Avvist to ganger på ti timer. Mann som ikke vil ha sex

[Anonym bruker]

Ser mange her inne klager over at de mangler sexlyst eller at mennene deres maser om sex. Hos meg er det stikk motsatt: Her er det han som ikke vil. Nå har jeg blitt avvist to ganger på ti timer, og det gjør så vondt. Først i går kveld da vi skulle legge oss. Jeg prøvde å kysse ham, men han sa at det var for sent og at han trengte å sove, og så snudde han bare ryggen til. Så i morges våknet vi før barna. Jeg tenkte at nå har vi sjansen, og så begynte jeg å stryke på ham, men han bare skjøv vekk hånda mi, stod opp uten å si et ord og gikk for å vekke barna, så var den muligheten borte.

 

Det er nå mer enn en måned siden sist, og det er på ingen måte uvanlig at det går så lenge. På det meste har det gått et halvt år uten noen ting. Jeg prøver på alle måter, men han virker bare uinteressert. Når jeg prøver å prate med ham om det, sier han at han ikke har noe mot å ha sex med meg i det hele tatt, men at jeg finner ubeleilige tidspunkter. Det er alltid for sent eller for tidlig, eller han føler ikke for det, eller han har for mye å tenke på. Ofte gir han ikke noen begrunnelse i det hele tatt når han avviser meg, men prøver bare å tøyse det bort. Som om det at jeg har lyst på ham men ikke får noe, er noe morsomt vi kan kan le av sammen. Jeg sier at hvis det alltid passer så dårlig når jeg vil, så må han ta initiativ selv når det faktisk passer. Han sier at han skal bli flinkere til dette, men det skjer absolutt ingen ting.

 

Jeg blir så lei meg, frustrert og redd av det. Redd fordi jeg tenker at han ikke er glad i meg lenger, at han ikke finner meg attraktiv lenger, eller at han har fått følelser for noen andre. Han har veldig mye mot utroskap, ettersom hans egen familie gikk i oppløsning på grunn av at faren var utro, så jeg tror vel egentlig ikke han kan være det selv. Men jeg tenker at han kanskje kan ha en avstandsforelskelse til noen på jobben eller noe, uten at det er noe spesielt annet som tyder på det. Han sier at han elsker meg, og at det bare er meg, og når han gjør det tror jeg på ham. Han sier selv at han bare ikke er så veldig opptatt av sex, men det må i så fall være noe som har skjedd de siste årene. Vi hadde mye sex den første tiden vi var sammen; da var han en spennende og kreativ elsker. Jeg savner det vi hadde da; det var fint og morsomt.

[Anonym bruker]

Har opplevd det selv med eksmannen. Tro meg, det blir IKKE bedre. Still ham et ultimatum - enten innser han at dere har et problem med at han avviser deg (her er det ikke snakk om sexmas, men at du ikke en gang får lov å KYSSE eller STRYKE på ham - han fratar jo deg alle muligheter for nærhet), og gjør noe med det. Eller går du og finner en som ser deg, begjærer deg og vil være nær deg.

Ikke sikkert han er utro, men min eksmann så på andre damer og begynte etterhvert å ligge med dem, det var hans grunn til å ikke ha sex med meg.

 

Ønsker deg masse lykke til, håper du finner ut av det! Klem

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha noen annen mann.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Skjønner den, men klarer du å gå videre i livet med denne mannen og bli avvist hele tiden? I lengden?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke. Men heller det enn å gå fra ham. Han er en god mann ellers, og en fantastisk pappa.

 

h.i.

[Anonym bruker]

han er ikke en god mann når han får deg til å føle deg liten og avvist. God far kan han være for ungene sine også hvis du finner lykken annet sted. Det som er problemet her, er at det er ganske sannsynlig at han finner (eller allerede funnet) ei annen jente, og da blir du sittende igjen med svarteper når han drar.

[Anonym bruker]

Hva gjør egentlig dette tilfellet annerledes enn alle de innleggene der damer klager over menn som maser om sex? Ingen som sier "du er ikke en god kjæreste" eller "du er sikkert utro" når det er dama som ikke har lyst. Da får jo mannen alltid all skyld, da er det han som ødelegger hennes sexlyst ved å mase. For at hun skal få tilbake sexlysten, må han slutte med masingen. Blir vel ikke annerledes her? En kvinne skal ikke føle seg tvunget til å ha sex når hun ikke har lyst, og det skal vel ikke en mann heller?

[Anonym bruker]

En ting er at han ikke har lyst på SEX, men når han tar bort handa hennes og nekter henne enhver form for nærhet og kos, er det noe annet. Hadde min samboer sluttet å gi meg kyss og klem, uansett hvor lite sexlyst han hadde, hadde jeg gått fra ham. Man slutter ikke plutselig å synes det er fint å kysse/stryke på den man elsker, uansett hvor store problemer med sexlysten man har. Da elsker man rett og slett ikke.

[Anonym bruker]

Jeg mener at både menn og kvinner som tvinger sin partner å leve i cølibat (fordi det er det det er når HI skriver at det har gått ET HALVT ÅR på det lengste uten sex), uten gyldig grunn, ikke kan forlange at partneren er trofast eller blir hos dem.

Det er forskjell på kvinner og menn når det gjelder sex - kvinner kan ha sexforbud fra legen i svangerskapet, de revner, blir klippet og sydd - de har fysiske grunner som umuliggjør sex. Likevel bør det kunne gå med andre former for nærhet som kos i armkroken, kyssing og oppmerksomhet. Mannen til HI burde fortelle henne HVORFOR han ikke vil ha sex, ikke tøyse det bort.

[Anonym bruker]

Her var det vel temmelig klart at kyssingen og strykingen var noe hun begynte med fordi hun ville det skulle føre til sex. Hvis han skjønner hensikten, så er det vel ikke så rart om han tar bort hånda hennes? Dette går også igjen i innleggene om menn som maser: Kjærtegn og kyssing er koselig i seg selv, men ikke når han gjør det for at det skal resultere i sex.

[Anonym bruker]

Er du gravid HI? husker ikke om det sto i hovedinnlegget;)

Det kan jo bare være en periode hvor han har mye å tenke på, eller om du er gravid så er det ikke sikkert sex frister like mye som før?

 

Jeg kjenner til den følelsen å ikke ha lyst på sex. Da føler man at alle kjærtegn og forsøk på kos har en forventning om noe mer... Da stoppe man det før det utarter seg...

 

Egentlig ingen unnskyldning, dette er noe en må snakke om. Menn er ikke duracellkaniner de heller. De har ikke alltid på/av knapp;)

 

Ja, det er sårende å bli avvist, men kanskje er det kommunikasjon det skorter på her?

[Anonym bruker]

Been there, done that. Vet ikke om han er aseksuell, det skal vel litt mindre sex til for å bli, men jeg hadde gått på veggene!

Gjennomsnittlig sex med meg og eksen var vel 2 ganger i året. Og da har jeg tatt med antall ganger iløpet av de første mnd vi var sammen også!

Til slutt mistet jeg all sexlyst. Glemte faktisk hvordan det føltes. Og følelser og humør forsvant.

Nå er jeg gift med en mann som er perfekt på alle områder, og som gjerne vil ha sex hver dag. Og det passer meg helt perfekt! Og fremdeles er vi fjortisforelsket og kan tulle og fjase både på dagtid og i senga. Helt fantastisk!

Er ikke sex en del av forholdet, og en eksklusiv del av forholdet, så har en ingenting annet enn et vennskap. Og da er det fint lite vits i å klamre seg fast etter min mening.

[Anonym bruker]

Jeg er 99 % sikker på at mannen din har funnet seg en annen. Det at han selv har opplevd brudd på grunn av utroskap, er bare med på å ØKE sannsynligheten for at han selv blir utro. De som blir slått når de er små, ender selv opp med å slå sine egne barn. De fleste overgripere har selv vært ofre for overgrep. Hvorfor skulle det være annerledes med utroskap?

[Anonym bruker]

Forresten så var eksen min også av den sorten som ikke skulle ha kyss eller noen som helst annen form for kos. Og da var det ikke noe seksuelt i bunn en gang. Kalte meg klengete og sa at han aldri fikk plass til å bevege seg fritt pga klenginga mi!

 

HIlsen 10:27

[Anonym bruker]

Nei, er ikke gravid. Har barn på 6 og 4 år. Det jeg skriver om har pågått siden før førstemann ble født.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Tror jeg har det nogenlunde likt som deg, har alltid vært jeg som har hatt størst behov for sex.

De senere årene (etterhvert som vi har fått barn) har det blitt mindre og mindre sex, nå er det høgst engang i måneden. Dessverre er det ingen hverdagskos og kyssing heller. Dette gjør meg frustrert, usikker og lei meg.

 

Jeg tror ikke min mann er utro eller forelsket på annet hold.

Men jeg får han ikke i tale om dette, han bare tuller det bort eller blir helt taus.

 

Jo mindre og sjelnere sex man har, jo mindre blir behovet.

Men jeg kan ikke leve som dette resten av mitt liv. Likevel, det er mannen min jeg vil ha, vi har barn sammen, han er et godt menneske og en flott far.

 

På et merkelig vis er det godt å høre at du også har det sånn, for det virker som alle vi kjenner er kjærlige og nyforelskede år etter år så jeg føler meg ganske unormal og lite attraktiv.

 

**sum**

[Anonym bruker]

Greit nok, men hva skal jeg GJØRE da? Han tar aldri initiativ til sex selv, så det nytter ikke at jeg slutter å mase. Det eneste som skjer da er at det ikke blir noe i det hele tatt. Jeg har prøvd.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Du kan finne deg en annen. Denne mannen anser tydelig ikke deg som attraktiv sexpartner og kjæreste. Han anser deg som venn og en han bor sammen med og deler oppgavene i hus/med barn.

[Anonym bruker]

Dette innlegget synes jeg var slemt. Hvordan kan du være 99 % sikker når du ikke kjenner ham eller vet noe om ham? Han avskyr utroskap på grunn av det han har opplevd. Han har gjort det klart at han har absolutt nulltoleranse på det området.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Som sagt: Jeg vil ikke ha noen annen mann. Jeg elsker ham, og jeg elsker familien vi har sammen. Jeg lever heller uten sex enn uten mannen min.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Dette er nøyaktig det samme som jeg opplever.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Ja, men da får du bare godta det og ikke klage. Fordi det blir ikke bedre med tiden. muligens kun verre.

[Anonym bruker]

Først: Alle dere som mener mannen er utro, bare fordi han ikke har sex med Hi; Eksen min hadde MER sex med meg på den tiden han var utro mot meg, vi gikk fra å ha sex 1-3 ganger i månden, til 3-6 ganger i månden.

 

Hi:

 

Jeg kan si deg at jeg vet dette ikke er lett, samboeren min klarer seg tydligvis fint uten sex i flere månder, han er ikke aseksuel, men er av de som har mye å tenke på, stresser en god del osv. Jeg fikk samme oppførsel som du skriver om: Avvist all type intimitet, fordi han forsto det var et forsøk på sex, når ungen er oppe og rundt oss, så kan han fint gi meg klem og nuss osv. Men så fort vi er alene, så blir jeg avvist. Det er ikke bare sårt, det er frustrerende, man mister selvfølelse med tiden.

Her ga jeg ultimatumet: Sexterapi og samlivsterapi, eller så gikk jeg (ikke at jeg hadde klart å gå fra han). Vi har når gått i terapi, både felles og hver for oss i 3 månder, og dette hjelper virkerlig oss, vi får "i lekse" å ha sex i løpet av uka. Men de første 2 måndene skulle vi ikke ha sex, vi skulle ha intime stunder, hvor vi "ny oppdaget" hverandres kropper og ønsker. Dette var utrolig spenende tid for meg, og etter vert "gikk det opp et lys" for samboeren, og allerede 3 uken med denne leksa, så prøvde han seg på sex, men det var jo ikke "lov", så når de to måndene var gått, hadde vi sex dagen etter 2 månders merket, og det er bedre sex enn vi noengang har hatt.

Det jeg vil fram til: Vi har vært samboere siden jeg var 17, nå er jeg 29, i alle de årene har sex vært et slik problem for oss som du beskriver, og nå har vi enderlig funnet sammen seksuelt igjen. Er det håp for oss, så må det da være det hos dere også.

I parterapien lærer vi hverandre å kjenne på nytt følelsesmessig, vi får vite om hveerandres behov, ønsker og hva den andre helst ikke vil vite av.

 

Og tips til å få han til å gå til sexterapaut: Be om en sjanse, dere drar sammen en gang, og føler han at han ikke takler det, så fortsatter dere ene og alene i parterapi.

[Anonym bruker]

Uff, føler så med deg.

Har selv en mann som ikke har ønsket noe særlig sex de siste par årene. I begynnelsen visste han ikke hvorfor han ikke hadde lyst (vi gikk fra sex 4-5 ggr i uka til omtrent null i løpet av en uke), men etterhvert så kom det frem at han var veldig bekymret for bestefaren sin (som har vært som en far for ham), stress på jobben og som om ikke det var nok så fikk samboeren min beskjed om at han har 50-70% sjangse for å få MS. Jeg har følt meg så avvist at jeg ikke engang klarte å sove i samme seng som ham. Jeg sov på sofaen i flere mnd.

Der hadde jeg iallfall ingen forventninger.

Ting er fortsatt ikke bra på det området. Går veldig op og ned, og kan fort gå 3 mnd uten sex. Jeg synes det er forferdelig og har vurdert å gå fra ham. Men nå har jeg blitt gravid, så får nok se an saken...

Du må få ham til å prate om hva grunnen er. Jeg har sendt mannen til psykolog.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke kommunisere, HI? Du og mannen?

det er da ikke værre enn å bare spør han hvorfor han ikke vil ha sex lengre? Mye lettere å bare spørre han istedet for å spekulere og tro det værste.

 

Lykke til!