Gå til innhold

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med sønnen min!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Han er 4 år og trasser værre enn værst!

 

Han vil ikke spise når det er mat, jeg sier han må vente til neste måltid om han ikke vil ha nå, han sier ok, 20 min etter på er han sulten og begynner å hyle å skrike å sier at han skal si det til bhg at han ikke får mat hjemme osv....

 

Han trasser ENORMT når han skal legge seg!

vil ikke gå på badet, så vi må bære han dit, kle av han og pusse tenna, spør om han vil ha pysj, han sier nei. vi må bære han inn i senga og da sitter han å skriker og slår i veggen..... nå kommer problemmet!:

 

den siste tiden har han begynt å si "nei mamma, auuuu, ikke slå meg mamma, auuuuuuu!!!

enda jeg sitter på stua!!!

 

jeg må gå inn å si at han ikke kan si sånn når det ikke er sant.

vi har naboer både over oss og ved siden av og merker at de har begynt å se rart på meg.... er nok ikke lenge før BV kommer....

 

 

HVA skal jeg gjøre? hvorfor sier han sånn? holder på sånn??

 

han har alltid vært trass, men ikke så ille.

det begynte når han var 1 år med slåing, lugging skalla meg om jeg holdt han, biting osv....

 

jeg er så sliten og bekymret for hva naboene tror når han skriker at jeg slår han! :(

 

Han forventer å få vilja si hele tiden, på butikken, musikk i bilen, tv program og is osv..... han har aldri fått vilja si mye, og i det siste har han blitt ekstrem og vi har begynt å si mer nei og forklare at vi ikke alltid kan kjøpe leker fordi det er dyrt, at vi ikke alltid orker å høre samme sang 100 ganger etter hverandre i bilen, at andre også vil se på tv og vi ikke kan se på cartoon network hele dagen osv....¨

 

Jeg elsker han over alt! han er virkelig det beste som har skjedd meg, men han sliter meg helt ut......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Datteren min var slik da hun var 3 år så jeg begynte å lure henne. Maten vi spiste var elgen vi hadde sett i skogen, pysjamas var ikke lengre pysjamas, men elgjakt-klærne og tenner var ikke bare tenner, men løvetenner som man må pusse nøye. Jeg lurte henne hele veien, hun var veldig opptatt av dette med elg etter at vi hadde sett elgen i skogen, og det fungerte veldig bra.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med selv å kontakte barnevernet og be om hjelp? Det er ikke farlig, men kan være det dere trenger :) De har mange kurs en kan ha nytte av i slike situasjoner :)

 

hahaha.. jeg må bare fortelle en historie her. Jenta mi hadde dårlig språk som liten(3 år), og kalte smokken for Nanna(noe hun hadde funnet ut helt alene). Og en gang vi var på teltferie, så ble det av ulike grunner slik at til slutt lå hun og pep etter Nanna. Sånn litt klagende, trett og trist i stemmen. Jeg lå rett ved siden av, selv om der var skillevegg mellom oss. Og jeg hørte henne, slik jeg hadde hørt(og løpt for å finne nanna) 5-6 ganger før. Jeg gadd rett og slett ikke, og håpte hun skulle finne søvnen selv uten Nanna.

 

Så hører jeg, utenfor teltet(midt på natten) en dame som snakker til min datter "finner du ikke mamma'n din, du?". Gjett om jeg spratt opp da??? HAHAHAHAHA... Det var jo ikke mamma, men Nannaen hun ropte etter i halvsøvne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å komme naboene i forkjøpet og søke etter hjelp selv?

Det finnes mye god hjelp til å takle akuratt denne typen trass av barn.

 

Selv hadde jeg sluttet å bære han og sluttet å argumentere.

Gi han beskjed at nå skal han på badet, gi en advarsel og si a nå teller du til 3 og kommer han ikke da så får han ordne seg selv.

 

Er han sulten utenom måltidene så får han lage maten selv, osv

Men du må nok regne med noen harde kamper før det blir bedre, og det vil kreve MYYYYE tolmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine første tanker er nok at han IKKE må oppleve at hans "trusler" /oppførsel fører fram. Når han sier at han skal si i bhg at han ikke får mat, så må han bare få til svar "Javel" og ikke mer. (Så har du gjerne forklart situasjon for de i bhg og gjort dem oppmerksom på det på forhånd. De er borti ALLE slags unger, og vet nok godt hvor strie enkelte "maktkamper" kan være.) Og jeg tror virkelig dette er en maktkamp. Han bruker det han kan for å vinne fram, og han må nok lære at det er dere som er sjefer. Det krever en del BEINHARDE kamper, som man sikkert blir matt av, men man er VELDIG glad man tok/vant etterhvert. Det blir ihvertfall ikke lettere å ta disse kampene etterhvert som han blir 6-7-8-9-10 år.

Om han IKKE spiser, så la han bare hyle og skrike alt han vil. Overse og sett han "bort" /inn på rommet om det blir uutholdelig. Si at han kan få komme ut når han er ferdig å brøle, for det er ikke lov å bråke sånn for resten av familien. Når han er ferdig å brøle/har roet seg ned, er det bedre å forklare hvorfor han er sulten, og hvorfor han må vente med mat. Og om han er blidere da, så kan du si" Er det ikke MYE bedre nå når vi snakker fint sammen, i steden for ropingen?"

 

Om badet/stellet er pyton, så går det kanskje an å forebygge litt, med å si på forhånd: "Skal vi prøve å ha det koselig sammen på badet i dag, så slipper vi å bli så sinte og sure på badet. Det er mye greiere" Dere trenger ikke spørre om han vil ha pysjamas. Enten så bestemmer dere at det skal være pysj eller ikke. Jeg måtte ha noen dager da jeg HOLDT fast min minstemann og "tvang på han" klær da han fikk en periode han skulle protestere på alt. Var nok med 4-5 dager, så var vi ferdig med det... Og aldri hatt diskusjoner om det igjen (2,5 år siden nå).

Om han har oppdaget at du kommer inn på badet når han roper, "Nei, mamma ikke slå meg" så fortsetter han med det. Du får la han ligge å rope det et par dager heller (bor dere i blokk så det er veldig lytt? Skjønner det ikke er kjekt om det kan høres, men blås på litt høy musikk da.. Så slipper du å tenke på det.. Han fortsetter fordi du har vist reaksjon på nettopp dette (det virker,. han får oppmerksomhet.. Sett deg heller på terrassen så alle ser du ikke slår han.. han gir seg nok.. Det er bedre å forklare neste dag, at sånt kan man IKKE si... når han har roet seg ned...)

 

Min minste var VELDIG stridig.. i motsetning til eldstemann som var kjempeenkel... så det var en overgang, og vi måtte ha en milliard maktkamper.. Vi brukte nederste trinnet i trappa (har alt boareal vi bruker her nede) som "time-out" sted. Eldstemann skjønte tegninga etter å ha sittet 2 ganger, mens yngste gjerne måtet sitte 20 ganger.. utrolig slitsomt i perioder, og vi følte oss ganske mislykkede av og til.. "Denne ungen takler vi ikke/får vi ikke til".. Men etterhvert så hjalp det. Etterhvert som han merket at det å trasse og oppføre seg ugreit ikke hjalp, så ga det seg. Han hadde mange middager han IKKE ville ha og lå å brøøølte på golvet. Vi 3 andre i familien bare overså han og spiste videre.. ble det for ille, bar vi han ut fra kjøkkenet og lukket døra.. og så spiste vi videre.. vi sa ingenting.. Så ble han utslitt og kom klatrende opp på stolen sin og spiste med oss. Da snakket vi MYE om hvor koselig det var å sitte sammen. Og ga han gjerne en god kos, når han fikk roet ned. Han var nesten umulig å trøste ut av en trass.. MÅTTE bli ferdig med det selv..

Nå som de har blitt eldre, kan man lettere forklare konsekvenser. Her en dag var han rasende og gikk inn på rommet og smalt døra igjen og igjen... Etter en stund, gikk jeg rolig inn og sa :"Om du smeller døra så den blir ødelagt, må vi nok selge sykkelen din, for å få penger til å kjøpe en ny en", og så gikk jeg ut igjen.. Ikke sint eller strengt.. bare rolig, for å forklare at man ikke kan ødelegge ting og så får det ikke konsekvenser. Det funket kjempebra.

 

Jeg så at han ble sliten av disse sinneanfallene, og at han ikke alltid greide å styre dem, så jeg var veldig påpasselig med å skryte når han "ble ferdig med det"/kom seg ut av det. Snakket mye om, er det ikke bedre å slippe å være så sint? Er det ikke greiere når vi snakker fint sammen? Vil du ha en kos nå? Mamma og pappa er veldig glade i deg, men det er mye kjekkere når vi snakker fint sammen.

Og etterhvert som han ble flinkere til å gi seg når han VANLIGVIS ville trasset, snakket vi om" Så flink du var som ikke ble sint nå". "Så flink du var som hørte etter på første beskjed vennen"...

 

Det tar på, og er slitsomt, men jeg er sikker på du vinner MYE på å vinne en del kamper. Og får å slippe å ta alle på butikk etc, så er det best å ta så mange som mulig hjemme... så han VET at det hjelper IKKE å trasse, og mamma gir seg ikke. Og MÅ du en gang gå ut av butikken med en brølende unge, så gjør heller det..

 

LYKKE TIL :)

 

Det går nok over. Vi har fått en kjempeharmonisk, blid, snill og medgjørlig 5,5 åring, som fremdeles har humor, glimt i øyet og noen sprell.. og en og annen trass,... men ikke verre enn at vi takler det.. nå er det eldstemann som begynner å bryne seg på oss..

 

Men om dette IKKE gir seg, så KAN det være han trenger utredning? Det KAN jo være noe mer enn vanlig trass.. Men prøv tydelige grenser etc først..

 

Her finnes det kurs i parent management, som får veldig skryt av de som har vært med på det. Burde vært tilbydt alle, sier de som har vært med. Og BV og PPT kan komme med en del råd og vink om du synes det blir vanskelig...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhh.. clarice_starling. Du skulle visst hvilken musikk det er i mine ører å høre om Tydelige Grenser, og da vinne frem :) Det kan ta tid, og det trengs fantasi, men umulig er det ikke :)

 

Jeg foreslo til og med PMT-O, "De utrolige årene" og FNT(for de med eldre barn) ;)

 

Hilsen hun "absurde" dama fra i går(om du leste noen av de to trådene ang oppførsel og oppdragelse) ;) Takk igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er enig i mye av det Clarice sier, men det med pysjamas kan godt være et valg. det å gi barna valg er med på å gjøre dem mer villige. spørsmålet er ikke om han vil ha pysjamas om dere har bestemt at han skal ha på det, da er det hvilken pysjamas ønsker du å ha på deg i kveld. om dere mener det er greit at han får velge om han vil ha på eller ikke så er jo det veldig flott, men valget han tar må være det som gjelder for kvelden.

 

min jente på 4 snart 5 begynnte også å være litt vanskelig for en tid siden. skal ikke ha mat når vi spiser middag eller kveldsmat når det er tid for det, men jeg gir henne klar beskjed om at det er nå eller ikke i det hele tatt, og om hun da velger å ikke spise må hun pent vente til neste måltid. hun er beinhard og trassig mange ganger, og hun sparker og hyler og slår i veggen om jeg setter henne på "gangen" eller rommet, men hun skal få lære at jeg er uansett staere enn henne, og at det ikke er noe vits i å trasse fordi dette går ikke i lengden. dette gav seg etter noen uker hvor jeg var knall hard på regler og konsekvenser.

 

Jeg anbefaler alle foreldre og lese boken av Carolyn Webster-Stratton som heter de utrolige årene, det er en foreldre veiledning og den er knall god. jeg leste den fra perm til perm på en helg og fikk masse tips! den er absolutt værdt pengene!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite tips til situasjonen på badet. Det hatet begge jentene mine også en periode.

 

Jeg begynte å synge "Puss, puss, så får du en suss" med mange forskjellige stemmer og på mange måter. Sakte og fort, høyt og lavt, lyst og mørkt, "opera" og "kjedelig" osv. Det syntes de var kjempegøy. Hvis de begynte med det minste tull stoppet jeg bare. Når de hadde vært flinke sang jeg den til slutt med sjørøverstemme. Skikkelig sinna. Det hendte de lo så mye at de faktisk falt av do, men det fungerte kjempebra selv om jeg er helt utrolig umusikalsk.

 

Nå trasset ikke mine så hardt som sønnen til HI, så det er ikke sikkert det er overførbart, men det går jo ann å forsøke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...