Jeg savner den lille så indelig!

[Anonym bruker]

For en uke siden var jeg i uke 7 og mista plutselig. Det kom selvsagt som et stort sjokk for jeg hadde helt siden positiv test hatt en helt uforklarlig jublende optimistisk følelse om at dette kom til å gå så bra så. Jeg hadde en god indre fred pga dette og koste meg så med min bittelille. Men jeg har aldri tatt noe forgitt, viste godt at mange grusomme ting kunne skje, men valgte ikke å fokusere på det.

Det hadde tatt oss mange år å få denne spiren, så gleden var så stor.

Alt var så bra, jeg koste meg virkelig med kvalmen og alt det.

Forige mandag våknet jeg opp og hadde en helt svart følelse inni meg. Jeg var full av sorg og ante ikke hvorfor. Hva skjedde egentlig? Kroppen min viste noe jeg ikke viste. Dagen etter begynte jeg å blø. Stadig mer og torsdag kom alt ut. Ingen tvil om hva det var. Morkaka og den bittelille. Så rant det i strie strømmer fredag og avtok litt lørdag. Så fysisk har jeg det helt fint. Kroppen har ordnet opp.

Men psykisk er dette virkelig en tung og dyp sorg. Jeg føler en vanvittig tomhet og et så stort savn etter spiren. Morskjærligheten er enorm og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av den. Den var jo der for spiren og jeg får ikke til å bruke disse følelsene til noe annet. Jeg har liksom påbegynt noe som jeg aldri kan få fullføre og det føles helt fullstendig meningsløst.

I dag tenker jeg at nå kunne jeg vært i uke 8. Så leser jeg om alt som skjer i uke 8 og gråter ennå mer. Klarer ikke å tenke på annet enn hva som kunne ha vært. Gruer meg til sommeren som skulle vært så fin. Datoen for ultralyd har jeg jo fått. I august skulle magen begynt å blomstre skikkelig. Og så frem mot det som var termin kommer jeg til å hele tiden teke på hva som kunne vært. Føler jeg nå da.

Men jeg håper det blir litt lysere snart... Nå føles alt så mørkt, sånn er det bare. Hvis jeg blir gravid på nytt tror jeg det vil hjelpe mye, da føler jeg at den lille sjelen prøver å komme til meg igjen og at vi kanskje kan dele resten av livet sammen om alt går bra. Men jeg har ingen garanti for dette, siden vi er såkalte "slitere".

Vel, ville bare dele noen tanker med dere i samme båt....Og ønske alle sammen masse lykke til. Håper lys og håp og lykke kommer til oss alle etterhvert. Klem fra en som savner spiren sin

[selma07 og engel]

Huff, vet hvordan du har det:( det blir lettere etterhvert! Jeg savner min spire fortsatt nesten tre mnd etter maen, men ikke like sterkt... Lykke til i tiden fremover! Klem:)