Begynner jeg å bli utbrent?

[Anonym bruker]

Føler meg bare fullstendig utkjørt... Har to barn, hvorav den ene fremdeles våkner mange ganger hver natt (nærmer seg to år). Selv om det noen ganger bare er å gi henne smokken, må jeg jo stå opp og slier med å sovne igjen. Blir liggende å tenke på alt jeg skulle ha gjort osv.

 

Dette gjør at jeg aldri får noen sammenhengende søvn (i det siste har det vært helt ille, eldste har også våknet en del, så har de våknet annenhvergang). Vi bytter på å stå opp, men jeg sover mye lettere enn mannen så det blir oftest til at jeg går inn (jeg våkner uansett hvis barna våkner så må jeg da enten ligge å vente til mannen våkner eller vekke han...)

 

Jeg har blitt fryktelig tynn, er så sliten at jeg er kvalm når jeg står opp, så orker ikke frokost, spiser en ok lunsj, men middagen er det to slitne barn etter barnehagen som vil ha mamma mamma mamma så det blir begrenset hvor mye middag jeg får i meg (egentlig mest fordi jeg da er på en nedtur igjen etter lite søvn og mister matlysten).

 

Har gjort en del dumme feil på jobb i det siste også, som jeg ellers aldri ville gjort..

 

Er også veldig lite sosial.. har ingen venner med barn, og føler de gamle vennene mine liksom ikke regner med meg lenger når de planlegger ting... (også orker jeg ikke ta initiativ selv..)

 

Er det noen har vært utbrente som kan forklare hvordan det startet? Eller er jeg bare veldig veldig sliten og feil på jobb og ned i vekt er naturlig pga dette?

[Anonym bruker]

Du bør komme deg til legen! Evt også ta med ungen på straks 2 år til legen, for i den alderen så bør de sove natta igjennom.

 

Hvis du ikke får sove pga stressede tanker, er det kanskje lurt å roe ned ja.

 

Du har sommerferie snart? Kanskje du skal avtale barnepass med noen i familien? Få sovet ut, gjort unna det som stresser deg, hvilt litt og sluppet unna mamma mamma for en stund.

 

Utbrent er en slags depresjon. Hvis du kan beskrive deg selv som en bil som kjører med håndbrekket på, da er det kanskje utbrenthet. Ta tak i det før det går for langt, hvis ikke så kan restitusjonen bli mye lengre! Du kan høre med legen om det er fornuftig med sykemelding, og så kan du spre ferien din utover høsten og jobbe redusert en periode.

 

Er ikke om å gjøre å være så perfekt vet du. I enkelte faser i livet har man nok med å overleve. Det er ikke uten grunn at de kaller det "de harde 30-åra" når alt skal skje (unger, pusse opp hus, masse utgifter, gjeld, karriere osv)

 

Prøv også å skrubbe litt på kravene? Gå ned i stilling? Ikke noe liv å ha det sånn som du har det nå.. KLEM!

[Anonym bruker]

Du bør komme deg til legen for å utelukke at det er noe fysisk galt, f.eks med stoffskiftet, B-vitminmangel e.l.

Når det er ute av verden må du rett og slett ta tak i livet ditt, vi velger selv hvordan vi vil leve det og den måten du lever på nå vil kjøre deg rett i kjelleren.

 

Jeg var i samme situasjon for 2 år siden, og det var en møysommelig prosess å forandre på ting, men vi tok jobben og det har blitt så mye bedre.

 

Kan godt hende en sykemelding kan få deg litt på bena, men det er jo ingen varig løsning, den dagen du er tilbake i full jobb vil ting bli helt likt igjen.

 

Jeg så det sånn at jeg brukte opp all energien min på det jeg MÅTTE gjøre, jobb, husarbeid, handling, kjøring til fotballtreninger osv, også ble det ingen energi igjen til morsomme ting. Jeg la meg rett etter ungene om kvelden, var helt usosial, orket ikke bli med på noenting egentlig.

 

Jeg sa opp jobben min (jobbet minst 130% i en lederstilling) og tok en 80% stilling uten særlig ansvar, også frigjorde vi litt tid til meg her hjemme. Minst en gang i uken bør en komme seg ut av huset og gjøre ting som GIR energi, ting du gleder deg til, som får deg til å smile og ha det bra. Om det er trening, vennebesøk, shopping eller en rusletur i skogen må du finne ut av selv. Jeg begynte også å skrive detaljerte lister over hva som skulle gjøres kommende uke, ved å ha en huskeliste hver morgen over hva som skal gjøres den dagen slipper du mye kaos i hodet og stress, du følger bare listen. Tar litt tid på søndag ettermiddag å lage, men virkelig verdt det.

 

Vi lever bare en gang, og vi kan ikke tillate at livet bare raser forbi oss uten at vi får være med (det var sånn det føltes for meg ihvertfall), vi må lage rom for å ha det morro. Det eneste som gir oss energi og overskudd er tingene vi gleder oss over å gjøre. Finn rom for å kose deg med ungene, når de er slitne etter barnehagen og henger i buksebeina dine så senk kravene litt. Lag middager på søndagene eller dagen før, så er det bare å varme opp etter arbeidsdagen. Kanskje du til og med skal være så gal at du kjøper en benk til kjøkkenbordet, da kan du sitte med en unge i hver armkrok og spise middag ...

 

Lykke til med opprydningen i livet ditt, men du må ta den nå, ellers risikerer du en skikkelig depresjon.