Dere som har hatt nynorsk - ønsker mange svar.

[Anonym bruker]

Jeg bor i en nynorsk kommune, og min sønn som nå begynner på skole MÅ ha nynorsk.

Greit nok.

Men alle bøkene hans er på bokmål. Han har ganske mange bøker som passer han de neste årene fremover. Jeg har samlet i flere år.

 

Vil det være et problem for han å lære nynorsk på skolen, men lese bokmål hjemme?

Vil han bli helt forvirret og stagnere i skriveutviklingen?

 

Vi snakker nynorsk (Rogaland) om det har noe å si.

[Anonym bruker]

Samme hva barn leser, så lenge de gjør det

 

Vi snakker og skriver nynorsk(men gidder ikke her inne;)), og barna har klart det bra, selv om alle bøker her hjemme er bokmål.

 

Om jeg skal ta meg selv - jeg også hadde det slik da jeg vokste opp, og i dag behersker jeg nynorsk og bokmål like godt

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Nå ble jeg lettet.

Vi foreldre skriver bare bokmål, mens gutten MÅ lære nynorsk. Så det blir litt vanskelig for meg å holde nynorsken hans ved like.

Ser for meg han bli helt forvirret når han skal begynne å skrive stil. Han lærer noe på skolen, mens bøkene hjemme er helt annerledes.

Men glad for å høre at man kan lære begge deler.

 

Men var det ikke litt vanskelig i oppveksten. Jeg mener å ikke blande ord som "ikke/ikkje" osv.?

 

Flere?

 

H.I.

[Anonym bruker]

Eg bur i ein kommune i Rogaland der ein skriv bokmål på skulen og har nynorsk som sidemål. Likevel vil eg påstå at eg ikkje har stressa noko med å lære båe målforma. Eg rotar nok litt viss eg tenkjer at alt skal vere 100% perfekt, men no for tida kan ein velje mykje av skrivemåta sjølv. T.d kan ein skrive hvis/viss på bokmål, mens ein berre skriv viss på nynorsk.

 

Jeg synes ikke det er noe problem å veksle, skulle så klart ønsket at jeg hadde en ordbok tilgjengelig av og til når det dukker opp vanskelige ord som høres helt på jordet ut for bokmålbrukere, men sånn er livet:p Tror nok ikke sønnnen din får noen problemer med å lære det ene eller det andre med mindre han er dyslektiker eller slår seg vrang

[Anonym bruker]

Ett flott innlegg med begge målformer:) Ordet "båe" er vel jærsk?!

Så bra at man kan lære begge målformer samtidig- uten å bli helt forvirret.

 

H.I.

[Anonym bruker]

Båe og begge er jamstilte av det eg veit

 

 

 

 

Hilsen 09.40

[Anonym bruker]

"Båe" er et ord som finnes i flere dialekter i Norge, kanskje ikke i dag da. Men før i tida. Ivar Aasen kom fra Ørsta på Sunnmøre.

 

Det har alltid vært slik at nynorskelever har lest dansknorske bøker ved siden av skolen, og i nyere tid har det jo mye på TV og mange blader med både bokmål og engelsk.

Om barna leser noen bokmålsbøker hjemme er det ikke noen katastrofe, men de bør nok passe på å lese noen nynorskbøker også.

[Anonym bruker]

Her har eg erfaring på dette området, så vil gjerne kome med innspel

 

Eg vil anbefale at han har skulebøkene på nynorsk. I alle fall norskbøkene, då dette gjer det lettare å lære. Veit ikkje kva alderstrinn han er i, men vil påstå det er lettare å lære nynorsk på denne måten.

 

Det er ikkje tvil om at dei som brukar bokmål har vanskelegare for å lære nynorsk enn omvendt. Her kan vi skulde på media og holdningar, men skal ikkje gå lenger inn på dette!

 

Såklart, er han skuleflink, så er det ikkje sikkert han får noko problem, og han vil sikkert ikkje stagnere i skriveutviklinga.

 

Om du absolutt vil ha bøkene på bokmål vil du jo sjå korleis det går iløpet av dei første åra, så går det an å evt bytte til nynorsk om det skulle oppstå problem :-)

 

PS! Eg hadde bokmål dei første åra på barneskulen, men skifta til nynorsk sidan eg blanda veldig i nynorsken. Etter eg skifta gjekk det seg bra til, og eg fekk toppkaraktar i både hovud- og sidemål på ungdom od vidaregåande trinn.

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med nynorsk som hovedmål, men den barnelitteraturen jeg leste, var stort sett på bokmål. Mor prøvde å kompensere gjennom å handle bøker fra Norsk Barneblads forlag, men jeg fant de bøkene mye kjedligere enn andre lesemuligheter.

 

Har helt fra barndommen av lest bøker på svensk og dansk ubehindret. Mine norskkarakterer var alltid i toppskiktet både i hoved- og sidemål.

 

Siden jeg valgte en karriere hvor jeg jobber med språk, var det et enkelt valg å legge om til bokmål: Mange flere jobber å velge mellom.

 

Hvis barnet er språklig sterkt, spiller det absolutt ingen rolle om man omgåes ett eller to språk i hverdagen. Hvis barnet sliter med norsk uansett, blir livet vanskelig når man til og med skal forholde seg til to varianter av det.

 

Husk at undertekster på tv og kino også etterhvert blir en viktig del av språkopplæringen. Her er det fint lite nynorsk, hvilket gir ulempe for de barna som har nynorsk som hovedmål.

 

Personlig synes jeg det er bortkastet tid at alle barn skal tvinges til å lære to språk, og at 20 prosent av alle norske barn tvinges til et språklig handikapp, men det er en helt annen diskusjon.

[Anonym bruker]

For noe tull. De aller fleste på ungdomsskoler og videregående som gjør det dårlig i sidemålet sitt er latsabber som ikke GIDDER å jobbe med faget. Har man dysleksi gjør man det like dårlig i både sidemål og hovedmål som regel, men har man toppkarakterer i hovedmål er det helt fantastisk dårlig at man ikke orker å lære seg sidemålet sitt. Sløvhet spør du meg.

[Anonym bruker]

Jeg skriver nynorsk privat og på jobb (gidder ikke her inne, da fokus blir på språk framfor innhold - jmf de som "ler seg ihjel" når de ser ordet kaffi..).

 

Har alltid lært nynorsk på skolen og snakket dialekt, men hatt barnebøker og senere ungdoms- og voksenbøker på bokmål. Ingen problemer..

[Omnipakk]

Mange betraktar hjernen som ei lita bøtte der det kun er plass til ei begrensa mengde kunnskap, og at om ein brukar tid på å lære seg ein ting; så vil det bety at anna må vike. Denne form for argumentasjon gjentek seg jo i det uendelege i diskusjonen kring hovudmål og sidemål i skulen, til dømes.

 

Eg trur guten din vil bli språksterk og mestre begge målformane godt i framtida. Situasjonen slik du skildrar det vil ikkje stagnere eller forvirre, eg trur derimot den er heldig for son din. Jo meir ein lærer - jo lettare har ein for å lære enno meir seinare. Norske born er gode på å forstå svensk og dansk, mykje grunna at dei er opplærde frå skulevesenet og den delte norskopplæringa, til at ord kan vere litt ulike; men ha ei kjerne av noko likt likevel.

 

Eg sjølv hadde nynorsk som hovudmål på skulen, og nyttar det enno. Eg har lese hundrevis av bøker i oppveksten, og fordelinga mellom bokmål og nynorsk var sikkert 95-5, då det trass alt finnes mykje meir litteratur på bokmål både for born, ungdom og vaksne. Eg er ikkje språkforvirra i det heile, men vert derimot rekna for å vere svært sterk i skriftleg norsk.

(At målføret i Rogaland er bokmål har eg undra meg over mang ein gong; då dei aller fleste i fylket snakkar mykje meir likt nynorsk enn bokmål, som du påpeiker.)

 

Lukke til!