Er det slik at folk tror at man er totalt handikappet på alle måter hvis man er uføre?

[Anonym bruker]

Altså jeg er uføre, bruker dagene når barna er i barnehagen til å slappe av, gjøre husarbeid og ordne praktiske ting...

Har 2 krevende barn, der en av dem skal utredes for adhd.

Dette er jo ikke unormalt, men jeg sliter psykisk i tilegg så hvis jeg skulle jobbet hadde jeg ikke orket det andre jeg gjør i løpet av en dag.

Når barna er i barnehagen får jeg tid til å slappe av og innhente med samt rydde og gjøre alt klart til ettermiddagen, slik at jeg får masse tid med barna mine.

 

Jeg leverer dem som oftest ganske sent i barnehagen og tar dem også ut av barnehagen noen dager hvis jeg føler for det.

Føler meg på en måte heldig som har mulighet til å bruke mye tid på barna og ikke stresse med noe..handling etc kan jeg ta på formiddagen osv..trenger ikke stresse med å handle alt og rekke alt en lørdagsformiddag slik som man av mine venner må siden de jobber 100%...

 

MEN samtidig misunner jeg dem som er friske.

Ja jeg er en god mor, barna mine får alt de trenger av kjærlighet og omsorg,og materielle ting.

Men siden jeg sliter med psyken så hadde det blitt for mye for meg å jobbe samtidig som jeg skulle rekke alt det andre (som friske folk gjør)

 

Målet mitt er å jobbe 50% fra neste år..er så og si avklart med nav..og jeg gruer meg, samtidig som jeg gleder meg til å ha litt voksen kontakt og føle meg normal...

 

Men jeg har inntrykk av at folk ikke helt forstår at jeg er "syk", siden jeg virker så frisk der jeg tar meg av barna og alltid har ett ryddig og rent hus osv...

 

Men det er vel ikke så lett å forstå andre heller....

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvertfall såpass at man kan fungere til en viss grad på hverdagslige områder. Men når jeg ser uføre av min egen generasjon stå å danse på bordet på fest helg etter helg, ja da blir jeg jævlig forbanna.

 

Men ser også den andre siden. Har en mor som er ufør pga forkalkninger i alle ledd. Hun har gode og dårlige dager, og klarer seg alene med hus og hage.

[Anonym bruker]

Tror at mange mener, eller tror, at er man langtidssykemeldt, går på aap eller er ufør så skal man ligge hele dagen på sofaen eller i senga og ikke gjøre det slag. Noe som verken er sunt for kropp eller sjel.

 

Mamma er ufør pga. psykiske lidelser (laaaaang historikk). Hun klarer likevel på gode dager å handle, dra på kino, delta på grilling, male osv. MEN det folk ikke ser er at etter hun har vært på shopping så klarer hun ikke å gå ut av huset på flere dager, etter en kinotur er hun så sliten at hun kan sove i 24 timer i strekk osv. Men det ser ikke folk for da er hun jo ikke ute.....

[Anonym bruker]

Enig med deg 23.16...

Kjenner også ei som er uføre og driver å vasker hos andre svart...da blir jeg forbanna, og jeg som er uføre selv...

Men at en uføre person klarer å ta seg av barna og huset er vel ganske normalt i mitt hodet...det er vel derfor man får uføretrygd..for at det skal lette hverdagen..og de aller fleste av oss har jo barn, mann og hus..uføre eller ikke...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror at de aller aller fleste mødre (og fedre) gjerne skulle hatt tid til å gjøre alt det praktiske på dagtid - slik at de kunne hatt masse tid på ettermiddagen til å kose seg med barna, slik at de kunne levert de sent om morgenen eller tatt de ut av barnehagen når man ønsket det osv.

 

Jeg kjenner selv at jeg blir litt provosert av de som mener de ikke kan jobbe (les; må ha stønad) slike at de kan få hjort praktiske ting på dagtid og dermed ha overskudd og tid til å kose seg med barna på ettermiddager og helger. At man er ufør fordi man faktisk ikke klarer å være i jobb er noe helt annet......

 

"hvis jeg skulle jobbet hadde jeg ikke orket det andre jeg gjør i løpet av en dag"......Det er nettopp slike utsagn jeg tror provoserer mange.

de fleste som er i jobb orker nemlig ikke "alt det andre" i løpet av en dag.

[Anonym bruker]

Friske? Du har barn som skal utredes for ADHD, og det er mye av grunnen? Og du sliter psykisk?

 

Dette høres ut som meg, men jeg nekter å bli ufør. Jeg vil bare ikke, for det er ikke noen fremtid økonomisk sett.

 

Jeg vil bare fortelle deg mye du har rett på som enslig mor til barn med f eks ADHD. Får du(klarer du å krangle det til deg) hjelpestønad sats 3 eller 4 for ett av barna med vansker, så har du rett på overgangsstønad så lenge barnet trenger det til barnet er 18 år. Og dette igjen utløser 3 pensjonspoeng i året, hvert år så lenge det er slik.

 

Du gir opp for lett, høres det ut som. Lær deg å krangle med NAV. Det er faktisk gøy å vinne der av og til Bedre enn uføretrygd i åresvis, og omtrent fattigkassa ved pensjonsalder.....

[Anonym bruker]

Neida! Men når dere får gjort mer enn oss i arbeid iløpet av en dag, begynner man å lure!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er på vei til å bli uføretrygdet, men har et ganske normalt liv (sett utenfra ) Jeg gjør husarbeid, handler, tar vare på ungene, går på byen , planter i hagen osv . Alt en normal person gjør bortsett fra og jobbe .

 

Det er ingen som kan se at jeg har CP og at jeg er døv på det ene øret .Og folk sier hele tiden at det kan jo ikke være så ille fordi det syns jo ikke!

 

Det de ikke ser er at jeg ikke kan bære sønnen min, må vaske ett og ett rom i huset (har jeg en bra dag klarer jeg kanskje 3 rom men det tar hele dagen)ikke kan vispe egg, knuser glass, søler når jeg spiser ,bruker lang tid på ting osv...

 

Jeg skulle gjerne ha jobbet, men det er dessverre ingen som vil ansette meg pga det vil kreve for mye tilrettelegging ..

[Anonym bruker]

Klar du kan bli ansatt selv om det krever mye tilrettelegging!!!

Arbeid med Bistand kan hjelpe deg der. Staten har egne trainee-ordninger for handicapede som trenger mye tilrettelegging. SYA og hjelpemiddelsentralen kan hjelpe til.

 

Det finnes mange muligheter for å komme ut i arbeid selv med CP

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nei, ikke for meg ! Tro meg jeg har vært på Sunnaas 2 ganger(etter at jeg så en anonnse i avisen hvor de så etter folk med cp ), jeg har vært på riksen, ullevål, SYA,Ilas, har vært innom arbeid med bistand , kontorkurs , søkt på skole (eneste tilbudet de kunne gi meg var på andre siden av byen og da hadde jeg fått 11/2 times reisevei ,hver vei og det er helt uaktuelt ) Alle disse sier at det vil være veldig vansklig for meg å fungere i en jobb og at jeg vil klare max 50 % . Og nå skal jeg enda en runde på Ullevål ... Og CP min blir verre og verre for hvert år !

 

Nå har jeg holdt på med dette i 8 år og nav har nå ikke noe annet valg enn å uføretrygde meg !

 

Så ikke kom å påstå at jeg kan bare knipse i fingerne så får jeg meg jobb . For det vet du INGENTINGEN om!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ufør men er på avklaringspenger.har vært utenfor arbeidslivet i ti år.kjempe tragisk.sliter psykisk.og jeg merker når jeg ikke er i noe aktivtiet så får angsten blomstre..Har store problemer med foreldre samlinger i barnehagen.Grusomt og ha det sånn.har kjempe angst for samlinger med mennesker..Ikke noe liv å ha det sånn.

[Anonym bruker]

i tillegg er jeg alenemor.og det er ikke lett ,i tillegg til å slite med angst for mennesker..dårlig råd også.slitsomt..