Hvorfor kan aldri stebarna ta hensyn....

[Anonym bruker]

Pappan skal være hjemme i ferien. Vi skal være noe hjemme i ferien, så blir det noen små turere til familie. Men så blir det 2 hovedferier. vi skal 3 dager til kristiansand med 2 av dagene i dyreparken/badelandet. Det blir med alle ungene. Så skal vi ha barnevakt 1 helg hvor vi reiser til Bø og sommerland med de 2 store sånn at vi kan kose oss i bassenga og med sklier uten at en voksen hele tiden må være ved plaskebassenget og på land .

 

Kunne godt sendt de ut på trille tur ( ikke 10åringen alene da For det er ei virre som fort kan glemme hele ungen om det dukker opp noe mer gøy) men de gidder ikke å tur for å gå tur hverken alene eller med oss.

 

Hi

[Anonym bruker]

Godt å se at de fleste her skjønner det ikke dreier seg om å være "usynlige", men bare å ta hensyn under soving så dagene blir trivligere for alle. Og at de kan hjelpe med å rydde opp sitt rot.

Hvis minsten bare er uthvilt leker han kjempe fint på gulvet alene slik at mor får tid og overskudd til andre ting en bare han også.

 

For ting som søskenkrangel, rot, hærjing ol hører med barn, bare at alt hadde vært så hyggeligere hvis barna og tok hensyn. Jeg ville ikke vært barna foruten, de er familien min, min manns barn, min sønns søsken. Og når alt kommer til alt er de flotte barn.

 

Men tror jammen jeg skal prøve søppelsekk trikset for å se om de skjønner greia med å rydde og holde orden på sine egne saker.

[Anonym bruker]

Om du bruker søppelsekktrikset så er det smart av deg å behandle mannens saker på samme måte som ungenes. Da får du sansynligvis dem på "din side". Det kan være morsomt å være flinkere enn far ;-)

[Anonym bruker]

Nå er jeg kun alenemor, men jeg har av og til passet en gutt siden han var baby og min sønn var 8 år, og selv om min sønn ikke var vandt til at det var en baby der hadde han ingen prooblemer med å ta hennsyn når den minste skulle sove.

 

Er de 10 og 12 år klarer de også fint å være ute å leke 1-2 timer uten å komme inn med en gang. Dersom de ikke vet hva de skal gjøre kan de jo sette seg ute på trappa og kjede seg litt det har de heller ikke vondt av.

 

Og at de ikke rydder er helt hårreisende. Siden min sønn var 6-7 år har han måttet gjøre følgende: henge opp jakken sin, sette sko på plass, legge klær til vask, kaste rusk, bære ut det han har brukt når han har spist og gjerne litt til. Nå som han er 9 år så får han "ukepenger" ut i fra hva han gjør og han får de med det samme så er det opp til han å spare de.

Bære ut søppel = 1 kr

Vanne blomster = 1 kr

Støvsuge = 5 kr

osv.

Det er ikke alltid han gjør alt men det er veldig enkelt å spørre han om å gjøre noe og han gjør det med et smil og med det samme. Han vet at har jeg spurt en gang og det ikke blir gjort så kan det hende jeg gjør det selv og da blir det ikke betaling.

 

Jeg må si jeg var tilhenger av den kommentaren om å putt alt som flyter i en søppelsekk, jeg tror den veldig fort kan fungere.

[Anonym bruker]

Hehe. Tror nok jeg hadde fylt opp en søppelsekk til han far relativt fort også jeg. hehe. Bare at skulle jeg tatt alle glassa og tellerknene han strør rundt seg i en sekk hadde det ikke tatt lange tiden før det hadde blitt tomt i kjøkkenskapa. for bare nå står det 5 glass på rekke bak gardina det stolen hans står. Og vinduskarmen ble tømt for glass på lørdag.

hi

[Anonym bruker]

Jeg har vært stebarn i et slik familietilfelle, men jeg og min bror fikk pent oppføre oss og rydde etter oss.

 

Det skulle bare mangle

 

Problemet hos pappas familie var at samværet jeg var på ble som om jeg var hushjelpen deres. Men å rydde etter seg selv gjør man uansett hvor man er, og man viser respekt for at andre skal sove. Man skal jo faktisk passe på å ikke bråke for mye til naboene heller.

[Anonym bruker]

He he he ærlig talt om han ikke klarer å finne på noe så be han sette seg ned sammen med de og sørge for at de er stille og kjeder seg.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det med soving er hovedutfordringen her. Barn på 10 og 12 er store nok til å skjønne at de MÅ ta hensyn. For lite søvn på minsten bør utløse konkrete, forutsigbare og logiske konsekvenser. "Når jeg må bære rundt på en liten gutt som ikke får nok søvn, kan jeg ikke lage middag til dere" "Når jeg har trøstet en overtrøtt gutt hele dagen, blir jeg sliten og det blir derfor ikke film i kveld". Det som har funket best hos oss, er begrensninger på TV, spill osv når den lille har vært våken og fri tilgang når babyen sover. Altså litt motsatt av det de andre har foreslått - å sende de store ut når den lille sover. Jeg har sagt at mellom 09 og 12 må dere gjøre noe annet enn å spille og se på TV, men når lillebror sover kan dere spille.

 

Det med rydding er mer et aldersforventet problem. Mine unger har i hvert fall gått fra å være ryddige til å slippe helt opp for initiativ og ordensevne i den alderen. Det er frustrerende og slitsomt og jeg sier ikke at du skal gi opp, men gir en mager trøst ved å si at slik er det de fleste steder. Senk servicenivået noe, særlig så lenge de ikke gjør sist og overse noe.

[Anonym bruker]

nå har jeg ikke lest hele tråden her men lurer på om du har tatt dette opp med mannen din? det har du sikkert men har du lagt frem problemet på en slik måte at han faktisk skjønner det uten å mene at du er urimelig?

 

du må få mannen din til å spille på lag med deg først, så kan dere ta for dere barna. hvordan dere velger å gjøre det må være opp til dere selv. hovedsaken er at dere må være enige. både om hva som forventes og konsekvensene dersom forventningene ikke blir innfridd. konsvekvensene bør svi men ikke gjøre vondt.

 

det kan være regler om alt fra inn/utestemme, spille/tvtider, opprydning og andre husholdningsoppgaver.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg begynner å bli lei av hvor lettvint man råder hverandre til å bryte opp familien. Bare flytt ved den første motbakke, og drit i resten av verden! Her er det tydeligvis også et felles barn i bildet, men blås i det og bare flytt ut! For gud forby at man svelger kameler og prøver å få familielivet til å fungere til tross for mange utfordringer! Kjenner jeg blir ganske forbanna av sånne lettvinte løsninger!

 

Og denne utblåsninger er IKKE rettet mot HI, som jeg har all sympati med, men alle de hodeløse kvinnemenneskene som bare lirer av seg pjatt!

 

Puuuh, det var godt å få det ut:)

[Anonym bruker]

Dette er hva du gjør. Når ungene hans kommer så ber du mannen din ta minsten ut en tur. Sett deg ned med stebarna dine og fortell dem hvor landet ligger. At dem rydder opp lekene sine, tar av bordet etter at de har spist. hjelper til med oppvasken og ALDRI springer gal rundt inne. Og hvis de protesterer så ta fra dem lekene de liker best og fortell at hvis ting skal fungere så SKAL de høre på alt du sier. Hadde det vært meg hadde jeg skremt dem snille Men seriøst dem er gamle nok til å høre hva som er hva.

[Anonym bruker]

Eldstemann på 11 år glemmer seg hele tiden.. River opp døra og hoier inn når hun kommer fra skolen osv.. Flere enn en gang hun har vekt opp babyen. Hun gjør det ikke for å være slem, bare tenker seg ikke om..

 

HI; Tror bare du må fortsette å terpe på det, til slutt husker de det nok

[Anonym bruker]

Når det gjelder baby bør du være konsekvent nazi, jeg ville kastet dem ut når baby sover eller bedt dem om å leke på en annen side enn der baby sov. Hadde de ikke hørt på det hadde jeg blitt sint, og det ville fått konsekvenser, ie ikke godteri, film, badeland mfl

 

Når det gjelder rot og denslags hadde jeg prøvd men barn i den alderen er ikke de mest systematiske. Min stemor var veldig opphengt i at jeg skulle spise riktig med kniv og gaffel fra jeg var 6, fikk ikke bite i gaffel, ikke holde poteten når jeg skrelte den, ikke ta det siste kakestykket, alltid hjelpe til med å rydde av bordet - fikk alltid høre at sånn og sånn var såå uhøflig, og hun hadde til og med en samtale med min mor om hvor bekymret hun var for at jeg ikke kunne skrelle potet skikkelig. Det er kanskje sånn med førstemann også, bare at man ikke får de første årene med barnet. Poenget er at hun nå er flau av hvor streng hun var med meg, og hvor annerledes det var når hennes egne ble så store. Så gi litt på de mindre viktige tingene og vær knallstreng på sovetid. Kan også være det på søppel/matrester eller leker i stua, finn ut hva som er viktigst for deg å ha litt å gå på med resten.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene du har fått her, men du har min fulle sympati.

 

Jeg har selv fire barn og det yngste blir et skikkelig troll når hun ikke får sove som hun skal på dagtid, hun er helt avhengig av nok søvn for å være blid og opplagt.

 

Jeg har ingen stebarn, men mine eldste er jo på skolen hele uken når minsta sover, så i helgene blir det en utfordring. Plutselig er det masse lyd i huset når hun skal sove og jeg blir gående å hysje, de glemmer seg selvfølgelig støtt og stadig.

 

Vi kan ikke regne med at barna husker at det sover et barn i huset, de har garantert glemt det neste gang de får latterkrampe, krangler, mister en ball nedover trappa e.l.

 

Jeg skjønner at du blir frustrert, men prøv å senke skuldrene, dette er likt for oss alle. Kan du ikke la minste sove et annet sted da, i bilen, i vogna mens du går en tur i skogen e.l. Sånn gjør vi det gjerne i helgene her, eller mannen tar med seg de eldste barna på skolen for å spille fotball, til byen en tur, på kaffebesøk til farmor e.l. mens jeg er hjemme og rydder litt mens minsta sover. Da blir familietiden etter dagsovingen mye mer trivelig for hele familien.