jeg håper så inderlig at det kommer i nyhetene når jeg...

[Anonym bruker]

dør..

da kan alle bare sitte der med dårlig samvittighet.. :'(

veit jeg er egoistisk som tenker sånn men de fortjener det uansett sånn som de har ødelagt meg

[Anonym bruker]

Neppe at det kommer på nyhetene så du burde heller gjøre noe mer kontruktivt enn å dø

[Anonym bruker]

Hva har skjedd?

[Anonym bruker]

OMG, enda ett trolleinnlegg HI. Gå og legg deg, dette gidder vi ikke

[Anonym bruker]

Trolleinnlegg?

[Anonym bruker]

Men hvilken glede har du av det da? Da er du jo død og kan ikke fryde deg over at de angrer? Og om de har hatt samvittighet til å ødelegge deg, så får de neppe dårlig samvittighet av at du dør. Snakk om dårlig plan!

 

Det må da være en mye bedre "hevn" å leve livet så godt du kan og vise at du klarer deg til tross for alt som har skjedd!

[Anonym bruker]

Jeg håper det ikke kommer på nyhetene når jeg dør. Vil ikke at noen skal vite hva jeg har gjort.

[Anonym bruker]

Om dette ikke er et tulleinnlegg og du er så deprimert at du føler du ikke ser noen lys i tunnellen så skal jeg fortelle deg om hvordan jeg hadde det før!

 

Jeg var utrolig deprimert, hadde angst, ptsd, psykose, suisidal osv.. Jeg trengte mye hjelp og var hos psykolog 3-4 ganger per uke, var innlagt flere ganger i tillegg til annet støtteapparat! Jeg så ingen lys i tunellen.

Men så gikk det opp for meg! Hvorfor skal jeg la en annen person vinne over meg? Hvorfor skal jeg la andre få sitte igjen å vite at de klarte å knekke meg mens jeg har såret de som sto meg nærmest? De såret meg med viten å vilje, men de skulle ikke få vinne over meg å den jeg var under all depresjonen!

Jeg jobbet! Beinhardt! Å jeg klarte det!! Jeg vant!

Jeg kunne ikke vært lykkeligere enn jeg er nå å jeg vet at selvom alt virker mørkt så kan man komme seg i gjennom det! Jeg vet nå at jeg er sterk! Jeg takler motgang!

Du må være sterk! Du kan også vinne!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men ei anna ei med depresjon, som så gjerne vil jobbe meg ut av den, men klarer ikke. Tenker negativt, er negativ, pessimist, og det går jo ut over alle rundt meg. Hvordan klarte du å jobbe deg ut av det? Jeg vil så gjerne, men har vært nede i mange år, så skjønner ikke hvordan jeg skal få det til...

[Anonym bruker]

Jepp... helt til du blir syk igjen... og igjen... kan kan ikke vinne, bare midlertidig.

[Anonym bruker]

ja det akkurat sånn det føles.. alle seiere er kun midlertidig!!!

jeg er bare lei av ALT!!

har også vært innlagt i maaaange år!!! ut og inn siden jeg var 15 er nå 24..

har vært "frisk" i litt over ett år nå.. men nå ryker alt igjen :'(

orker ikke mer

[Anonym bruker]

01.44 er HI

 

[Anonym bruker]

00.42 her..

Med den innstillingen kommer man ingen veier! Om man går å venter på at depresjonen skal komme tilbake så gjør den jo det å! Jeg ble friskmeldt nå for 5 år siden, å ja det har vært episoder som har gjort at jeg har havnet litt tilbake, men jeg kjenner meg selv nå! Jeg kjenner når symptomene kommer og tar kontakt med lege før det er til hinder i hverdagen. Blir tatt seriøst å behandlet da de vet hvor langt nede jeg har vært og de vil absolutt ikke at jeg skal havne tilbake.

Jeg venter ikke på at jeg skal bli deprimert igjen, men fokuserer på det positive i hverdagen! Å ja jeg vet det er vanskelig å fokusere på det positive når man er langt nede. Tror man bare må tvinge seg til andre tanker om du skjønner! Som sagt så ble det ultimate at andre ikke skulle vinne over meg å få det de ønsket! Jeg valgte selv å ta kontroll! Jeg gikk til behandling i mange år, men det var først når jeg bestemte meg for at nok var nok at behandlingen begynte å hjelpe!

[Anonym bruker]

sånn har det vært her også.. men er redd for å si noe til hjelpeapparatet mitt også.. jeg vil ikke at de skal oppdage at jeg er såpass langt nede nå..

de tingene jeg sliter med vil aldri forsvinne uansett..

flashbacks fra grove overgrep da jeg var 12 og 15 og minner om terrorisering og mobbing alle 9 årene på skolen pluss pluss... sånne ting kommer man ikke over tror jeg :'(

 

HI

[Anonym bruker]

Samme anonym igjen..

Seksuelle overgrep, forfølging, drapstrusler å mobbing.. Jo man kan få det bedre!

Psykologen min sa noe bra til meg en gang som jeg aldri klarer å glemme, det var at; jeg kom aldri til å glemme det som hadde skjedd, det klarer man ikke, men man kan lære seg å leve med det. Å det har jeg lært meg!

Jeg blir aldri å glemme det jeg opplevde, men jeg har snudd det til at det er en del av den jeg er idag. Det har bidratt til at jeg har blitt den jeg har blitt!

Å du må si det hjelpeapparatet ditt! Det er det de er der for, nemlig å hjelpe deg når du trenger det!

[Anonym bruker]

Jesus kom over sin egen korsfestelse og død. Han sitter ikke og synes synd på seg selv i himmelen, enda Han ble behandlet forferdelig.

[Anonym bruker]

Forresten, om du vil sende meg privat brev så skal du bare gjøre det:)

 

Nn 02.28

[Mamma med spire]

Den skulle ikke bli anonym

[Anonym bruker]

Nå må du gi deg. Hvis de som "har ødelagt deg" ikke har hatt dårlig samvittighet til nå så plager det dem neppe så mye om du stryker med. Du må leve ditt liv for deg selv, ikke for å bevise noe for andre. Og siden du oppholder deg her så har du kanskje barn? I så fall har du plikt til å leve for dem også.

Hvis du går så langt som å ta selvmord så er det tragisk, men særlig tragisk fordi motivet ditt synes å være at du vil gjøre det for å bevise noe.

Tar du livet ditt blir du kanskje snakkis i ca 1 uke i nærmiljøet ditt, det er det du får.