Gå til innhold

Hvor viktig er det for deg å ha en "perfekt" kropp?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det er ikke det viktigste i livet, men når det meste annet av det som er viktig er på plass og ivaretatt, så er det viktig for meg. Ikke bare pga det estetiske, men fordi det gir energi, overskudd og en godfølelse å være sterk og utholden.

 

For å ha en stram og trent kropp må jeg selvsagt trene ;) Og spise sunt de fleste dager i uken. Jeg trener normalt 4-5 dager i uken, 40-90 minutter hver gang. Dette er noe jeg prioriterer da jeg egentlig ikke har så mye tid med full jobb og fire barn, men det gir meg så mye energi og overskudd at et er verd det.

 

Jeg må ofre en del mat jeg egentlig har lyst på, men ikke så mye egentlig. Er mest vis jeg er skikkelig godtesyk, og så da ikke spise sjokolade og annet digg som jeg har lyst på. Og så må jeg ofre å ligge litt "lenge" en del morgninger siden jeg de fleste dagene trener før jobb (har fri nå). Dvs at jeg står opp i 6-tiden for å rekke å trene før jobb.

 

Ja, det er definitivt verd det! Mest pga energien og overskuddet det gir, jeg orker så mye mer med barna nå, men også fordi det er deilig å føle seg fin og kunne ta på seg hva som helst av klær og det ser bra ut. Jeg har vært overvektig, så derfor nyter jeg det kanskje ekstra mye.

Kan med hånda på hjerte si at jeg gjør absolutt ingenting for det!!

Mye fordi jeg ikke har den perfekte kroppen!! Men jeg har et barn som er gla i meg, en mann som elsker meg å føler ikke at jeg behøver å ha en flott kropp når livet mitt ellers er perfekt! jeg spiser det jeg vil, trener når jeg vil og lever som jeg vil. Hurra!!

Jeg har gjort veldig mye for det tidligere, men noen fantastisk flott kropp ka jeg bare drømme om. Har pcos og vært overvektig, tomme pupper som følge av ubalansen i hormonene, kirugi må til for å fikse denne kroppen. 3 svangerskap har ikke gjort den verre, men det har satt tilbake prosessen med å få den i shape.

"Stram" er ganske uviktig, men det er viktig for meg å ha en kropp som fungerer godt, som kan løpe langt, løfte og bæretunge ting ol. For å få til det trengs det en del trening, tener stort sett tre ganger i uka og jeg må ikke bli for tung. Paserer jeg ca 70 kg (er 173) merkerjeg at vekten blir tung å dra på i hverdagen.

 

Ja, det er verdt det. Det er morsomt å bevee seg.

Annonse

Jeg er gift, så vi er to om barna ;) Vet at ikke alle har jobber som passer til slik jeg kan løse det, men det går greit for oss. Tre dager i uken står jeg opp kl 6, tar på treningstøy og drikker ca et halvt glass vann og spiser bitte litt av noe. F.eks en liten neve nøtter, rosiner eller noe. Så kjører jeg til der jeg trener, noe som tar ca 10 min, og trener i ca 1 time. Så er det dusje, kle på seg, sminke seg, og komme seg på jobb til klokken er 8. Som vel er en normal arbeidstid? De dagene tar mannen seg av barna, sender de store på skolen og leverer de små i bhg. De to andre dagene bytter vi. Så trener jeg på kvelden en dag, og relativt tidlig på dagen av dagene i helgen. Men i helgen er det bare snakk om ca 45 min med jogging. Vil ikke stjele for mye tid fra barna.

Det viktigste er å vær i form, men må jo si at jeg liker kroppen min mer og mer etter at jeg begynte å trene. Har fremdeles ikke stram rumpe osv., men jeg bare føler meg bedre :) det er deilig å føle at man orker mer og mer, og nå for tiden, kjenne at jeg vil føle meg mer vel når jeg forhåpentligvis snart skal gå i bikini ;) "perfekt" kropp for meg er en som fungerer og som ser så bra ut som mulig for mitt utgangspunkt, er vel egentlig ikke så mange av oss som ser ut som modeller ;)

Jeg gjør ingen ting for å få en perfekt kropp. Jeg hadde flat mage en stund, men om jeg skal ha en flat mage, stikker alle bein i kroppen min ut og jeg er undervektig. Jeg har kraftig benbygning og store ribbein, tynn men flat mage og den slags passer ikke. Jeg var slik i noen år, og når alle komentere det og spør hvordan syk jeg er så får det en til å tenke endel. Jeg slanket meg ikke, men jeg raste ned i vekt etter samlivsbrudd og mye annet som skjedde i livet akkurat da.

 

Så nå har jeg litt ekstra polstring igjen, og det er jeg veldig fornøyd med faktisk.. Jeg har ingen behov for å vise meg i bikini lenger, men det gjør meg ingen ting. For min livskvalitet er det bedre å ha litt ekstra enn å være tynn.

Jeg trener ikke aktivt lenger, men jeg sykler til jobb, er aktiv fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg har mye muskler men synlige er de ikke.

 

Men jeg er også vokst opp med en toppidrettsutøver til søster og fikk også en svoger som var det etterhvert. De hadde ett helt normalt syn på hvordan kroppen deres skulle være. Om de var tynne eller tykke gjorde ikke de noe, så lenge de var den beste i idretten sin. Min svoger ble verdensmester i sin idrett, så sofakosen, sjokoladen og brusen var ikke noe han ofret, det var nok totalen som gjorde han god. Flink i sin idrett, men han ofret lite, for han hadde ett helt normalt liv. Så det er vel litt slik jeg ser på mitt liv også, det er totalen og ikke om jeg har en perfekt kropp.

Det er veldig viktig for meg og det henger tett sammen med selvfølelsen min. Men det må sies at jeg er ganske "bortskjemt" fordi jeg har fått tildelt veldig gode gener. Det betyr at jeg har en kropp jeg er veldig fornøyd med og som jeg får mange komplimenter for uten å måtte legge så mye innsats i.

 

Når kroppen min begynner å forfalle må jeg nok øke innsatsen. Men foreløpig kan jeg slappe av!

 

Er kjempefornøyd med kroppen min og mener den er "perfekt" i mine øyne!

Det har aldri vært viktig for meg, og jeg har heller aldri vært overvektig. Men pr BMI på nippen når jeg har vært på det tyngste.

Så fikk jeg påvist glukoseintoleranse: jeg kommer etter stor sannsynlighet til å utvikle diabetes hvis jeg blir overvektig. Når jeg fikk denne beskjeden la jeg om kostholdet og begynte å trene. Jeg gikk ned 17 kilo over et års tid, og har holdt vekten. Jeg trener gjevnt og får energi og overskudd av treningen. En slank og flott kropp har altså ført til at jeg har en veldig bra helse, og jeg har utsatt "diabetes-spøkelset" med mange mange år!

Jeg liker min slanke og veltrente kropp, men jeg er møkk lei av trakkasering og kommentarer fra (misunnelige?) venner og kolleger om at jeg har blitt såååååååå tynn.. Jeg er ikke undervektig, jeg er sunn! Men får daglig kommentarer på kroppen min nesten. Sånn sett trivedes jeg bedre med noen kilo ekstra på kroppen.. Men jeg vil heller være slank enn syk..

Så sånn sett er det viktig for meg å holde vekten nede, trene og spise sunnt..

Annonse

jeg ønsker bare og ha en kropp som gjør at jeg kan gå i di klærene jeg ønsker uten at jeg ser ut som en flodhest..

 

Jeg er ikke direkte stor, men har litt mage så til tider kan det se ut som jeg er 6 mnd på vei... noe som ikke er kjekt når man ikke er gravid..

 

Men får kansje snart ordnet magen, det ser ut som jeg aldri vil klare og trene den bort selv.

 

Så lenge man er vel med kroppen sin og trives med hvordan man ser ut så vil jeg si man har den perfekte kroppen;)

Jeg har hatt for mye annet å tenke på de siste årene, til å bry meg så veldig om utseende. Barn med handikap gjør sitt med en, når de krever alt du har av krefter og tid.

 

Så for meg er det verdt bare å ha en kropp som fungerer til det den skal for tiden.

 

Og dess eldre jeg er blitt, dess mindre har dette fått prioritet. Noe som sikkert ikke er helt bra, men jeg føler meg OK, selv med en god del kg ekstra på kroppen :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...