Har skrevet et innlegg om dette før. Min søster og hennes samboere som alltid skal kommentere hvordan jeg gjør ting. Hvordan si fra?

[Anonym bruker]

Det blir bare verre og verre. Samboeren min orker ikke å ha de på besøk lenger, i hvert fall ikke ofte. Vi må hele tiden forsvare ting vi gjør, hvorfor vi gjør det.

Kort oppsummert-De er 23 (søster) og 27 og jobber som assistenter i barnehage, ingen utdanning, men er selvutnevnte verdensmestere i barneoppdragelse.

I går var det helt feil at jeg lot ettåringen leke etter hun hadde spist opp middagen sin. Hun blir veldig utålmodig når hun er ferdig å spise, da lar jeg hun heller leke enn å tvinge henne til å sitte å vente til vi er ferdige. Hun er jo bare 16 mnd, er litt annet når de er større. Det skulle de ALDRI gjøre, her skulle barnet sitte til ALLE var ferdige også ble de sittende å prate seg i mellom om dette. Høyt, så vi hørte godt hva de sa.

Har også fått høre denne uken:

-Gråter hun virkelig alltid på kvelden når hun skal legge seg? Er det ikke bare å gå å si at det er natt? (søster har vært med å legge barnet mange ganger og vet godt at hun bare gråter når hun er overtrøtt)

-Hvorfor lar du henne ikke gå ned trappen selv/hvorfor må du følge etter å passe på hele tiden? (Har en jente som går rett frem uten å se seg for)

-Ga yoghurt (naturelle med usukret syltetøy) da hun ikke var helt i slaget når hun ikke ville ha kveldsmat og det var det dummeste man gjorde. Da var "det gjort" og de satt og snakket igjen om dette sammen høyt foran oss. At det var sånn det startet osv.

-Hvorfor har du vogna feil vei?

-Hvorfor tar du henne opp når hun gråter, det er det dummeste du gjør!

-Hvorfor har hun på seg genser?

-Hvorfor sitter hun på teppe i vogna?

-Hvorfor lar dere ikke henne stå når dere skifter bleie?

-Hvorfor hvorfor hvorfor

Jeg blir gal og er veldig konfliktsky så vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Eller skal jeg bare la det gå? Det er så slitsomt å måtte forklare hver minste ting, man skulle tro at når man jobber i barnehage at man vet at alle barn er forskjellige!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde sagt til henne at hvordan du og mannen oppdrar datteren strengt tatt ikke er hennes og hennes kjæreste sitt problem. Men du kan jo spørre henne hvordan hun hadde følt det om det hadde vært hennes barn og at andre drev og blandet seg oppi hvordan de oppdrog barnet.

 

Si også til henne at mye av de hun klager på er tips fra helsestasjonen og at hun som vikar i en bhg neppe er ekspert på barn. Og at dersom du og din mann trenger hennes tips så spør dere.

[Anonym bruker]

Jeg hadde svart helt konsekvent: "fordi JEG/VI synes det er best!" Ikke går inn i diskusjon, her er det kun du og din mann som har noe å si.