Har du gått fra barnefar, vurderer du å gjøre det? Hva var/er grunnene og har du prøvd/kommer til å prøve parterapi først?

[Anonym bruker]

Masse spørsmål på en gang dette.

 

Setter pris på mange svar!

[Anonym bruker]

Han slo. Prøvde vel med halvhjertet forsøk på terapi, men han endret ingenting. Det var bare jeg som endret meg, og dermed lærte hvordan jeg skulle takle ting i de eisodene hvor han slo. Det var kun i fylla han gjorde det, så jeg bare holdt meg unna, eller lot være å gå på festen.

 

Dette funker jo ikke i lengden, for en må være to for å få ting til å fungere.

[Anonym bruker]

Vurderer det med jevne mellomrom.Han er alkoholiker. Det er satt klare grenser for hvor mye han får lov til å drikke,bryter han dette må jeg flytte for å beskytte barna.

Han ønsker ikke parterapi for han mener at han ikke har ett problem,

[Anonym bruker]

han var voldelig mot meg og begynte også med vårt barn. da dro jeg fra han. parterapi var det ikke snakk om. jeg ønsket ikke prøve videre med en slik "mann"

[Anonym bruker]

Han truet meg, og jeg sendte han på hau og ræv ut.

 

Ingen terapi her eller noen samtaler, jeg nekter og ha noe med han og gjøre. Fant ut at han prøver og få noen til å informere han når ungen kommer, og mistanken om at han vil oppsøke oss ble større. Politiet ble kontaktet til slutt.... *gøy.................*

[Anonym bruker]

Hmm alle som har skrevet her har jo SKIKKELIGE grunner !!

Vel jeg gjorde det slutt med barnefar.. var over hele forholdet og han, vi kranglet heletiden, han snakket nedtalende til meg og vi var bare ikke sunn for hverandre. Vi gikk til parterapi, uten at det hjalp noe særlig.. Fikk egentlig bare mer frem hvor lei jeg var han, hvor ulike vi er og hvor innelukket han var i seg selv og sine behov! Jeg elsket han ikke lengre!!

 

Parterapien var mest for datteren våres skyld.. for å ha prøvd alt! Men nå skjønner jeg ikke hva jeg har tenkt på, som har vært sammen med han i det heletatt.. Jeg synes at uansett, med unge eller ikke... følg hjertet!

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg gikk fra barnefar. Han er psykopat, han slo meg, han var sykelig sjalu og "sperret meg inne" (i den grad at han psyket meg ned slik at jeg aldri dro noe sted). På slutten gjorde vi ikke annet enn å krangle. Angrer på at jegikke anmeldte han for vold...

 

Dessuten var han sykelig opptatt av kvinneundertøy, ha dette på når vi hadde sex, ha på mine smykker, ha en dildo i rompa osv osv. Jada, jeg er for at alle har hver sin greie, men det funker ikke når det bare er den ene som liker det.. Hvis jeg dro på fest sendte han meg mms med bilde av seg selv iført mitt undertøy og mine smykker, og ymtet om at jeg skulle komme hjem tidlig for å ha sex......

 

Nei, vi prøvde ikke parterapi. Jeg fant mannen med stor M på nett i denne tiden, og vi er idag lykkelig gift og har fått barn sammen. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg forlot xn min...