Nå ble jeg så sint jeg holder på å ekspoldere!!!!!! Uførdama.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner nok ikke til hennes hele historie... Men bare det faktum at hun er 100% ufør og klarer ALT det hun nevner gjør at jeg blir forbanna.

 

Selv jobber jeg 100%, jeg har kronisk hodepine. Det har jeg hatt i 4 år!!!!! Har vært hos 3 nevrologer, øynelege, fibromyalgi sjekk osv osv. Ingenting er "galt" bortsett fra kronisk hodepine.

 

Jeg går på jobb, når jeg kommer hjem MÅ jeg sover 1-2 timer. Jeg klarer ingen form for husarbeid eller NOE annet. Orker ikke lese ei bok for mine barn en gang

 

Så sitte å lese det innlegget gjorde meg bare skikkelig lei meg. Jeg har aldri blitt tilbydt så mye som 1 prosent ufør, og jeg er ALLTID dårlig! ALLTID!!!! Har alltid vondt, og er livredd for at resten av livet mitt skal være vondt!!!!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor er du sint på henne fordi ingen tilbyr (?!) deg å bli uføretrygdet? Er det hennes feil?

 

Tosk! Du må ta tak i dette selv. Er ingen andre som gjør det!

[Anonym bruker]

Bytt fastlege da HI, du skal jo ikke pines på den måten! Du skal ha en uførhetsgrad som gjør at du fungerer bra på jobb OG hjemme. Har du nevnt dette for legen din? Kanskje du kan bli 50% ufør og sove ut FØR familien kommer hjem?

 

Fordi om du holder på å slite deg ut og ikke får behandling, så trenger du ikke å bjeffe til noen som får det de har behov for? Synes du overreagerer, men det er vel egentlig hodepinen som snakker og ikke du?

[Anonym bruker]

tror det er uføredama som kommenterer her:)

[Anonym bruker]

Hvis du ikke kjenner hele historia hvorfor i all verden gidder du å henge deg opp i den da?

 

Jeg har fibromyalgi, ødelagte hofter og ødelagt muskulatur som gjør at ryggen ikke funker. Jeg klarer fulltidsjobb som vasker OG ta meg av hjemmet og. Men når helgen kommer så er jeg helt ferdig.

 

Min mor er uføretrygdet, hun hjalp meg og flytte. Eller rettere sakt hun flyttet for meg pga jeg var syk og sliter enda (tøff graviditet). Men da den økten var ferdig, var hun helt utkjørt. Korte perioder med arbeid klarer 99% av folk, men det er jo ikke sakt at alle greier fulltids jobb..

[Anonym bruker]

HI HER:

 

Nei, sorry, kjenner jeg ikke klare å holde igjen!!! Hun orker alle disse greian jeg ALDRI i livet orker. Jeg visner, føler meg DØD innvendig fordi jeg ikke er en god kone, ikke en god mor - bare ei som klarer å konsentrere seg om å ikke grine/kolapse!

 

Livet er et rent helvete, inntekt MÅ vi ha. Så sitte å lese det hun skriver provoserer meg Det provoserer meg til at jeg at jeg sitter her og griner.

 

4 år med slit, flimring, svimling, verk, skuffede barn/mann, osv osv... Så sitte å skrive at man trenger 100% ufør for å gjør vedlikeholdsarbeid gjør meg sint.

 

Beklager

[Anonym bruker]

Tenk å bli misunnelig på noen som er uføretrygdet da!!!!

 

Selv om du sliter med helsen selv, er det vel ingenting som blir bedre om andre har det like ille?

 

Herregud, ta deg ei pæra og ta tak i eget liv! Hadde misunnelse vært en diagnose hadde du nok hatt uføretrygd på sekundet!

[Anonym bruker]

Nope, ikke uførdama nei Hilsen 21:11 den første.

[Anonym bruker]

Prøv denne tanken da: å sitte med viten om at et enkelt inngrep på deg som barn, og du ville ha vært frisk og fri for smerter.

Den er verre, og den sitter jeg med. Vil aldri få erstatning eller uføretrygd, å gidder jeg og henge meg opp i hva andre får? nei...

[Anonym bruker]

Du har aldri blitt tilbydt ufør? Det er vel ingen som ringer på døra og tilbyr deg dette. Det er ingen som tilbyr dette på noen som helst måte. Dette må du faktisk ta ansvar for selv.

Dersom du er så dårlig som du beskriver så er første skritt å ta dette med legen din.

En uførpensjon har ingenting med diagnose å gjøre, men går på funksjonsnedsettelsen.

 

[Anonym bruker]

Hi her igjen,

 

Det er det som er... for det om man er syk, så MÅ man jobbe. Jeg VIL jobbe også, det gir meg mye. Men om jeg kunne trappet ned til 60 % ville min hverdag definitivt sett annerledes ut!!!! Da kunne jeg vært mamma og kone også - ikke bare et slakta menneske på sofaen.

 

J ajja, fint å kunne klage litt - her inne på Dib. Jeg har en mann som VRIR seg om jeg så mye som hinter om hvor vondt jeg har det (((( Så nevner det ikke for han lengre. Han ser det når øynene går i kryss...

[Anonym bruker]

Skjønner at du blir sint. Fra ditt ståsted er jo dette blodig urettferdig. Men sånn er systemet, ingen kommer og gir deg uføregrad. Den må enten være innlysende (du har alsdri klart å være i jobb), eller du må kjempe deg til den. Skaff deg en time hos NAV. Du burde komme inn i et løp med sykemelding, aap og deretter en delvis uførhetsgrad dersom du har dårlige utsikter til å bli frisk. Familien din lider og du lider sånn det er nå.

[Anonym bruker]

Hi igjen:

 

Jeg er hos legen hver mnd for å så smertestillende, og for å mase etter spesialister.

 

Visste ikke jeg måtte spørre om å få uføretrygd.. Det føler jeg ville vært mer nomalt om han nevnte. Han vet jo hele "historien" min.

 

Ja, beklager, jeg er misunnelig!!!! Spreke dama med 100% ufør. Tar meg ei pære, og kommer til å være like itrende forbanna over denne dama etter på også.

 

Det er kanskje misunnelsen som spiller inn, hun orker alle di aktiiviteetene hun nevner... jeg orker ikke treffe venne, familie eller noe. Alt handler om å få lønna inn, så vi kan få beholde leilighet og spise mat.

[Anonym bruker]

Er glad jeg ikke tenker som deg HI...

 

Jeg skal ha barn og kombinere etterhvert alenemorstiden med 50% jobb og fulltids studie. Skal jeg henge meg opp i alle plagene mine som jeg har nå, så er det bare og legge meg inn på sykehuset.

 

I stede for å KUN se det negative, se det positive, du klarer jobben. Å ha behov for å sove etter jobb har mange.

 

Uføretrygden i selv selv er lav, hvorfor trapper du heller ikke ned i arbeidstimer da? Du vil ikke akkurat tjene på å bli 100% uføre.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke legens ansvar å tilby deg noe som helst. Dersom du ikke fungerer i 100% jobb er det DITT ansvar å ta dette opp med legen din.

Men dersom alt handler om lønna de så må du nok bite tenna sammen å jobbe. Å være uføretrygden er nemlig ikke godt betalt.

[Anonym bruker]

Men hvorfor vil du leve med denne smerten, HI?

Hvem takker deg? Barna som ser en sliten og kjørt mor?

 

Jeg syns seriøst at du skal ta tak i din egen situasjon,

jobb er faktisk ikke bare det livet dreier seg om.

 

God bedring og lykke til!

[Anonym bruker]

Om man jobber 50% får man utbetalt 50% lønn. Om man i tillegg er ufør 50% får man også utbetalt lønn for det (60%).

 

Så jo, man vil sitte igjen med mer om man får skattebetalerne til å betale litt av lønna si.

[Anonym bruker]

Jeg tar i mot alt av råd.

 

Men ta tak? Hvordan da? Vi må ha inntekt?

 

Jobben er kun betydningsfull i form av at jeg får inntekt der i fra. Setter selvfølgelig mine barn først!!!! Men for å leve må vi ha penger...

 

Nei, så syter jeg noe helt villt her. Ble bare overillt sint her, beklager

 

 

HI

[Anonym bruker]

jeg forstår deg SÅÅÅÅ godt!!

hu dama hadde noen merkelige prioriteringer..

 

ta en samtale med fastlegen din du

de fleste som også er veldig dårlige vil nok helst ikke være ved det og pynter derfor så godt de kan på situasjonen ovenfor helsepersonell ovs.. de vil liksom "ikke klage"

og da kan det også være vanskelig for en lege å vite om du faktisk kunne tenke deg en liten grad uføretrygd..

kanskje det er derfor han ikke har fåreslått det?

så snakk med legen

 

jeg krysser fingrene for deg!!

GOD BEDRING!!!

[Anonym bruker]

Ta opp dette med legen din.

Punkt 1 er sykemelding. Så bør du be om et møte med nav.

Det er vanskelig å få varig uførpensjon. I tillegg til legeerklæring må du gjennom utprøving av funksjonsnivå. Vil det hjelpe å bytte jobb? I hvor stor stilling kan du fungere? Dette er to ting du må prøve ut.

Det er en lang vei å gå, og det er nav som i stor grad vil presse deg til å prøve ut ulike ting.

Men dersom dere er avhengig av hele inntekten din har du et "problem". Uførepensjon er ikke godt betalt.

Du kan ringe nav å be de ta en serviceberegning på hva du ville fått om du ble uføretrygdet.

[Anonym bruker]

Ja, det er blodig urettferdig, HI, men det gjør ikke hennes lidelser noe mindre alvorlige eller mindre "verdifulle" av den grunn. Derimot gjør det legen din særdeles lite brukbar.... Sett himmel og jord i bevegelse om dine problemer ødelegger så mye for deg sosialt sett.

 

Og forresten: Hvordan klarer du å sitte her på DIB som gir de fleste sterk hodepine av ren irritasjon? (Sorry, men jeg lurer faktisk her jeg sitter)

[Anonym bruker]

21:28 her igjen!

 

Jeg skjønner at du som alle andre setter barna dine først, det var ikke ment som kritikk altså.

 

Med "å ta tak" så mener jeg at det bare er du som kan gjøre noe med din situasjon. Du kan jo ikke leve sånn? Det høres helt grusomt vondt ut!

Man trenger penger for å leve, men av og til må man kanskje innse at kroppen sier nei. Det er ikke meningen at vi skal jobbe oss i hjel. Jobben er ikke alt her i livet, men det er klart at da må man leve med mindre inntekt.

 

Min søster har fibromyalgi og har vært gjennom en lang og vanskelig prosess med leger og NAV. Det har tatt flere år å få innvilget 60 % uføretrygd.

 

Håper du finner en løsning som både du og familien kan leve med.

[Anonym bruker]

Er ikke inne her så ofte, men pleier "kople" litt av her... men det ble jeg ikke nå merker jeg. Om jeg blir svint eller stresset kommer hodepinen sterkere.

 

Nei, jeg får nok ikke ufør. Jeg ønsker meg bare et nytt hode - og det er sant, hjelper ikke noe å sitte her og syte. hjelper heller ikke syte til legene merker jeg. Så får satse på at det er som ALL statestikk sier, kronisk hodepine varer bare 3 år (sier den ene nevrologen min), kun et problem, jeg har hatt det i 4 år... så da må det snart være over!!!

 

HI

[Anonym bruker]

kronisk hodepine? Hva er det for slags diagnose? det er ikke noe som heter hodepine. Det heter spenningshodepine, migrene, cluster etc etc, men "hodepine" - det er jo helt meningsløst - det sier jo ingenting. Hvis du skal komme ut av denne onde sirkelen må du få legen til å hjelpe deg, først med å få vite HVA slags hodepine du har. Er det spenningshodepine? Er det medisinindusert hodepine? Er det migrene? Er det en blanding av flere typer? Det er jo tydelig at du ikke blir bedre av medisiner, så da må du få hjelp til å kartlegge hodepinen din, og finne ut hvorfor du har hodepine, hva du kan gjøre for å begrense den, hvordan du kan mestre den. Noen naturlige første skritt er foreksempel å prøve ut sykemelding, og se om det hjelper. Dessuten bør du føre hodepinedagbok. Se på kostholdet kanskje?

[Anonym bruker]

Er jobben et problem bytt jobb...

 

Det skal jeg etter ferdig utdanning.