Anonym bruker Skrevet 28. juni 2011 #1 Del Skrevet 28. juni 2011 Mannen min og jeg har vært sammen i 11 år og gift i snart 6 år. Han er snill, omtenksom og en veldig flink Pappa. MEN han har blitt overvektig. Jeg vet ikke hvor mye han veide da vi ble sammen , men nå har han sikkert lagt på seg 20 kg de siste årene. Jeg lager alltid sunne middager, er selv treningsinstruktør for gruppetrening på et treningssenter. Jeg synes ikke at han er attraktiv lenger, synes det er flaut å gå med han på stranda fordi han er så tykk.Sex blir heller ikke det samme når dette fettet disser.... Jeg har sagt det gang på gang at jeg ikke synes det er bra at han er overvektig. Har tilbudt han billigere medlemskap på treningssenteret. Har tilbudt han å betalele Grete Roede kurs... Han vil ikke. Sier at jeg er slem. Han har også en kronisk sykdom og vektreduksjon ville være bra for denne sykdomen. Noen med lignende erfaring? Hva skal jeg gjøre? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2011 #2 Del Skrevet 28. juni 2011 Fortsette å legge til rette. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2011 #3 Del Skrevet 28. juni 2011 Tror det er viktig at du ikke maser på ham slik at han føler seg presset og ender opp med å bli trassig "NEI, jeg vil ikke!". Hva med å heller forslå, sånn hverdagslig, å gå turer sammen, dra i svømmehallen osv. og ta det i hans temop slik at han ikke gir opp og blir lei. Fortsett med sunne middager og dra ham med på tur. Han merker sikkert du skammer deg over ham og det er IKKE noen god motivasjon! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2011 #4 Del Skrevet 28. juni 2011 Har han konkuranseinstinkt? Vedd med ham om at du skal slå ham på en turmasj eller noe annet om et år. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2011 #5 Del Skrevet 28. juni 2011 Ingenting av det du gjør hjelper ihvertfall. Jeg er opp og ned i vekt i perioder, og når man ikke føler seg slank, hjelper det IKKE at ens nære og kjære påpeker og kommenterer det. Det opplevde jeg i oppveksten av min mor.. og jammen setter det spor.. Og om min kjære hadde sagt noe slik om meg, hadde jeg blitt lei meg. Min mann har også i perioder hatt ganske stor pondus, og om jeg har kommentert det (vet det er dumt), så har det IKKE ført til motivasjon for å gjøre noe med det.. Men etter å ha fått en del andre ting på livet sitt selv på plass, har han nå tatt helomvending, og vil gjerne ned i vekt, snu sine dårlige vaner. Nå har vi sammen innsett at sånn som vi har holdt på kan det ikke fortsette.. men motivasjonen og lysten må komme innenfra.. I perioder når jeg har vært flink/følt meg mer veltrent, blir jeg matt over at han ikke har brydd seg om egen kropp, mens når han plutselig kommer igang med trening, så er jeg kanskje i giddalaus periode .. og da hjelper det ikke hva han hadde ment atjeg burde gjort. Og ikke gå rundt og vær flau over han.. sånt merkes.. Kos deg heller med at du har en snill mann,.og det vet nok deres felles venner.. og det ser nok folk på stranda om han er med barna etc.. det finnes nok av "flotte drittsekker"... han kommer nok til å finne ut på egen hånd at han ikke vil fortsette sånn. men masing fra andre hjelper ikke.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2011 #6 Del Skrevet 28. juni 2011 Omvendt her. Jeg veier 20 kilo mer enn da vi ble sammen for 14 år siden, han er slankere og mer veltrent enn han var den gangen. Det virker ihvertfall ikke med mas og "stygge" kommentarer, da blir jeg så lei meg at jeg blir sinna, og dermed barnslig trassig. Jeg bestemmer da for f.... selv hva jeg skal spise! Men jeg trives ikke med å være tykk, ingen ønsker vel å være det? Det mannen min kan gjøre for meg er å være hjemme med ungene så jeg kan komme på trening, la være å handle inn tingene jeg spiser for mye av osv. Motivasjonen må jeg likevel finne i meg selv, ingen andre kan slanke meg, det må jeg gjøre selv. Det er pokker så vanskelig! Jeg trøstespiser når jeg er lei meg, når jeg er ensom, særlig når jeg er ensom. Mannen jobber mye (driver eget firma), så når ungene er lagt og jeg sitter her alene på kveldene så spiser jeg. Pga sykdom jobber jeg bare 50%, og de dagene jeg er hjemme fra jobb spiser jeg (jeg ønsker jo ikke å være ufør!). Men jeg har ikke gitt opp, mannen min er tålmodig og snill med meg. Når jeg sier jeg skal bli en slank og veltrent 40 åring støtter han meg og tror på meg, jeg er nødt til å klare det! Du må nok støtte mannen din på en god måte, få han med på morsomme aktiviteter med hele familien (sykling, svømming, gå i fjellet/skogen, fotball, tennis i hagen o.l. Fortsett med sunn mat, lag fristende ting om kvelden som er sunne og ikke ha potetgull og sjokolade i hus. Lag smoothies, grønnsaker med dip, jordbær/bringebær med vaniljekesam/yoghurt osv. Dra han i riktig retning uten å få han til å føle seg som et barn du prøver oppdra, det er utrolig provoserende. Ingen velger å være feit for å irritere partneren, dette er noe vi sliter med! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå