"ny" underskog av unge single jenter som ønsker donorbarn...

[Anonym bruker]

Jeg har fartet litt rundt på blogger i det siste, og har "oppdaget" en hel del blogger som omhandler unge jenters ønske og jakt på barn. Disse jentene er alt fra 25-35 år, noe jeg syns er ganske ungt i forhold til å "gi opp" jakten på en partner å få barn med.

 

Bloggene er gode og reflekterte, og jeg tviler ikke et sekund på disse jentenes evner til å bli svært gode mødre for snie donorbarn. Barna vil jo være svært ønsket av sin forelder, og de vil nok få veldig mye kjærlighet av mammaen sin.

 

Jeg er likevel litt forundret...

Hvorfor velge denne løsningen såpass "tidlig" i livet? En på 25-26 år har jo fortsatt veldig mange fruktbare år på seg, og egentlig nok av tid på å skaffe seg en partner?

 

Jeg er ikke imot donor, jeg ser at det er løsningen for mange ufrivillig barnløse par og eldre single, men er det blitt litt "for enkelt" når relativt unge kvinner velger denne løsningen så tidlig?

 

Jeg er jo blandt de heldige, med en gravidmage og en super samboer, så jeg skal ikke sitte på min høye hest og dele ut dommer, men jeg foreholder meg retten til å stille noen spørsmål...

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje fordi det i dagens samfunn er veldig lett å være alenemor, og fordi menn flest ikke skyr et forhold med en som har barn, slik som før i tiden?

[Anonym bruker]

Får ikke inntrykk av at det å være alenemor er spesielt enkelt. Det kan selvsagt være flere faktorer som spiller inn (samarbeid med barnefar osv), men her inne er det ihvertfall høylydt gitt uttrykk for at aleneforeldertilværelsen kan være tøff til tider.

 

Dersom jeg skal sette ting på spissen: Er det rettferdig å "frata" et barn retten til å kjenne sitt biologiske opphav bare fordi mor ikke har tid eller tolmodighet til å søke etter en partner? (jeg snakker da ikke om homofile og lesbiske parforhold, men heterofile jenter).

 

Jeg kjenner at jeg selv kanskje ikke hadde syns at dette var grunn nok til å ikke få mulighetetn til å vite hvem min far var, selv om jeg nok hadde vært sjeleglad for å bli født uansett.

 

Det er vanskelige spørsmål...og det har mange sider, men jeg syns kanskje at det blir litt for lett...

[Anonym bruker]

En del unge kvinner tenker kanskje at hvis de skal gifte seg med en ung mann, er ingen av dem voksne nok til å takle tilværelsen med småbarn sammen. Altså et pessimistisk syn på ekteskapet/langvarige forhold.

 

Men samtidig kan man jo si at livet som alenemor langtfra er lett, og da må hun enten leve alene i tjue år, eller skaffe seg en familie med "mine, dine og våre barn".

Barnet mister jo da retten til sin ordentlige far, og retten til helsøsken. Barnet får trolig ikke vite navnet på faren, bare gjette på at han er dansk siden sædbanken var dansk...

 

[Anonym bruker]

Med tanke på innlegg om stemorrollen her inne, så virker nok heller ikke tilværelsen med "mine" "dine" og "våre" barn direkte ukomplisert....

 

Det er mulig disse unge kvinnene allerede har kommet til en konklusjon om at de IKKE ønsker en partner. De ønsker derimot barn, og med dagens teknologi og tilbud er dette fullt mulig.

 

Å få barn er jo en egoistisk handling på mange måter, ingen tvil om det. Men, jeg hadde nok vært en av de barna som ønsket å vite om mitt biologiske opphav, og da hadde det vært vanskelig for meg å svelge at dette ikke var mulig fordi mamma ikke hadde "tid" eller "lyst" til å dele foreldretilværelsen med en pappa....

[Anonym bruker]

Nei, er det jeg mener at et familieliv med stebarn stort sett alltid byr på problemer. Mannen har ofte en "plagsom eks" også.

 

Unge kvinner mener kanskje at de skal klare seg med en-natts eventyr resten av livet, men sjansen er stor for at de vil ønske seg noen å være glad i når de blir eldre.