Gå til innhold

"straff" for å ikke spise middagen sin.


Anbefalte innlegg

Begge to satt bare å prirket og var kjempesure under maten i dag. Jeg lagde noe som de vanligvis liker og spiser. I dag var det bare furt og vil ikke og surving.

Jeg orket ikke å høre på furten og etter en advarsel så måtte de gå i fra (eller to åringen gikk fra selv da, fireåringen fikk beslked om å gå fra om hun ikke klarte å oppføre seg skikkelig).

 

Er jeg kjip hvis jeg serverer middagen til kvelds eller er det "straff" nok at de må vente til kl 1830 på mat (det er da de vanligvis spiser kvelds). da har de ikke spist skikkelig siden kl 14 00. Vi hadde middag kl 1700.

Fortsetter under...

Nei syns ikke det er så ille.

 

Regelen hjemme (når det kom til mat vi likte) var som følger: spis eller vær fri.Vi sutret ikke noe særlig ang. mat etter et par ganger der vi måtte vente på kvelds (vi fikk da tidlig kvelds da)

slik gjør vi det hos oss hvertfall.

 

sitter ungene å bare pirker/tuller med maten så får de beskjed at om maten ikke spises, og det på en skikkelig måte så får de gå fra bordet. kun en advarsel. da må de vente til kveldsmat. spiller ingen rolle om de blir sultne etter 30min. de må pent vente til neste måltid. ungene blir ikke skadet av å måtte gå sulten littegranne. da lærer de fort at maten bør spises når den serveres.

 

samme med når de til stadighet går fra bordet før de er ferdig kun for å skulle bare ditt eller datt. da blir maten fjernet og de må vente til neste måltid.

 

er det en ting jeg hater så er det dårlig bordskikk.

Har selv to stykker på 2 og 3 år som er småspiste. Rett som det er er det en av de som finner ut at han ikke skal ha mat, og da spesielt middag.

Det er helt greit at han ikke spiser, men da blir det ikke noe mat før neste måltid som serveres til vanlig tid. Som oftest spiser de godt da.

.

Er ikke lenge for en liten en å ikke spise skikkelig fra kl 14 kl 18.30 så lenge det er selvvalgt.

Annonse

Så hva gjør du da, som ikke er så primitiv?

Når barna er sure og grinete rundt matbordet. Lager du brødskiver eller noe annet de har lyst på?

 

Og er det egentlig en straff at de må vente til neste måltid med å spise mat?

Gjest Filifjonka

Verden er full av mennesker som har et unormalt forhold til mat.

 

Jeg mener at mat er noe man spiser fordi man er sulten, og så stopper man når man er mett. Og det har jeg forsøkt å lære mine barn.

 

De skal ikke spise for å glede meg, eller bestemor, eller far, eller... De spiser ikke for å være "flinke". Syns du forresten naboen var så flink da han stappet i seg dobbelt så mye som alle andre på den forrige grillfesten?

 

Jeg er, som du sikkert har skjønt nå, helt i mot straff for å spise/ ikke spise. Straffen for å hoppe over et måltid er at man blir ekstra sulten, og det kan være ubehagelig.

 

Jeg hadde ikke servert middagen til kvelds igjen, med mindre det er mat som er helt grei å spise oppvarmet, og det er noe dere vanligvis gjør.

 

Jeg ser nå, forresten, at det gikk vel så mye på bordskikk i innlegget ditt. Og da syns jeg det var straff nok å måtte gå fra bordet. Jeg hadde ikke laget noe mer ut av dette.

Er de ikke sultne kan de selvsagt går fra bordet. Her snakker vi små barn under skolealder selvsagt. Jo eldre de blir jo mer forventes det av dem.

 

En treåring vil aldri bli tvunget til å sitte ved bordet å presse i seg mat. Jeg vil heller aldri være så primitiv at jeg lar han gå sulten i 4 timer til neste måltid. Jeg vil heller ikke servere kalde middagsrester til kvelds (som en i en tråd for en tid tilbake gjorde). Her i huset er vi opptatt av matglede og sunn mat. Bordskikk kommer tidsnok.

 

Den måten å gjøre det på er brukt av familien i generasjoner og pussig nok er alle vi voksne veloppdragne og spiser til måltidene. Vi klarer oss til og med utmerket på gallamiddager, ikke er vi kresne heller.

Det å gi samme mat til kvelds igjen, eller å si at "hvis du ikke spiser denne laksen så blir det BARE fisk til middag den neste uka!" og andre ting som jeg har sett at er blitt sagt på forumet her er en skikkelig uting.

Middag skal være en koselig samlingsstund, og fisk (for eksempel) skal ikke fremmes som noe fælt som en bruker som straff.

Mat i seg selv skal ikke brukes som straff. Det er straff nok å være sulten såpass lenge som de må ha vært!

 

Når det er sagt så er vel ikke problemet egentlig det at de ikke spiste middagen, men de har hatt en dårlig dag og trenger en mamma som vil vite hvordan dagen har vært og litt kosetid og ekstra mye kjærlighet akkurat i dag. Akkurat som vi voksne bare trenger det uten noen spesiell grunn i blandt.

Hadde det slik med min gutt i går, og da var han trøtt og lei, og generelt sur. Humøret snudde tvert når vi satte oss i sofaen og bare koste og snakket om fine ting og jeg lot han forstå at det er greit å være sint og lei seg, og at han alltid kan fortelle meg hva som er galt.

Problemet løst!

Annonse

Her er det ingen som blir presset til å spise. Er det noe de ikke liker så er det helt greit å ikke spise. Jeg kan ikke velge hva de liker og hva de ikke liker.

Men...jeg orker ikke å sitte å høre på furting og trass under middagen. Da må de velge om de vil sitte eller gå. Om de vil sitte så må de oppføre seg (i forhold til hva en kan forvente av en toåring og en fireåring).

 

hi

 

 

Nå setter du det veldig på spissen da. Denne situasjonen er ikke i nærheten av å likne på den du beskriver med fisk resten av uka:)

 

Jeg lagde noe som begge to liker godt. Jeg ville aldri ha tvunget noen til å spise noe de ikke liker.

 

Og nei, de har ikke hatt en dårlig dag. Begge to var strålende fornøyde etter bhg og vi hadde nok av tid til kos og prat før middag.

 

"Problemene" var at 2åringen ikke fikk lov til å putte mobiltelefonen min i maten sin og at 4 åringen fant et maiskorn i maten sin.

 

hi

Vel, det var et eksempel på å bruke mat som straff. For å poengtere at det gjør man bare ikke.

Du skrev heller ingenting om at det var mobiltelefonen eller et maiskorn som var problemet i utgangspunktet, så det gikk ihvertfall meg hus forbi.

 

Men som sagt: Det får være straff nok at de må gå sultne til kvelds. Hvis de faktisk liker maten de har fått, så svir det jo ekstra når du kaster det i søpla og de får brødskiver til kveldsmat. .

Jeg spør alltid før mat om de er sultne. Greit nok, toåringen kan kanskje ikke svare så godt på det men han er egentlig alltid sulten.

4 åringen klarer fint å si i fra om hun vil ha mat eller ikke og i dag så svarte hun at hun var sulten. Hadde hun sagt nei så hadde jeg glatt ventet en stund med maten.

 

hi

Men problemet er jo egentlig ikke middagen. Det var trass og furting og et maiskorn og en mobiltelefon som var problemet. De hadde ikke spist en brødskive heller sånn som det var da. Det var ikke snakk om at noen ønsket å spise noe annet.

 

 

 

Hvorfor skriver da HI om straff?

 

Hva er da straffen? At de ikke fikk mat når de likevel ikke hadde lyst på?

 

Barna forstår da ikke sammenhengen her(med maiskorn og mobil) i en alder av 2 og 4 år. Mor er gretten, fordi barna ikke gjør som hun vil, og da straffer hun på den måten hun fant ut der og da. Kan ikke tro noen i dag er gale nok til å konsekvent bruke måltider som straff.

 

En skal ikke straffe om bare en selv blir irritert. En skal straffe det som trengs, og som gir endring. men straff hjelper sjelden, likevel. Fikk barna forståelig advarsel før de gikk fra bordet? Forstod de helt sikkert hvorfor? Det tror jeg ikke.

 

Måltider og mat bruker en aldri som straff. Sånn er det bare.

 

Jeg kan godt si at jeg er den "absurde" dama i noen lange tråder fra i går osv ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...