Vanskelig med trass og frekke kommentarer

[ღhælgelainnღ]

Vi sliter litt med to av våre barn på henholdsvis 5 år og snart 8 år i forhold til trass og at de ikke hører etter når vi snakker til dem. De er veldig avhengig av hverandre og leker mye sammen og vil gjerne sitte sammen i sofaen når de ser på tv osv. Samtidig krangler de som hund og katt. Eldstemann elsker å erte lillesøsteren og hun blir "sprettsint" og hyler og skriker høyt hver gang han er borte hos henne. Vi har gitt opp å snakke til dem, så prøver heller å ignorere dem når det er på det verste. Da har hun faktisk gitt seg etterhvert med skrikingen og han syns heller ikke det er så morsomt å erte lenger. Når vi er borte på besøk, er de også der veldig på hverandre med erting og høylytt roping og skriking. De klarer bare ikke å leke sammen på en rolig og avslappet måte. Det er alltid kamper som foregår og vi blir helt utslitt med å snakke til dem og skille de fra hverandre.

 

I tillegg har eldstemann begynt å si masse frekke og stygge ord, noe han sikkert har plukket opp fra andre kamerater, i skolegården, sfo osv. Noen ganger er det til dels grove ord og vi må da si tydelig i fra at slike ting sier man ikke i vårt hjem. Da bare ler han av oss og tar det tydeligvis ikke inn over seg. Vi sender han på rommet hvor han må være alene ganske lenge og vi "straffer" han med å ikke la han få lov til ting han ellers pleier å få lov til, f.eks. spille på ds, besøke kamerater neste dag, se på film, få is osv. Noen ganger skjerper han seg og kan være grei gutt i flere dager, men så skjer det igjen og han er på nytt veldig tøff i munnen sin. Jeg syns det er vanskelig å håndtere slike ting og jeg skjønner jo at vi ikke kan unngå at han lærer seg slike ord og uttrykk. Han vet meget godt at det ikke er pent å si sånt, og lillesøster lærer jo selvfølgelig disse ordene veldig raskt! Tenkte å høre fra andre foreldre her inne med barn på samme alder hvordan dere håndterer deres barn i hverdagen i lignende situasjoner som dette?

 

Noen ganger lengter jeg virkelig etter Supernanny og skulle ønske hun bare var en telefon unna. Hvor kan man få råd om slike ting? Kan vel sikkert snakke med barnehage og skolen. Jeg regner med at dette går over etterhvert som de blir større, men jeg er redd for at de skal miste respekten for oss foreldre og bli enda verre når de kommer i tenårene?

[Gjest Filifjonka]

Frekke og stygge ord - mener du banneord eller at han kaller dere ting? Det første er helt naturlig at han lærer seg, men jeg ville tatt en prat med ham en gang situasjonen er rolig om bruken av slike ord. Fortalt ham at banneordene er nyttige til sitt bruk, men hvis han "bruker dem opp" med å si dem i annenhver setning, hva skal han bruke hvis han slår seg på tommelen med hammer da?

 

For øvrig hadde jeg ikke giddet å bruke strenge straffer på dette. Det blir litt som å skyte spurv med kanoner, syns jeg. Litt på samme måte som med banning: Hva skal dere bruke som straff når han gjør noe virkelig ille, hvis dere har brukt opp alt det tunge skytset på banning?

 

Når det gjelder skriking og krangling ville jeg vært helt tydelig på at det får de ta et sted hvor de ikke sjenerer andre. La dem ordne opp i konfliktene selv (naturligvis forutsatt at det er noenlunde jevnbyrdig), men vær helt tydelig på at skriking og hyling får de ta der dere andre ikke må høre på det.

 

På besøk hos venner: Send ungene ut med en gang de begynner, med klar beskjed om at de får komme inn igjen når de er ferdig skreket/survet/kranglet. Er ikke det et alternativ, ta en telefon på forhånd og gjør vertskapet oppmerksom på problemet. Fortell at du prøver å jobbe med ungenes oppdragelse, og at du derfor kan bli nødt til å snu i døra. Så forteller du ungene at dere kommer til å dra hjem når de begynner slik, fordi det er dårlig oppførsel og du ikke godtar det. Og så gjør du det! Ta ungene med og reis hjem, umiddelbart.

 

Klager ungene, avbryt dem og fortell hvorfor dere dro. Legg ansvaret på dem: Dere valgte å bråke og krangle, og det er ikke noe hyggelig for Xxx, derfor måtte vi dra hjem. Vær helt tydelig på at det er deres valg, at de faktisk har et valg. Han velger å provosere, hun velger å hyle. Til sammen blir det uutholdelig.

 

Vær konsekvent, og lykke til.

[*Lissi*]

Enig i det Filifjonka over her skriver.

 

Her i huset har ikke banning vert noe problem heldigvis. De to eldste fikk tidlig høre at det "kun er dumme folk som banner..." De har ikke et godt nok ordforråd til å uttrykke seg på en annen måte...;-)

Den kommentaren har iallfall fungert, hehe! Min eks banner i annenhver setning, og det er helt grusomt å høre på. Her i huset banner vi nesten aldri. De ordene som dukker opp er som regel fra barnehagen:-)

 

Vet søsteren min bannet som en helt da hun var liten....men kun når hun såg bestemoren vår. Hun sprang etter henne, og det syntes hun var rå morsomt. Foreldrene mine overså henne, så derfor bannet hun aldri hjemme:-)

[Gjest Hercule Poirot]

Her var det mange gode råd, Filifjonka!

 

Jeg tar med meg noen av disse jeg også, for det er av og til et problem å ha en meget viljesterk 6-åring...

[Janusina]

Ignorér den dårlige, og forsterk den positive oppførselen. Og gyv løs med ros når de er venner.

 

Kjefting og smelling er uansett ikke veien å gå. Fillifjonka sier mye konstruktivt. Kanskje du skulle ringe henne? :-)

[ღhælgelainnღ]

Jeg sikter ikke til de "vanlige" banneordene, for de prøver vi å ignorere. Men han har i det siste kommet med sexuelle ord, altså pule, fuck osv. Dette har han ikke kommet på av seg selv, men garantert plukket opp blant venner el. Det er heldigvis ikke så ofte han sier dette, men har merket en viss økning i løpet av de siste ukene. Når vi er på besøk hos noen, så pleier vi ofte på forhånd snakke om at de får være greie og ikke krangle og bråke når de er der. Det begynner ofte bra, men så kan det være en liten filleting som utløser krangelen og skrikingen. Som regel må vi voksne da gå inn i lek med dem og helst skille de fra hverandre, for å roe det ned. Jeg føler jeg sitter på nåler når vi er borte hos noen og klarer rett og slett ikke å slappe av og være meg selv (unntatt når vi er hos besteforeldre eller annen nær familie). Føler at det blir ubekvemt når vi har vennepar på besøk eller er borte hos venner og disse to setter i gang og krangle og bråke.

[Gjest Filifjonka]

Jeg syns ikke nødvendigvis pule og fuck er så mye verre enn faen og helvete, og ville derfor ikke håndtert det noe annerledes. Igjen: Hvis du bruker hardt skyts på dette (ds-forbud, sitte lenge på rommet osv) hva skal du da gjøre den dagen han gjør noe virkelig ille? Ikke for å kritisere, men for å sette ting litt i perspektiv.

 

Ta deg en rolig prat med ham, uten å moralisere, og snakk om banneord. Gjør det en gang situasjonen er rolig, han har verken kranglet eller bannet eller noe. Og ikke vær nedlatende eller kritisk. Bare vær åpen og lett undrende.

 

En ting jeg har gjort er å sende bannende unger på do. Så gir jeg beskjed oma t de får spytte alle banneordene ned i toalettet og skylle dem ned, for drittpreik hører hjemme der. Jeg vil ikke ha slik forurensing i min stue. Dette blir lett komisk, men også litt flaut, og det virker.

 

Husk også at det du gir oppmerksomhet, det fortsetter han med. Så kanskje det kunne være en ide å ignorere? Og heller gi masse oppmerksomhet de gangen banneordene ikke brukes. Og for all del, ikke si ting som "Nå var du flink som ikke bannet!" Da fokuserer du på banninga likevel. Si heller ting av typen "Nå har vi det jammen hyggelig!" "Det var virkelig koselig å gjøre xxx sammen med deg i dag!"

 

Angående vennebesøk, jeg står for det jeg sa: Hiv ungene ut når de begynner. Er det umulig, ta dem med deg og dra hjem. Snakk med vertskapet på forhånd og fortell at du mulignes kan bli nødt til å dra på kort varsel, fordi du jobber med å oppdra ungene dine. De har helt sikkert lagt merke til det, og vil sikkert tenke positivt om deg fordi du prøver å gjøre noe med saken.

 

Så gir du ungene beskjed på forhånd om at de ikke må krangle, og forteller dem også hva du vil gjøre om de likevel gjør det: Da må dere gå ut/ Da drar vi rett hjem med en gang. Og så gjennomfører du det! Antagelig vil det ikke gå mange ganger før de skjønner poenget.

 

Som det er nå blir de jo belønnet for kranglinga: Når de bråker kommer det en voksen og leker med dem.

 

Er dere hjemme hos dere selv og har besøk, send ungene ut eller på rommet. Opplys dem om at de ikke har adgang på stua så lenge de bråker, men at de er hjertelig velkommen tilbake når de kan oppføre seg og være hyggelige og høflige. Og så gjennomfører du det! Og vær konsekvent.

 

Ikke gi dem oppmerksomhet ved å gå inn i lek med dem for å roe ned siutasjonen. Da belønner du dem ved å gi dem masse oppmerksomhet. Fjern dem heller fra situasjonen og kos deg med vennene dine uten dem. Unger er ikke dumme, de vil skjønne dette temmelig raskt.

 

Til slutt vil jeg fortelle deg en historie: En dame hadde barn som kranglet så fælt i bilen. Det var et mareritt å ha dem med på biltur. Så skulle de på ferie. Hun tenkte lenge for å komme på en løsning. Til slutt pakket hun bilen og gjorde alt klart for ferie en uke før tiden. Hun sa til ungene at nå skulle de dra på ferie, men hvis de begynte å krangle i bilen kom hun til å snu og reise rett hjem igjen. Og avlyse ferien.

 

Så dro de. Det gikk ikke mange kilometrene før krangelen var i full gang. Damen snudde og dro hjem, pakket ut av bilen og fortalte ungene hvorfor. Så ble det en uke til med jobb og SFO. Neste helg ga hun beskjed om at de skulle prøve igjen, men det ble absolutt siste sjanse. Og hva skjedde? Fred i baksetet...