Brukte 3 år på å bli gravid med nr 1, tør vi å håpe på en til?

[Anonym bruker]

Junior er nå 1,5 år og vi har begynt å få lyst til å gi han et søsken. Men er så redd for at dersom vi prøver på det og ikke lykkes, så ødelegger vi på et vis den lykken vi har nå. Å slite med å bli gravid med førstemann (til tross for at ikke noe var "galt") var skikkelig tøft og selv om jeg har veldig lyst på et barn til, er jeg ikke sikker på at jeg orker den påkjenningen på nytt.

 

Noen som har slitt med nr 1 og som kan dele erfaringer rundt det å få en til med meg?

 

Bør jeg slå meg til ro med å være 1-barnsmor eller ta sats og håpe. (Ja, det er lett for andre å si at man bare skal la det stå til og se hva som skjer uten å direkte prøve, men når man først har vært sliter er jaggu ikke det bare enkelt).

[Anonym bruker]

Prøv først så kan en få hjelp også.

 

[Anonym bruker]

Jeg brukte 2 år på første, med en SA mellom der(rett før jeg ble gravid og beholdt). De sier at det ofte er lettere å bli gravid kort etter første barnet, når en sliter. Men dette trenger da ikke stemme

 

Og 6 år etter fikk jeg et barn til, etter 1 års prøving

 

Ta sats, og se hva som skjer det neste året. Etter det, om du da ikke er gravid, så be legen om hjelp til utredning og slikt. Men slapp av. Det er ofte beste medisinen

[Gjest Kira 1+1 underveis ♥]

Skjønner akkurat hva du mener!

 

Vi brukte nesten like lang tid som dere på første, og hadde litt samme tanker som de du beskriver. Litt vanskelig å forklare, men følte at jeg alltid kom til å savne et barn til... ! Er selvsagt kjempe glad og lykkelig for det barnet vi har, men følte at vi ihvertfall ikke hadde noe å tape på å prøve.

 

Vi startet prøvingen i desember (da var vår lille litt over 1 år), og tror du ikke at det satt nå i mai. Så brukte faktisk kun 5-6 mnd denne gangen. Startet såpass tidlig fordi vi regnet med at vi kom til å bruke lang tid, men nå blir det faktisk mindre enn 2,5 år mellom barna våre.

 

Uansett, gjør det du føler er riktig og pass på at prøvingen ikke ødelegger dere helt. Det er en utrolig psykisk påkjenning mnd etter mnd.

 

Lykke til;)

[Anonym bruker]

Vi brukte lang tid på å bli gravid med nr 1, bestemte oss derfor for å ikke bruke prevensjon, men heller ikke forsøke å få barn. Telte ikke syklus eller noen ting, og ett år etter nr en, var nr 2 på vei.

 

Naboen brukte 6 år på nr 1, og nå er nr 1 storebror i en alder av 16 mnd.

 

En venninne av meg brukte ti år på å bli gravid, sluttet til slutt å prøve og ble gravid. De brukte heller ikke prevensjon etter nr 1, og 18 mnd etter var nummer to også ute.

 

Jeg tok opp dette med JM (hvorfor så mange sliter med nr 1, men nr 2 ofte kommer uten problemer), og hun sa at det ikke var noen medisinsk forklaring på det, men at det ikke var uvanlig:)

[Anonym bruker]

Jeg tilskriver dette et bibelsk uttrykk, nemlig å "åpne hennes morsliv". Dette betyr tydeligvis at de som har problemer med å få den førstefødte gjerne har det lettere siden, ettersom morslivet har blitt åpnet.