Til dere som har dårlig råd, hva mener dere med at dere har dårlig råd, er det bare akkurat i dag, denne måneden, to år framover i tid, eller ser dere ingen bedring i løpet av flere år.. osv..

[Anonym bruker]

Vi går to tøffe år i møte, med et budsjett som går akkurat rundt, etter to år er jeg ferdig utdannet og håper da at jeg får jobb ganske raskt.. Men må innrømme at jeg bekymrer meg endel for huslån, rentestigning regninger osv. Hvordan takler dere dette i hverdagen? hva sparer dere inn på? og hvordan gjør dere det hvis noe uforberedt dukker opp?

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til neste måned, jeg har ikke peiling på hvor mye i inntekt jeg vil ha framover.

 

Man må ha en buffert, den er livsviktig og ha hvis man skulle få noen uforutsette utgifter

[Anonym bruker]

Jeg syns stadig at vi har dårlig råd. Vi har som regel (om vi følger budjsettet) 4000 kroner til overs som vi kan bruke på klær til ungene (hvis de trenger) og annet dill vi har lyst på. Men det er rart hvor fort man bruker de opp uansett!

På papiret er 4000 kr mye, men det trenger ikke være mer enn 1 dag i dyreparken, så er de borte.

 

Så jeg vet ikke. Hvis vi ikke gjør noe, og ikke kjøper noe, så kan vi jo spare opp 10.000 på relativt kort tid!

 

Vi sparer 4000 i mnd til en buffer, men det er alltid noe som dukker opp. Får aldri bygget den skikkelig opp.... om det er noe uforutsett som dukker opp, så skraper vi sammen her og der og får det til...

 

Vi har spart inn på at mannen har firmabil (selvsagt ikke mulig for alle), og kutta ut alt vi ikke trenger. (Abb. på blader, osv osv) Kjøper billig, handler 1 gang i uka, skriver lister, osv osv

 

 

[Anonym bruker]

Vi har hatt dårlig råd i noen år, men nå kommer det seg å vi kan endelig senke skuldrene.

 

Men det vi har gjort: Kun bilferier, og da enten i norge eller sverige.

Vi spiser sjeldent ute, og i allfall ikke på fine resturanger, de få gangene vi har vært ute å spist har det vært type Dolly D, Burger King osv.

Vi har ikke brukt mange penger på klær til oss selv, kun det nødvendigste til barna.

Vi har handlet rimelig og kun det vi trenger, sjeldent utskeielser forutenom i helgene.

Vi er aldri ute på byen (ingen av oss drikker)

Vi går ikke på kino eller lignende, kun med barna av og til

 

 

 

[Anonym bruker]

Vi hadde 2 slike år mens jeg avsluttet utdanningen min, noen få år tilbake. Mannen ble under samme periode uforutsett syk og gikk ned til 9000kr utbetalt i måneden, og jeg hadde kun fødselsstipend fra lånekassen og éngangsstønaden. Siste 4 månedene før jeg begynte å jobbe hadde jeg ingen inntekt.

Vi bodde heldigvis veldig billig, og hadde et vrak av en bil. Vi skrev alltid handlelister (med billige middager) og fulgte den slavisk. Handlet på fredager slik at vi ikke ble fristet til å handle småsnacks osv resten av uken. Vi handlet lite med klær og sko den tiden, men handlet på salg (kun det vi virkelig trengte). Heldigvis hadde jeg et en del klær fra før. Vi hadde fått handlet inn de dyreste tingene til babyen (vogn, bilsete, seng, babycall, etc.) i løpet av graviditeten, i tillegg til at vi arvet litt og fikk en del i gaver til den nyfødte. Andre småting vi gjorde; handlet kjøttvarer til halv pris (frøs ned), var prisbevisste på bleier og grøtpulver, bakte brød selv, handlet stort, satte øl og vin selv, planla julegaver/bursdagsgaver i god tid (slik at vi kunne fordele utgiftene utover året), sa opp blad/avisabonnementer, fyrte med ved om vinteren (ikke strøm), dro ikke på utenlandsferier, var bevisst mobilforbruket, dro sjeldent ut på konserter/middager.. Er små ting, men de utgjorde en del penger i hverdagen.

Når jeg nå skriver dette høres det jo fryktelig deprimerende ut, men jeg kan faktisk ikke huske at jeg noen gang følte at vi var "fattige" eller hadde veldig dårlig råd. Nettopp fordi vi var veldig økonomiske var vi aldri helt blakke. Vi hadde derimot ingen buffer-konto, så når f.eks bilen plutselig "døde" måtte jeg ha hjelp av far til å få et lite billån. Det var heldigvis greit nok å leve sånn de årene, for vi visste jo at det bare var midlertidig. Var veldig deilig da de 2 årene var over og den første lønningen tikket inn på kontoen min

Lykke til med studietiden!

[Anonym bruker]

Vi har dårlig råd generelt akkurat nå. Har en sønn som skal begynne i barnehage snart, og en til på vei. Ble arb-ledig etter endt permisjon + at vi måtte bygge på huset (huset var på ca 50kvm så kunne ikke bo der med baby!), så vi leier leilighet i tillegg.. Sambo tjener heldigvis ganske godt, men akkuart nå er det han som drar lasset alene, stakkar!

Håper på å flytte inn i huset i løpet av et par mnd så da slipper vi iallefall å betale husleie i tillegg

[Anonym bruker]

Det du nevner der ville ikke jeg regnet som dårlig råd engang.

[Anonym bruker]

50 kvm er da faktisk mer enn stort nok for 4 stykker.

[Anonym bruker]

Vi har dårlig råd i et halvt år til. Vi gikk på en økonomisk smell og betaler nå tilbake.

Om et halvt år har vi innfridd betalingsplanen og har dermed frigitt 18 tusen i måneden.

Vi har spart inn på alt vi kunne. Sagt opp alle typer abonnement som blader, trening, etc. Skiftet forsikring og teleoperatør. Har latt bilen stå for å spare forsikringspenger, veiavgift og bensin.

Kjøper den billigste maten i butikken, går aldri på kino, restaurant etc. Har ikke kjøpt nye klær til meg selv på åresvis. Går ikke til frisør, hudpleier eller noe lignende.

Vi har en sparekonto somvi sparer det vi kan på, sånn at når det er noe, så tar vi fra den. Akkurat i skrivende stund er den tom og det gir meg pusteproblemer. Skattepengene kom ikke i juni som vi håpet på. De skulle fylle opp den kontoen igjen.