Så utrolig lei! mor/bestemor og søster/tante som irriterer meg :-/

[Anonym bruker]

Så sitter man her, nok en gang uten å vite hva vi skal gjøre.

 

Ringte min mor, for å høre om hun kunne ha ungen vår i kveld/natt, da vi begge jobber i natt, jeg er tilkallings vakt, dette pleier aldri være et problem, men en sjelden gang (som i dag) så har jeg og mannen endt opp med nattevakt samtidig, dette fant vi først ut nå i dag. Eneste her omkring, som kunne tatt ungen vår i natt, er da min mor. Så jeg ringer henne, og spør om hun har muligheten til å ha ungen vår denne natta, da jobbene våre har kræsjet.

Svaret: Beklager, det blir for mye, jeg passer tanteungen din i natt.

Og greit nok, min søster og hennes mann har mye jobb de også, men så er det slik da: min mor passer nå ungen dems 4 gang på 1 uke! Og i natt hadde det ikke med jobb å gjøre heller, da de begge har ferie nå, de ville bare ha alene tid som par. Jeg forstår jo at de vil ha alenetid, men kunne de ikke bare utsatt en kveld?! De har jo ikke bestilt noe eller noe slikt.

Og min søster mener jeg er hårsår, dette er 3 gang på to år at vi spør om hjelp til å passe ungen vår, og vi trenger begge to jobbene våre. Om jeg bare klarer å være tilkallings vakt, og ta alle vaktene jeg kan, så har jeg fått beskjed om at det står en åpen (fast) jobb som dagvakt og venter på meg.

 

Så her står vi da, uten barnevakt, mannen min kan ikke gi avkall på jobben i natt, han er jo team lederen! Og jeg vil ikke minske sjansen for den jobb muligheten min!

Synes det er urettferdig av både min mor og søster! Moren vår bruker masse tid med ungen til søstra mi, ser ungen flere ganger i uken og greier, mens hun ser barnet vårt ca 1-2 ganger i månden.

Og søstra mi og mannen! De skal jo ikke en gang jobbe i natt! Jeg ringte henne, og spurte pent om de ikke kunne ta denne romantiske alenestunden sin i morgen kveld eller noe, og om de hadde bestil noe, så kunne jeg godt gi tilbake pengene de i såfall tapte, vi er desperat etter en barnevakt for natten, svaret jeg får er en glefsete: "jeg har allerede avtalt med mor, så bare glem det" før hun la på.

 

Likevel har jeg hørt fra felles venn av meg og min søster, at søstra mi går og sier at vi (jeg og mannen min) maser så alt for meget på stakar moren vår om barnevakt hele tiden?!? Vi har spurt min mor om å være barnevakt 3 (nå 4) ganger siden ungen kom til for to år siden, mens min søster og mannen hennes har mor som barnevakt minst en gang i månden (ungen er 4 år) slik har det vært siden ungen dems var 10 mndr.

 

Blir bare så irritert, de begge vet hvordan abeidstilstanden/jobb utsikten vår er, mannen min og jeg har nå muligheten til å få fast arbeid fra 8 på morgenen til 15:30 på eftan, da trenger vi jo ikke barnevakt lenger, for jobbene våres vil ikke krasje!

 

Beklager lang syte innlegg, måtte bare få ut frustrasjonen!

[Anonym bruker]

Skaff dere en pålitelig barnevakt utenfor familien. En som har bil, som har mulighet til å sitte på kveldene uten å være avhengig av å bli hentet/kjørt.. Feks en student som trenger litt ekstra penger!

[Anonym bruker]

Jo, vi har allerede pratet på det i dag, men det hjelper lite for situasjonen i kveld, trodde ikke det skulle bli SÅ vanskerlig, men fankern heller, fra i morgen av, kommer jeg til å "jakte" på noen som kan sitte barnevakt. Er så lei av at mor prioriterer min yngre søster og hennes familie heletiden!

Var jo slik på 17 mai også, hun hadde lovet ungen vår å komme og se barnehagetoget, men hun kom aldri, ringte ikke en gang, da hadde hun blitt med min søster om familien hennes på middag istedenfor, og min søster viste om planen vi hadde avtalt, og likevel ba hun med seg mor på middag. Jeg ble rasende, der sto ungen vår i finstasen sin og lette etter bestemor, som ikke kom, unen ble jo så lei seg stakar :-(

 

HI

[Anonym bruker]

Du får koble deg helt fri fra dem da vet du, ikke be dem om noe som helst og finn en nabojente/gutt i passende alder (14-16 år) som kan stille opp.

 

Synd at dere skal bli skadelidende på en slik måte, dere har kanskje ikke det beste forholdet fra før av?

 

Søsteren din og mannen sliter kanskje med ett eller annet, siden de trenger litt tid uten 4-åringen? Spontanabort, prøverørsforsøk, hva som helst. Det er kanskje ikke alt hun har fortalt deg?

 

Det er flere sider ved en sak.. Ofte ihvertfall!

[Anonym bruker]

Har du spurt moren din om hvorfor hun alltid prioriterer søsteren din?

 

For fremtiden bør du kanskje ikke nevne for barnet ditt, at mormor skal komme. Siden hun endrer planer hele tiden til fordel for søsteren din. Synes også du kan nevne for moren din, at du gjør det på den måten siden ungen din ellers ender opp med å bli skuffet.

[Anonym bruker]

Problemet her er nok planleggingen. Jeg tviler på om du får noe problem i forhold til å få fast jobb om du takker nei til en nattevakt som kom på på en dags varsel.

[Anonym bruker]

jo, men dette er bare en av mange ganger det er slik.

Jeg og mannen fadde det tøft i fjord, mistet ventende barn i uke 35, døfødt, vi trengte litt alenetid, men da kunne mor virkerlig ikke hjelpe oss, for hun skulle være med min søsters familie på tusenfryd!

 

Og min søster og mann har i 4 år hatt ungefri/alenetid en gang pr månde, og at de pøver å få bar er hvertfall ikke mulig, de var enige om et barn bare, såpass enige, at han steriliserte seg nårr ungen dems var 2 år.

 

HI

[Anonym bruker]

Min mor mener hun ikke prioriterer noen mer enn andre.

 

Det var min mor selv, som fortalte ungen vår at hun skulle komme og se på

 

HI

[Anonym bruker]

Alle mine vakter kommer jo på dags varsel, jeg er tilkallings vakt.

 

HI

[Anonym bruker]

Hm, jeg tror også du må ta dette på egen kappe. Dere burde jo ha visst for lenge siden at disse nattevaktene krasjet. Så blir sikkert din mor og søster sure fordi du kommer i siste liten og i tillegg mener at du har forrang. Jaja, sånn er det av og til.

Har du ingen nødløsning du kan ty til, en nabo eller noe?

Du må nok bli litt kreativ her, jeg tror du ødelegger mer enn det gagner om du trumfer gjennom at din mor passer barnet nå.

[Anonym bruker]

Ok, én dags varsel, da måtte du jo takke nei, dessverre. Du må nesten ha kontroll på din manns nattevakter.

Jeg er jo forsåvidt enig med deg at din mor godt kunne trø til nå, men som sagt tror jeg ikke det er gunstig å tvinge fram noe nå.

[Anonym bruker]

Vi har ingen som kan stille sånn helt uten videre, annet enn venner som har barn selv. Vi jobber også skift, og mye av familieplanleggingen går på å studere turnusen så fort vi har den i hende for å se at vi ikke får samme vakter. Den av dere som har fått nattevakt på kort varsel må nok ta den sure telefonen til arbeidsgiver og forklare at dere ikke har barnevakt. Det er jo sånt som skjer.

 

Samboeren min har et søskenbarn som jobber på timer på et sykehjem og hun er veldig ekspert på å påta seg vakter selv om samboeren har andre planer, som feks å reise bort med sin jobb. Og jeg har egentlig ikke tall på hvor mange ganger hun ringer og spør oss om å ta ungen da det er krise. Men etter mange ganger så måtte jeg si til henne at hun ikke måtte bare sette seg opp uten å se hvilke planer samboeren hadde. De siste gangene har jeg sagt nei, fordi hun er nødt til å lære dette.

 

Det nytter vel ikke å bli så irritert på din mor, da din familie er ditt ansvar. Men råder deg til å snakke pent med henne og si at du føler det blir forskjellsbehandling mellom deg og din søster.

 

It´s a hard knock life....

[Anonym bruker]

Hallo! Se hva jeg skriver da, jeg er TILKALLINGS vakt! Jeg får vite fra dag til dag om/når jeg skal jobbe. Pleier å få super nabo til å passe om jobbene våre krasjer, men de er i Levanger denne og neste uke.

At jeg er tilkallings vakt er ikke ukjent for familien, jeg har vært det siden jeg gikk ut i jobb etter endt permisjon.

Prøver heller ikke å trumfe gjennom noe som helst, forhørte bare med min søster om de kunne utsette.

Vi diskuterer nå å kjøre gutten til mine sviger foreldre, men det blir 6 timers kjøring pr vei, og en av oss må hente ubgen og være våken med h*n i morgen, uten søvn etter nattevakt, da svigers skal reise til england i mogen, men tror dette bli eneste løsning.

 

Jeg "krangler" om denne jobb stillingen med to andre, grunnen til at sjefen mener at jeg har støst sjanse, er at jeg aldri skuffer, og stiller opp når det behøvs. Jeg har også ringt de to andre, og hørt om noen av dem kan ta vakten, men sjefen hadde vist ringt dem først.

 

HI

[Anonym bruker]

13:16

 

Om du leser alt, så ser du at vi er ikke av de som legger nattevakt på samme tid, eller gnåler om barnepass, men dette er stor mulighet for meg, og om jeg klare dette, så har jeg enda srørre sjanse på en fast dagvakt der jeg jobber, og får jeg den, er ikke dette noe problem.

 

Og leser du innleggene mine, så ser du atbjeg har tatt opp dette mmed min mor.

 

HI

[Anonym bruker]

Om jeg har forstått det rett hadde din mann nattvakt, og du ble forespurt om en vakt med en dags varsel. Selvom du er tilkallingsvakt, så er det ikke gitt at du har holdt av dagen og kan (dersom du er bakvakt er det noe annet - da har du vakt). Du ødelegger ikke jobbmulighet ved å av og til si du ikke kan.

 

Jeg forstår både din mor og søster mht i dag. Din søster har avtalt barnevakt for å få alenetid med sin mann. Det er ditt problem om du da takker ja til vakt, selvom din mann er opptatt.

 

Når det gjelder din mors prioritering om å dra til tusenfryd med din søster når du fødte et dødfødt barn i uke 35 syns jeg dette er hårreisende om dette var samtidig. Dersom dette var innenfor samme år/måned og dere igjen kom med dags varsel, kan dere ikke forvente at andre skal endre sine planer. Om min mor prioriterte tusenfryd foran om jeg nettopp hadde født et dødfødt barn og spurt om hjelp tror jeg at jeg hadde kuttet alle bånd til henne.....

[Anonym bruker]

Hei Hi

 

Skjønner deg godt. Det er ikke alltid "blod er tykkere enn vann". Har akkurat sånn med min familie også. I min familie er det at hvis de ikke får noe igjen, så gidder de ikke stiller opp. Men de kan gjerne stiller opp for andre!!!

 

Jeg har nå ihvertfall fått noen som kan hjelper meg å passe barna mine. Selvom jeg må betaler for det, men det er verdt pengene. For jeg vet at jeg har fått en pålitelig person...

 

Ønsker deg lykke til. Stå heller på egne ben enn å henvend deg til familie/slektninger. Vis at du og mannen din klarer deg uten dem. Du skal se at de vil få igjen på en eller annen måte, og jeg tror barna dine ikke kommer til å bry deg så mye om de heller når de blir større...

[Anonym bruker]

Vet du, du kommer ikke noe nærmere drømmen om fast jobb dersom du takker ja til vakter okke som. Det arbeidsgiveren din vil sette pris på er at du er konkret der og da om du kan ta den vakten eller ikke, og at tilbudet om fast stilling ikke forsvinner om du ikke kan ta en ukurant vakt som nattevakt på kort varsel når du har familie. Det han kommer til å mislike er at du kommer til han i siste time og beretter at du ikke kan ta den likevel, sånn ca ti minutter før han har tenkt seg hjem.

 

[Anonym bruker]

selv om hi ikke har planlagt barnevakt, så skjønner jeg at du er oppgitt over søsteren sin som ikke kan være snill. det er kun i periode vil jeg tro at hun jobber som tilkallingsvikar. hun skriver jo at hun gjør det for å få sjansen til dagjobb. skjønner at hun er irritert. det hadde jeg også blitt...som jeg forstå i fra innlegget hennes er at hun spør om hjelp når det er krise, og ikke når de "bare'" vil ta seg fri...

[Anonym bruker]

Kan skjønne at HI skulle ønske søster kunne være fleksibel, men min erfaring er at det alltid er to sider av samme sak.... og det er HI sitt ansvar og organisere sitt liv, ikke søsteren. Denne gangen passet det altså ikke for mormor å passe, og da får man takke nei til denne ene vakten. Kan ikke skjønne at det er krise (å takke nei til en vakt). Søstern til HI skjønner sikkert ikke det heller....

[Anonym bruker]

Ja, klart det er bittert, men det løser jo ikke situasjonen å sitte hjemme og irritere seg. Jeg hadde blitt skuffet over min mor, men det er jo en kjennsgjerning at enkelte søsken blir dullet mere med enn andre. Man kan ta lærdom av det, og ikke favorisere en av ungene sine i framtiden.

 

Jeg hater at man skal gjøre forskjell på ungene. Her har vi en bestemor som hele tiden bare vil snakke med størstejenta i telefonen, når lillebroren tar telefonen, så spør hun om å få snakke med søsteren. Her om dagen snakket de over høytaler på telefonen, og hun ropte at jenta måtte snart komme å besøke henne. Jenta vår sa at "ja, men da må mamma, pappa og bror bli med." Og da svarte hun "nei! Bare du!!" Lillebroren satt rett ved siden av. De er 3 og 2 år gamle. Jeg ble forbannet og tok telefonen og spurte "hva er dette for forskjellsbehandling?!" Hun sa hun bare kosepratet med jenta. Jeg sa at for det første kan du ikke sitte der og love henne besøk og ikke mene det sånn egentlig, og for det andre må du aldri la dem fordtå at du synes at hun er gulljenta. Greit at du føler litt ekstra for den førstefødte, men hold det for deg selv.

 

Moren min føler mere for broren min igjen, fordi hun bestandig synes så synd på han. Men hun får ikke lov til å utelukke noen av barnebarna sine. Da blir jeg tigermamma med store glinsende huggtenner:-)

[Anonym bruker]

Vet du, jeg jobber bla med å få tak i tilkallingsvaktene på min jobb.

Vi har stor forståelse for at noen må si nei av hensyn til familien.

 

Det går jo på hva det vanlige er, sier du nei annenhver gang er det ikke sikkert de ringer igjen,men engangstilfeller godtas...

 

Vent nå bare ikke for lenge med å si fra deg vakta...