Kort rapport fra meg

[cpubim]

Hei alle modne! Noen av dere kanskje husker meg - 43-åringen som har hatt et utrolig lett svangerskap. Nå kan jeg fortelle at lillegutt ble født vaginalt for litt over 2 uker siden. Til tross for mine to tidligere KS, ble han født vaginalt. Jeg klarte å komme i gang av meg selv, og endte opp med 16 timer med overkommelige rier, 4 timer aktiv fødsel, og kun de siste to (maks) var skikkelige vonde. Pga. en merkelig JM ble jeg ikke tilbudt smertelindring, så dette ble faktisk gjennomført uten lystgass engang.

 

Lillegutt fikk noen oppstartsproblemer, men vi er nå hjemme, og han spiser som en helt.

 

Så igjen må jeg konstantere at alder trenger ikke å være noen hindring til et godt svangerskap og fødsel!

[Kristin43]

Gratulerer så mye - gleder meg til jeg er ferdig:-). Har termin 3 august, men håper at fødsel kommer i gang litt før det...Kos deg med babyen:-)

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med gutten... Leste innlegget ditt og bare lurte på hvorfor du fikk føde vaginalt med 2 ks bak deg....

Jeg har hatt 2 ks og da er det ikke aktuelt å føde vaginalt...

Da blir det ks automatisk pga skuren kan revne opp pga sterke rier...

Så jeg skal ha mitt 3.ks om 13 dager....

 

 

[magica fra tryll]

Gratulerer med baby og fin fødsel:) Koooos dere i sommer!

[cpubim]

Hei Anonym!

 

Nå er det slik at regelen i Norge egentlig er 2 KS = 3 KS pga. faren du nevner. Men jeg hadde lest en del på nettet - mest i utlandet - og fikk inntrykk av at det ikke var større fare for komplikasjoner med en slik fødsel enn ved KS. Jeg har jo hatt to fine KS tidligere, men hadde et sterkt ønske om å føde vaginalt denne gangen. Og heldigvis så er jeg pasient på et av Norges beste sykehus (Rikshospitalet), så selv om de var fryktelige skeptiske, og jeg fikk tom. nei på et tidspunkt av avdelingsoverlegen, fikk jeg lov til å prøve.

 

Jeg måtte da bestå en del "prøver" - spesielt siden jeg sist hadde baby i sete, og fikk svangerskapsforgiftning. Men svangerskapet forløp seg utrolig bra, og babyen la seg tom. i det legen min omtalte som "ideell førstestilling", så det hadde vært kjedelig å ikke få prøve engang. I tillegg var det krav til fremdrift - som pleier å være 1 cm. pr time. Denne besto jeg forresten ikke. Jeg sto fast i 4 cm i 3 timer - men akkurat da JM mente vi skulle avbryte og gå for KS, gikk jeg til full åpning, og babyen var ute under en time senere.

 

Jeg tror nok det hjalp at de så at jeg forsto risikoene, og ikke hadde noen ønske om å utsette meg selv eller babyen for fare. Jeg var også klar på at jeg hørte på dem, og var villig til å avbryte hvis det ble farlig.

 

Det var også tydelig gjennom samtalene med legen min, som var en sterk støttespiller, at Norge mangler kompetanse innenfor dette området, som er den store grunnen til at man sier nei. Det sto i papirene mine fra 5 år siden at jeg hadde tynn livmorvegg, men det var ingen som kunne f.eks. svare på om den var blitt sterkere med tiden.

 

Det som ihvertfall var også tydelig var at det aldri ville være snakk om kjemisk igangsetting - nettopp pga. faren for stormrier, som da ville kunne føre til et dårlig utfall.