Gleder meg til å ta en sigarett igjen!! :)

[Anonym bruker]

ÅH..kjenner jeg savner det veeeldig! har 4 uker til termin og gleder meg til den dagen jeg kan ta en tur ut med veninner og ta en sigarett i godt selskap!

 

Røyket fast før jeg ble gravid og håper jeg klarer å holde meg til "en røyk i godt selskap" istedet for fast igjen.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe:-) Kjenner igjen følelsen og trodde også jeg skulle kunne holde meg til "en røyk i godt selskap". Plutselig var katten "et godt selskap", blomsten i hagen var "godt selskap" og bussen som kjørte forbi var "godt selskap".

Angrer som en hund på at jeg begynte igjen og skal slutte til høsten.

[Anonym bruker]

Det tror jeg ikke du kommer til å klare. Det er uhyre,uhyre få som har vært dagligrøykere som klarer å bli festrøykere.

 

Men hvorfor i all verden skal du begynne å forgifte deg selv og omgivelsene dine igjen? For å øke sjansen for lungekreft, kols og en tidlig sykehjemsplass? Det setter sikkert barnet ditt pris på...

[Anonym bruker]

Så fint for deg:) men skal du virkelig begynne å røyke igjenn når du nå har vært så flink?

[Anonym bruker]

HVIS DU GLEDER DEG OG TENKER STERKT PÅ DET NÅ, ER DET STOR FARE FOR AT DU SPREKKER;)

 

(Neida, ikke glemt caps lock knappen, det er bare CAPS LOCK DAY i dag:P)

 

 

[Anonym bruker]

Ha ha, du er dum du HI.

[Anonym bruker]

Og jeg gleder meg til å ta et glass rødvin!

 

....nam! Og skive med salami! (ikke samtidig) hehe.

[Anonym bruker]

hehe..måtte le litt nå 11:30 Blir fort sånn

 

Problemet mitt er nok at jeg ønsker ikke dypt nok å slutte..er nok der det ligger.

 

HI

[Anonym bruker]

Du er avhengig. Eneste måte for deg å bli kvitt avhengigheten er å kutte ut - fullstendig. Du klarer ikke å begrense det til 2 om dagen.

[Anonym bruker]

Jeg røyka fast før jeg ble gravid med min første, faktisk så mye som 10-15 pr dag. da vi bestemte oss for å prøve å bli gravid klarte jeg å slutte på dagen. holdt meg røykfri hele svangerskapet og så lenge jeg ammet. etter det kunne jeg fint ta 1 røyk i godt selskap eller til et glas vin en sen sommerkveld. jeg kjøpte meg en 20 pakning da jeg tok første røyken og i den pakka er del vel igjen 15 for vi fant ut at vi ville ha et barn til, så jeg la den høyt oppe i skapet og har vel egentlig ikke savna den heller. så jeg skal nok fint klare å ta bare en røyk i godt selskap når fødsel og amming er overstått denne gangen også uten å bli vanerøyker igjen. Så man kan klare det hvis man vil

 

[Anonym bruker]

Jeg klarte det!

 

Røyte fast før jeg ble gravid for 4 år siden, røyker av og til på jobb i pause sammen med kolleger, hvis jeg er ute å tar et glass vin med venner. Aldri hjemme, Ikke etter jobb, på kvelden eller om jeg tar meg et glass vin hjemme.

 

For det passer seg ikke... Jeg røyker ikke i nærheten av der ungen min er om h'*n sover eller ikke.

[Anonym bruker]

godt å høre at dere andre 2 klarte å holde dere til "av og til"

Da skal jeg også klare det

 

HI

[Anonym bruker]

Bare det faktum du gleder deg til det, og ikke engang har vurdert å slutte gjør deg til et svakt menneske!

Du vet en egentlig ikke skal holde en baby engang før to timer etter siste sigarett?

Det fordi stoffene skilles ut gjennom huden også...

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg tenkt å røyke mens jeg er med barna mine da, 11:50.

Jeg snakker om når jeg er ute UTEN baby

 

Ja, jeg er et svakt menneske-hvertfall når det kommer til sigaretten!

menmen..

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg jeg også. Er dessverre avhengig enda selv etter å ha klart meg uten i 7 mnd. Suget, lysten og mangel på komfort er her hver enste dag. Jeg ønsker ikke å slutte enda, ikke før det finnes en god erstatning eller jeg blir gammel nok til å velge helda foran komfort.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare slutte å tenke på røyken som noe å glede seg til, og heller fokusere på hvor flink du har vært til å IKKE røyke? Og slutte helt?

 

Det er faktisk skadelig for barn å puste inn luft med røyk, selv om det kanskje "bare" kommer fra klærne. Og personer som røyker stinker av det og drar det med seg alle steder. Vil du virkelig utsette barnet ditt for det, bare fordi du ikke er gravid mer?

 

Hold deg sterk og slutt helt og holdent sier nå jeg! Og gratulere med at du faktisk har klart det så langt forresten ;.-)

[Anonym bruker]

Herregud, da. Om man vil røyke er vel opp til den enkelte?

 

Jeg røyka 40 om dagen til jeg fant ut jeg var gravid. Slutta helt i svangerskapet, og nå tar jeg meg en røyk når jeg føler for det. Det kan være 5 om dagen eller 5 i mnd. Om vi er ute og barnet sover i vogna, kan jeg gå 10m unna og ta meg en røyk. Jeg ammer ikke, så det skader han ikke nevneverdig. Om jeg kreperer 5 år før tida, så får det bare være, altså. Forresten så snuser jeg også.. Fysj, jeg er en dårlig mamma. Antageligvis er jeg dum og har nok IKKE fullført videregående.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Samme her HI Jeg gleder meg aller mest til å sitte på Lekteren (Aker brygge) sammen med vennindene mine og ta et par glass vin og noen røyk .

 

Og det er bare 1 mnd til

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke slutte å tenke på røykens om noe å glede seg til? Fordi det er veldig vanskelig å styre noe man er så avhengig av. Jeg fokuserer på hvor flink jeg har vært, men det er ikke nok.

 

Argumentet med at det er skadelig for barna å puste inn røyken fra klærne er nok ikke sterkt nok til at jeg lar det være. Et argument som veier tyngre er at jeg utsetter helsa mi for fare, noe som igjen kan gå ut over barna.

[Anonym bruker]

Så det at du skader barna dine er ikke godt nok for deg? Egne egoistiske behov, som egentlig ikke er noe grunnleggende behov en gang, er viktigere enn helsa til barna dine?

Det understreker bare det jeg har sagt om røykere alltid. Mindre smarte og lite opplyste mennesker uten det minste snev av viljestyrke.

[Anonym bruker]

Stakkars deg som er så svak og setter liv og helse på spill for en pinne med gøgg i. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på de som klarer seg uten i løpet av en graviditet og periode med amming, også begynner på igjen. Det må mangle en vesentlig del i topplokket tror jeg.

 

Samboeren min var en av de som ikke var klar for å slutte, han visste veldig godt hva jeg mente om røykingen, og tok etterhvert mer hensyn, røyka lite i mitt nærvær, trappa ned osv. Etter at vi fikk første barn fikk han nok dårligere samvittighet med tanke på røykingen.

Så døde en kompis av sykdom (ikke som følge av røyking vel og merke), og to små barn ble farløse. Og like etter fikk han litt problemer med helsen selv og, bla en del hjertebank og mageproblemer. Dette satte en støkk i han og han innså hvilket ansvar han har nå som han har satt barn til verden og at det ikke er verdt å risikere helsen pga røyking. Han slutta på dagen og har ikke rørt en sigarett siden. Ikke var det på langt nær så ille å slutte som han trodde heller.

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med den nært forestående forpestningen av kroppen! Du har jo sluttet, hvorfor være så dum å planlegge å begynne igjen?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dere som sier at røykere er dumme,mangler noe i topplokket osv, dere er jo ikke akkurat de smarteste selv da, når dere ikke klarer å argumentere uten å slenge med leppa!

 

Og du som ble sammen med en røyker, hvorfor ble du det om du hater røyk så mye ? Da utsatte du deg selv for passiv røyking og det er vel ikke så smart av deg ...

[Anonym bruker]

Joda, synker kanskje litt lavt ved å "slenge med leppa" overfor dere røykere. Men jeg blir bare oppgitt når det er så mange advarsler om hvor skadelig det kan være og røykere bare overser det glatt og tenker det gjelder ikke meg.

Og som enkelte sier: hvorfor kan ikke folk gjøre som de vil, det er jo ikke dere det går utover om noe skulle skje.

Men jo, det er jo det det gjerne gjør, de nærmeste blir så absolutt rammet om dere skulle få lungekreft, kols eller andre sykdommer som skyldes røyking.

 

Og hvorfor jeg ble sammen med en røyker, nei si det. Kjærlighet gjør blind? Av og til er det andre faktorer som avgjør også. Litt passiv røyker har jeg nok vært, men han har aldri fått røyke innendørs når han har vært sammen med meg.

 

Og i forhold til passiv røyking ble jeg nok langt mer utsatt for det som barn med storrøykende besteforeldre. Den gang gikk man nemlig ikke ut for å røyke selv om det var barn til stede :-(. Bestefaren min døde forøvrig som følge av røyking. Og røyking var mest trolig medvirkende årsak til at bestemoren min døde.

[Anonym bruker]

Bla bla bla. Røyke-hatere.

 

Gleder meg jeg også HI, det skal bli en fryd.