Hva forelsker man seg i når man ikke har felles språk?

[Anonym bruker]

Kom til å tenke på det av et annet innlegg her. Hører (og leser her inne) stadig om mennesker som har funnet hverandre, hvor de ikke har noe felles verbalt språk. Ofte er også feks engelskunnskapene så dårlige at heller ikke det kan benyttes. Så to mennesker forelsker seg altså uten å kunne snakke sammen. Hva faller man for da? Og er det virkelig "ekte", og ikke bare det ytre som teller da?

 

For meg er det fullstendig umulig å tenke meg til at jeg kunne ha fallt for, blitt glad i, eller til og med betatt av et menneske jeg ikke kunne snakke med. Unntaket er selvsagt om man feks adopterer et barn, det blir jo på samme vis som å få sitt eget. Men altså å møte et voksent menneske, men ikke kunne bli kjent utenom ved fysisk nærvær.

 

Når jeg lar meg fasinere av andre mennesker så baserer min fasinasjon seg på i all hovedsak det indre, det de kan formidle vha språk. Altså verdier, holdninger, tanker, følelser, kunnskaper. Javisst kan jeg synes en jente er pen, eller en mann tiltrekkende uten å snakke med de. Men å bygge et liv omkring "smilehull og vakkert hår" forstår jeg ikke.

 

Så jeg lurer altså, kan man virkelig elske en person uten å kjenne til personens tanker, verdier og holdninger?

[Anonym bruker]

si det... Jeg er gift med en franskmann og jeg visste fra første øyeblikk når vi så på hverandre at han er "the one". Utstrålingen, kroppen, håret, smilet, øyene og alt. Vi er gift på 7 året, 2 barn og jeg har elsket han fra sekund 1.

 

Sånn gikk det

 

Jeg snakke nå fransk og han snakker nå norsk.