En bekjent av meg som jobber i barnevernet sa tidligere i kveld:

[Anonym bruker]

det er jo sånn i min jobb som i alles andres jobb at det er vanskelig å ikke ha trynefaktor. Liker jeg en mor personlig, så er jeg kanskje mildere i hva jeg rapporterer om henne, men er det ei jeg ikke tåler tryne på, så er jeg kanskje litt drøyere.....

 

 

Ehhhh.... hun inrømmer jo at hun ikke kan forholde seg profesjonelt i jobben sin? Og det er jo en viktig jobb hun har?

[Anonym bruker]

Da hadde jeg tatt en telefon til sjefen hennes gitt. Har ikke lov til å oppføre seg på den måten.

[Anonym bruker]

Helt forferdelig at sånne folk jobber i barnevernet!

 

Men se bare Alvdalsaken... Lederen for barnevernet var venninne med mora til de stakkars ungene, og sa ikke fra om at hun visste om videoopptak av ene jenta!

 

Spark de på huet og ræva ut!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Da skulle ikke hun jobbet i BV ! Gjør hun det samme med barna også ?

[Anonym bruker]

Ikke sant? En ting er at man kan ha sympatier og antipatier, men å faktisk la det virke inn på hvordan man gjør jobben?

 

hi

[Anonym bruker]

Hun er bare ærlig. Slik erdet med alle som harmed mennesker å gjøre. Vi blir påvirket. Selvfølgelig må man forsøke å behandle alle etter de samme kriteriene, men ingen klarer å være helt nøytral. At denne damen er klar over det vil jeg se som svært positivt.

[Anonym bruker]

00:04

Hjelper vel kanskje ikke barna til hun som hun er mild mot da, som ikke får tiltak frodi hun ser gjennom fingrene.

 

Eller barna til henne hun er døru mot, som kanskje blir påtvunget tiltak som ikke trengs.

[Anonym bruker]

Nei, det hjelper ikke, men vårt personlige inntrykk av en person vil bestandig influere på hvordan vi oppfatter situasjonen. Hvordan skulle man ungå det? Nekte saksbehandlerene å møte noen av partne og bare bruke utfyllte skjemaer for vurdering?

Jeg tror man må innse at alle mennesker blir påvrket av hverandre og at vi behandler hverandre ulikt blant annet på bakgrunn av dette. I slike saker tror jeg det beste er at de ansatte i barnevernet er klar over sin egne reaksjoner og tenker over hva som er grunnen til at de vurderer en sak sån eller slik. Om man liker eller missliker en person bunner jo også ofte i noe.

[Anonym bruker]

Hvordan omsorgspersonene oppfører seg blant andre mennesker kan jo fortelle litt om hvorvidt den personen er helt klar i toppen. Det er barnevernets jobb å vurdere dette.

 

Men det venninnen din sier er jo at hun tar parti med deg selv om du har gjort noe galt mot dine barn, mens hun kan være "slem" med noen hun ikke liker- det er jo selvfølgelig galt uansett hvilken jobb hun har der hun må omgås mennesker.

 

Jeg er selv offer i en barnevernssak der barnevernslederen er i nær slekt med barnefar. De har ofte klart å provosere meg ved å dra til hotellbaren og ta seg en øl etter en lang dag med rettsak (barnefar og barnevernsleder). Og i rettsaken er vi tre parter som er "mot" hverandre.

[Anonym bruker]

Vi som jobber med mennesker kan ærlig si at det er noen elever/foreldre/pasienter osv. man har bedre kjemi med enn andre. MEN man skal oppføre seg profesjonelt. Rystende at enkelte gir forskjellsbehandling, ikke minst i slike alvorlige tilfeller som barnevernssaker. De har ingen ting i den jobben å gjøre.

 

Jeg jobber på et sykehjem. Der har vi en innstilling om at alle pasientene våre er noens nære familiemedlem/venn. Hvordan vil vi at VÅRE familiemedlem skal bli behandles når de er syke/gamle? Med det i bakhodet skal vi utføre en profesjonell jobb ved å gi hver eneste pasient den respekten, hjelpen, empatien og behandlingen som de har krav på, uavhengig av personlige meninger. Det er LETT hvis du har et varmt hjerte. De som ikke eier respekt og empati for andre mennesker, og som ikke klarer å være rettferdig, bør heller ikke jobbe med mennesker.

 

Dessverre er det alltid noen på alle arbeidsplasser som enten burde vært pensjonert, oppsagt eller få et spark i baken:)

 

[Anonym bruker]

Hva!? Hæ du sagt det til advokaten din? Saken skulle jo vært satt til en annen kommune..

[Anonym bruker]

Enig med siste taler!

 

Skremmende om "trynefaktoren" påvirker vedkommende i negativ retning, uansett om det måtte være i form av slappere eller strengere vurdering.

På en annen side er det ikke til å komme forbi at man har bedre kjemi med noen og kanskje er villig til å strekke seg lengre for å hjelpe dem, enn om kjemien ikke er til stedet.

 

Selv jobber jeg med ungdom med rusavhengighet og treffer mang en gang på "ufordraglig" oppførsel, men det viser seg at disse ungdommene ofte har størst potensiale for å gjøre positive endringer.

Viktig å huske på når det røyner som verst ...

[Anonym bruker]

Du oppi her som syns venninnen bare er ærlig og det er flott; hun er jo ikke ærlig! Hun pynter på rapportene med viten og vilje. Jobber selv i bv, og har aldri opplevd å ha så motforestillinger mot noen at jeg må legge på i en rapport. Men jeg har mange ganger opplevd å måtte skjerpe meg for å være ærlig på det som ikke er bra for barna, selv om jeg syns synd i eller "forstår" at foreldrene ikke får det til. Selvfølgelig, jeg farges, og det vises sikkert i rapporter, men jeg prøver da å unngå det selv om det er ubehagelig. Hun venninna høres skikkelig uproff ut.

[Anonym bruker]

Kjenner en barnevernspedagog som forteller meg alt om alle som bor i nærområdet, som hun kjenner til. Uten at jeg vil. Blir helt paff, jeg

[Anonym bruker]

Ja dette er bare noe av hvordan bv virkelig er og det er heller ikke rart at foreldrene mister omsorgen for barna sine.

Du burde og spør henne om hun lyver når hun skriver raport på foreldrene.

 

[Anonym bruker]

Herregud for noen hysteriske høner. Hun er ærlig. enten man innrømmer det eller ikke blir vi ubevisst vennligere stemt overfor mennesker vi liker. Dette er et helt kjent fenomen og gjenspeiler seg i domsavsigelser, ansettelser, avhør, bøtelegging, saksbehandling og behandling man får på skolen.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig så blir det sånn. Det er derfor jeg er skeptisk til konklusjoner og observasjoner utført av en enkelt barnevernsansatt.

De kan ikke trekke slutninger og fatte vedtak uten at en PERSONLIG tolkning og oppfatning har bidratt. Det er umulig!

[Anonym bruker]

Dette tror jeg gjelder absolutt alle mennesker, i absolutt alle jobber hvor man behandler mennesker. Fra kassadama på Rema til advokater og medisinske spesialister. Ingen greier å mobilisere samme grad av velvilje og/eller motvilje overfor alle de har med å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg vet om en barnefordelingssak der moren gikk gråtende og veldig bekymret til BV for å melde far som en overgriper (ikke seksuelt). Da far siden kom for å fortelle sin side av saken, var behandler farget av den første historien hun hadde hørt. Det samme skjedde med oppnevnt psykolog i samme sak. Det må sies at moren i denne saken er kjent for å lyve og manipulere folk rundt seg til de utroligste ting. Da psykologen ble byttet ut, kom den nye spykologen frem til noe helt annet enn den første og far fikk faktisk omsorgen.

 

Jeg tror ikke dette er noe enestående eksempel. De som jobber der er mennesker som ser og hører mye fælt og som da lett kan ta "parti". De burde gå på kurs innimellom for å friske opp igjen litt om dette å ikke la seg "farge". Gråtende mødre hos BV kan gjerne ha en agenda for møtet, annet enn barnets ve og vel.

[Anonym bruker]

Jeg oppfattet det ikke dit henn at hun pynter på raporter ol, men at hun innser at hun blir påvirket av at hun liker noen bedre enn andre og at det kan påvirke hennes objektive vurdering.

[Anonym bruker]

Synes det er bra at hun har et bevusst forhold til at man kommer ulikt overens med klientene, men er rystet over at hun i stedet for å jobbe hardt med å legge sympaier og antipatier til side for å sikre en objektiv vurdering tar med sine personlige følelser i beslutningsgrunnlaget. Dette ville jeg meldt til hennes overordnede. Dårlige holdninger har en tendens til å spre seg i arbeidsmiljøet, og de hadde hatt godt av et holdningendringsseminar for å hindre at dette får fotfeste i miljøet.

 

Dette er rett og slett tjenestefeil! Og en grov en som sådann..

[Anonym bruker]

vet om en barnefordelingsak der far lyver til bv og i retten om moren og han ønsker sitt eget barn i fosterhjem men sier og at han skal kreve omsorgen,noe han aldri gjør.barnefar beskylde moren for ting som ikke er sant, det samme gjør bv.Psykolog lyver, så de tro det selv,samt dem for betalt av bv til å legge raporten for rette til bv.

[Anonym bruker]

Herregud for et innlegg. Er du et reelt menneske?