Kroppsidealer (litt langt)

[Iiiiik]

Det er stadig noen diskusjoner her inne om hva som er en fin kropp, hva som ikke er fint og når fokuset på egen vekt og kropp blir "sykt". Utgangspunktet er gjerne en blogg, jeg refererer ikke til noen av dem, jeg mener at unge jenter som faktisk lever av og for å vise frem seg selv, sier noe om hvilket sykt samfunn vi lever i. At det finnes 50-60-70 000 som gjerne vil se på stua til den aktuelle jenta eller vite hva hun har spist til lunch (eller oftere - hva hun ikke har spist...), det er for meg nokså bekymringsfullt.

 

Men til poenget. Hva er egentlig en fin kropp? Når er man sykelig opptatt av denne kroppen? Hvor mye trening er "normalt"? Hele samfunnet preges av et voldsomt kroppsfokus. Samtidig er vel fortsatt altfor mange medisinsk overvektige og trenger hjelp for å gå ned i vekt. Jeg tror at ulike bloggere og magre personer som skriver og snakker om mat og helse skaper større avmakt hos dem som er overvektige. Når så i tillegg mange kommentarer viser at en jente på 1.80 og som veier 50 kilo, oppfattes som sunn eller når jenter med BMI på 17 omtales som flotte, ja da blir det lett å gi opp eller å selv bli syk i jakten på den perfekte kroppen.

 

Jeg oppfatter jenter som har en BMI ned mot 20 som tynne og jeg synes folk som veier maten sin, ikke kan spise det som serveres i et selskap fordi det ikke passer med dietten deres og som trener daglig, blir for selvopptatte og dermed temmelig uinteressante. Imidlertid kjenner jeg at jeg rynker på panna når jeg ser henne med BMI på 35 fylle handlevogna med cola og potetgull. Det er klart jeg også er preget av tidens idealer og jeg blir gladere når jeg går ned to kilo enn når jeg går opp to kilo.

 

Hva er deres eget ideal og tenker dere at vi har et ansvar for den oppvoksende generasjonen utover de som bor i eget hjem? Hva lærer vi barn om sunnhet og helse når vekt er viktigere enn en kropp som fungerer? Er det sunt å trene så mye at belastningsskadene kommer? Og er det verdt det? Er normen for smal - er det for lite som skal til før noen reagerer? Hva gjør det med de som sliter med egen vekt at medisinsk undervektige omtales som sunne? Hvor mye fokus kan man ha på eget utseende før man blir selvopptatt? Er selvopptatt OK og ivaretakelse av det viktigste man har, nemlig egen kropp? Gjør kroppsfokuset at man mister evnen til å se de viktige tingene i livet og verden?

[Anonym bruker]

Unge jenter er en ting, men at voksne, oppegående kvinner lar seg "følge med strømmen" og drømmer om en tynnest mulig kropp og lever kun for og spise så lite og så sunn mat som mulig,- DA blir jeg virkelig bekymret..Man kan snakke om media, påvirkning fra omgivelsene, men til syvende og sist så er det de voksne kvinnene, særlig MOR; i hverdagen til jetnene som bestemmer hvordan en ung kvinne etterhvert vil ta vare på kroppen sin..

 

Joda, har også vært optatt av kropp og vekt. Faktisk innlagt på sykehus, men da jeg passerte 30 (ca) så endret hele min tilværelse seg. Jeg er da en voksen, selvstendig kvinne for f...Jeg greier meg selv økonomisk (om jegmå), jeg har to fantastikse, sunne og friske barn, hvorfor skal jeg bruke timer hver dag på og tenke på hva jeg HAR spist, hva jeg ikke BURDE spise, hva jeg skal spise, NÅR skal jeg trene neste gang osv osv...Hva med helsa mi? ENergien min? Jeg har en mann som elsket meg da jeg veide 110 kilo rett etter fødsel av førstemann, som elsker meg like mye nå. Med 75 kilo fordelt på 180. Det rare er at de siste 7-8 kilo forsvant først etter at jeg "så lyset"..Etter mat og trening kom inn i bildet som en måte og holde seg FRISK på. Mat,- og riktig mat er for og holde seg frisk, så kan man "spe på" med usunn snop og likevel holde seg frisk. Trening er for og forebygge over/feilbelastning ved en kontorjobb og nødvendig for og holde unne hodepine, ryggvondt og benkramper..

 

Jeg mener man kan rope og skrike på at media og motebransjen har skylda, men jeg mener at alle vi voksne kvinner med litt vett i hodet har vel så mye skyld for forskrudd kroppsideal. Lærer man sine døtre at media,- de skal man høre på, så vil de gjøre det. Lærer man sine døtre at helse er viktig, at man bør trene og spise sundt for og holde seg friskt, og at en sunn kropp alltid er penere enn en "perfekt modell kropp";- så er det stor sannsynlighet for at ens datter ikke lar seg bli med i dragsuget....

 

VI må SELV ta ansvar for om vi velger og bøye oss for "krav om å være tynn"; til syvende og sist bestemmer man selv. VIL man forfølge et sykelig ideal, eller vil man være frisk? Så enkelt er det faktisk, og så vanskelig....Selvsagt har jeg mine dager da magen kunne vært strammere, puppene litt mer spretne, overarmene mer muskuløse osv osv,- men stort sett er jeg fornøyd, og har det VELDIG bra ) JEg er ikke en superkvinne, men mener mange bør ta et oppgjør med seg selv og tenke over hvor man VIL være i denne syke, syke verden Og hvordan vil du at din DATTER skal lære og takle press fra omverdenen? Det er du som mor som må begynne den kampen, du har mange gang større innvirkningskraft enn enhver blogger eller motemagsin. Om man tenker på lang sikt...