten av det og angrer sånn etterpå, hvorfor fortsetter dette negative? Det hører også med at jeg går på antidepressiva. Er det noen som er flinke på å tenke igjennom ting før en eventuelt sier det eller ikke? Hvordan få roen til å gjøre det? Jeg er så super stressa, klarer ikke å spise opp maten (å bruke lang tid på å nyte den) og klarer omtrent ikke å sitte stille lenge, flytter på bein og armer flere ganger. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå