Inspirert: er det mulig å treffe den rette, men at det bare er den ene som føler det?

[Anonym bruker]

Jeg møtte en fyr for en mndes tid siden. Var ute på byen og skulle ut å ta meg en røyk. Jeg satte meg ved siden av en fyr pga det var der det var ledig plass, strakte ut hånden og hilste på han. Det rare var at begge endte opp med å sitte å stirre på hverandre mens vi holdt hverandre i hånden enda. Satte bare å glodde på hverandre mens vi smilte og han spurte om jeg var singel. Det var jeg ikke, men det var helt magisk og jeg spurte hvorfor i verden jeg ikke hadde truffet han noen uker tidligere da jeg faktisk var singel!

 

Tiden gikk og vi hadde ikke noen form for kontakt...før jeg traff han igjen på samme uteplass flere uker senere. Vi kom i snakk og endte opp med å sitte sammen hele kvelden og bare prate. Vi satt sammen og snakket helt til klokken var 8 på morgenen. Men vi var enig om at det bare var en sommerflørt pga han bor ikke her og jeg hadde fortsatt kjæreste da (det er slutt nå). Men han sa at jeg definitivt hadde sjarmert han og lurte på hvorfor i verden jeg ikke bor der han bor. Og flere ganger satt vi bare å så på hverandre og sa at det var så rart fordi vi ikke kjenner hverandre osv.

 

Bare syns det er spesielt å møte noen og få en slik umiddelbar kjemi! Har noen her inne en slik kjærlighetshistorie som bare virket her skjebnebasert? som på film?