Dere som har en "perfekt" kropp

[Anonym bruker]

Da tenker jeg ikke at man nødvendigvis ser ut som en fotomodell som er helt lytefri, men har en figur som er slank, relativt stram og veldreid selv om den kanskje har et par strekkmerker og bitte litt slappere hud her og der etter barnefødsler og gjerne får en del komplimenter for den og misunnelige blikk fra andre mødre. Gjør dere noe for å ha en slik figur, eller er dere bare heldig rent genetisk? Og hvor gammel er dere?

[Anonym bruker]

Jeg trener og spiser sunnt. Er 33 år, og jeg ser nok bedre ut nå enn da jeg var 22..

Jeg har ikke en perfekt kropp, altså.. Ikke pr modell-definisjon. Og jeg har det du nevner: slapp hud på magen, pupper preget av amming o.l.. Men den er perfekt for meg;-) Sunn og sprek

[Anonym bruker]

Kan jo svare selv også. Jeg er 30 år og er heldig nok til å ha naturlig timeglassfigur, men for at den skal komme fram må jeg trene en god del og spise måteholdent. Grunnen til at jeg spør er at det later til at mange tror jeg bare er heldig, og ikke tenker over at det kanskje krever en del å se slik i min alder og etter fødsler. Men kanskje det er mest vanlig å faktisk være heldig?

[Anonym bruker]

Man kan hvertfall ikke ligge på soaen og håpe på mirakler.. he he.. hvertfall ikke etter fyllte 30 år..

 

[Anonym bruker]

Nei, det er det jeg også tenker, så derfor blir jeg så forundret når noen kommer med kommentarer om hvor heldig jeg er. Ja, jeg er kanskje heldig som har timeglassfigur som utgangspunkt, men jeg jobber jammen hardt for å se bra ut. Og trengt tatt er det ikke derfor jeg trener heller, men for å være i form og få energi. Det betyr dog ikke at ikke nyter det estetiske resultatet av det.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har en forholdsvis slank figur (60kg - 165 høy), men har vel en typisk 50-talls kropp (store pupper, markert midje, "fødehofter"). Den er langt fra "modell-perfekt", men jeg liker den. Og så hjelper det å ha en mann som stadig gir meg komplimenter for den Jeg har i mange år hatt et meget anstrengt forhold til kroppen min, og har ikke alltid vært like snill mot den, men etter at jeg fikk barn har jeg fått et mer avslappet forhold til det å ha former.

Jeg spiser for det meste sunt, men er ingen fanatiker. Lager gjerne mat fra bunnen, med "rene" råvarer. Jeg passer på å spise jevnlig, og holder meg til små porsjoner. Trener ikke bevisst (f.eks på treningsstudio), men går gjerne lange turer med hunden. Har vokst opp i en familie hvor alle er slanke, og i tillegg er bevisste på hvordan man skal holde seg nogenlunde slanke, så for min del er det vel en blanding av arv og miljø. Jeg er da 30 år, så jeg skjønner jo at jeg nok med tiden må trene mye mer for å beholde den figuren jeg har nå.

[Anonym bruker]

Samme med meg. Fått mange spydige kommentarer av venninner som også har fått barn om at jeg må jo spise, og at grunnen til at jeg ikke hadde nok melk var pga at jeg slanket meg, noe som er bare tull.

Jeg er 27 år og er naturlig slank. Og noe av grunnen er nok at jeg ikke stapper i meg sjokolade og kake dagen lang, og prøver å bevege meg litt i løpet av dagen. Og ja, jeg spiser bra med mat, men nei, jeg spiser ikke mye usunt i hverdagen. Dette er noe jeg velger fordi jeg ikke trives med for mye på kroppen, eller følelsen man får av og kun spise junk. Men er heldig fra naturens side jeg og. Det eneste som viser at jeg har vært gravid er ørlite mer slapp magehud. Men det sees kun av det "trente" øye

[Anonym bruker]

Du er hvertfall heldig som har energi og motivasjon og fornuft nok til å prioritere en sunn kropp:-) Er nok der det stopper opp for mange. Men litt urettferdig at mange tror det kommer av seg selv. Uansett spiller det jo ingen rolle, så lenge du selv er fornøyd..:-)

Jeg er slank og jeg får hele tiden kommetnarer på at jeg er aaaaalt for tynn, nå må jeg spise, den maten trenger du, nå må du få i deg nok, så bra at du spiser, du som er så tynn osv osv osv..Jeg blir bare sur av det! jeg er sunn og frisk, jeg trener mye og spiser fornuftig. Jeg er ikke alt for tynn, jeg er helt fin!

Jeg synes at det er frekt å kommentere andre på en slik måte. De som har noen kilo for mye får aldri høre at nå må du stoppe å spise, du er aaaalt for tjukk, nå må du bregrens deg, nå må du begynne å trene, du ser ikke ut. o.l. på samme måte som jeg blir kommenert, gransket og trakasert..

[Anonym bruker]

Mange er heldig, naturlig, men når man kommer opp i 30+ tror jeg mange faktisk jobber en del med det. Eller, de FØLER ikke at de gjør noe spesielt for det, men det trenes flere gnger i uka og har et sundt og regelmessig kosthold hovr utskeielser er lov men ikke dagligdags....

 

Tror de som ser bra ut og faktisk ikke gjør noe for det som er oppe i 30+ kanskje er de som var "for tynne" som tenåringer? SOmf får litt ekstra med årene, på"riktig steder"??? Eller? Mulig jeg tar feil der altså)

 

Jeg har mange venner mellom 30 og 40, med et eller flere barn og alle ser da "perfekt" ut..Altså, man SER de har hatt barn, men mange ser bedre ut enn 15-30 åringer! Men vi trener en del og spiser sånn normalt sundt. Ingen er lavkarbo- eller herbalifefolk, bare vanlig kosthold. Regelmessig og vi koser oss når det passer seg, men ikke for ofte, selvsagt.

 

Mange sier vi er heldige, at man bare "er" sånn...Men når man trener 4-7 gang i uka, skeier ut kun fredag og lørdag (kun på kvelden etter dagens reglemessige måltid er inntatt) eller ved spesielle anledninger, så kan man vel ikke si at man bare "er sånn"??? VI GJØR jo noe for det, og vi "ofrer" vinglasset til "Frustrerte Fruer", man drikker vann i stedet for brus på spareforenigna og takker nei til desserten,- bare sånn som eksempel. Velger svart kaffe, fremfor kaffe latte 9 av 10 ganger man drikker kaffe osv osv.....Det kommer ikke "gratis", samtidig er det ikke slik at (nå snakker jeg for meg selv) jeg føler jeg ofrer noe...VIsst stopper jeg meg selv i gang med og ta litt potetgull i skapet nå og da, eller føler meg "tom" når jeg står over desserten på spareforeninga, men det er verdt det, og ikke noe problem eller "Offer" egentlig... Og jo flere slike "offer" man gjør, jo mindre føler man at man "ofrer", det blir en del av en livsstil. Men og si at jeg ser bedre ut som 33-åring enn som 20 åring skyldes gode gener og flaks, DET vil jeg ikke ha på meg:o) Jeg GJØR noe for det..

[Anonym bruker]

Du beskriver akkurat det jeg mener og tenker, for det er helt sånn jeg også både føler det og opplever andres reaksjoner. Samtidig føler jeg det er frekt eller litt innbilsk å svare tilbake at "nei, jeg er ikke heldig, jeg jobber faktisk en del for å se slank og fin ut". Som en direkte retur om at "det gjør tydeligvis ikke du siden du kommenterer meg på den måten du gjør.", bare at man ikke sier det det, men det blir liksom litt underforstått. Æsj nei, jeg vet ikke jeg. Hva svarer dere når noen sier at dere er heldige? Nå forsøker jeg bare å bytte tema, evt svarer takk mens jeg irriterer meg litt inni meg over at de bruker ordet heldig.

 

HI

[Anonym bruker]

nn 1030 igjen:

 

Hva skal man si da? For hvis man sier man trener eller spiser sundt så er det "så enkelt for meg som liker det".....SÅ det blir galt uansett,

 

Må vel si at "Lyset" så jeg da jeg begynte og trene for helsa sin del og spise sundt for å føle meg best mulig. jeg merker jo at lørdager og søndager, etter en del snop og kanskej vin kvelden før, IKKE er optimalt for kroppen. Det er tyngre og trene, man er litt trettere og ting gå litt tregere..Trener ikke med mål om å få ned vekt eller cm her og der..Har lenge hatt mål om å greier og jogge så lenge som mulig. Nå jogger jeg lett i 2 timer. I fjor begynte jeg og legge inn styrke i overarmer som mål! I år har jeg faktisk litt armmuskler og vise til..Har ALDRI hatt det:o) Morsomt. Og nå så har jeg begynt med MYE kortere joggeturer, fra og jogge minimum 1mil opp mot 2 mil og bruke 1 til 2 t på det, prøver jeg og LØPE 6-10 km på kortest mulig tid. Tar rett og slett tida på meg selv under veis og prøver og presse meg. Og merket bedring raskt..Men nok om det.....Er man noenlunde slank og sammen med mer lubne, MISFORNØYD lubne vel og merke, så blir man sett på som heldig okke som.....Ikke noe og si om det. Må vel bare jatte med og si takk,- som du gjør, og la de leve i troen på at de selv ser ut som de gjør pga "Uheldige gener":.....) Så få vi andre kose oss på joggeturene våre og si nei takk til melk i kaffen og dessert, fordi vi fortjener det )