Burde jeg bli eller gå? Jeg har ikke følelser for samboeren min...

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer og vi har vært sammen i 4 år. Han er utrolig snill. Han jobber, står mer opp med barna en tidlig helgemorgen enn hva jeg gør, han rydder og er rett og slett en grei og hjelpsom mann.

 

Han går aldri ut med kamerater en lørdagskveld, han vil alltid være med oss.

 

Men jeg har ingen følelser for han lengre. Han blir mer og mer som en venn for meg og jeg har vel følt det slik det siste året.. Tok det opp med han i går, men han ble skrekkslagen og vil så gjerne prøve mer..

 

er det verdt å jobbe videre med?

[Anonym bruker]

Klart det er verd å jobbe videre med! Sinnsykt dumt å gå pga av dette. Sinnsykt dumt å ikke snakke om det før etter et år. Litt lurt å fikse sånt før det får satt seg.

 

Dette svaret er om dere har barn, eller venter barn. Om ikke så er det jo ikke så alvorlig. Da står du fritt.

[Anonym bruker]

er det dumt å gå fra noen man ikke har følelser for? Jeg er bare 25 år og jeg ønsker ikke å bruke resten av livet mitt på å være ulykkelig. For ja, det er nesten det jeg er. Ikke fordi han gjør noe galt, men fordi jeg ikke klarer å slå meg ordentlig til ro med han. Jeg elsker han bare rett og slett ikke. HI

[Anonym bruker]

Dette høres ut som det er verdt å jobbe med! Det føles sikkert litt mer fristende for deg å finne en ny spennende mann, men gresset er IKKE grønnere på den andre siden. Håper du kommer over denne perioden;)

Hilsen ei som gikk, og angret...angrer fremdeles!!!

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Hvis du ikke vil ha mannen din, så tar jeg gjerne han:) Han høres ut som den drømme mannen man sjelden finner...synes du skal fortsette å satse på han. Kanskje dere trenger inspirasjon eller piff for å få opp forholdet deres. Skaff dere barnevakt en helg, reist bort eller gjør noe sammen bare dere to. Hvis du fortsatt finner ut at du ikke vil ha han, så tar jeg gjerne han

[Anonym bruker]

Ja, visst du lover å være snill med han - så kan du få han. For jeg vil faktisk ikke ha han mer. Jeg ønsker lidenskap og seksuell tenning i et forhold. Jeg ønsker at man deler felles interesser, at man koser seg sammen. Vi har mistet alt dette. For all del - han er en kjekk mann, men jeg bare tenner ikke på han lengre. HI

[Anonym bruker]

Jeg synes du høres ut som en heldig jente med en snill kjæreste og at det føles ut som dere er venner... er det ikke slik det vil føles når man har vært sammen en stund?? må bare huske å piffe opp litt innimellom, med kino, helgeturer, fjellturer, alenetid.... synes du er heldig hvis du har en bestevenn i kjæresten din. Gresset er ikke grønnere på den andre siden nei... så søk hjelp da vell?

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Et godt vennskap er ikke det værste å bygge et forhold på. Lidenskapen kommer og går. Jeg synes du burde prøve aktivt litt til. Gjør noe aktivt for å piffe opp samlivet.

[Anonym bruker]

Ok, bare send han med ekspresstoget, så skal jeg stå og venter på han på stasjonen:P

 

Men fra spøk til alvor. Du sier at du vil ha lidenskap og seksuell tenning i forhold. Har du snakket med han?

 

Et forhold har består ikke bare av felles interesser og lidenskap. Det er mange andre ting som er viktigere... og det er naturlig at man står fast i et forhold. Hvor lenge har det vært? Spør deg selv om du det er det her du vil?

 

For å være ærlig så synes jeg du gir lett opp. Jobb litt hardere med forhldet. Han høres ut som en kjerne kar, og gresset er ikke grønnere på andre siden, men det er ditt liv og dine valg...

[Anonym bruker]

Off.. sitter å kjenner meg så gjen hva HI sier. Vi har vert sammen i 6 år, og eg er 22, vil heller ikke vere "ulykkelig" hele livet... Og ja det er en fristelse å tenke på hvor mye bedre det kunne vært å være singel, funnet en annen osv, men eg klarer ikke gå fra han pga sønnen vårs

 

Lykke til hi, du har min sympati:)

[Anonym bruker]

Lidenskapen går over - forelskelsen gir seg. Slik er det i ALLE forhold etter en stund.

Jeg synes det virker som du gir opp alt for lett, du vil ødelegge så mye for han og for barna deres hvis du går nå.

 

Alle forhold må jobbes med - ingenting kommer gratis.

[Anonym bruker]

Jeg følte det sånn.. Og jeg dro!!

 

Og jeg angrer som en GAL!!

 

HELDIGVIS tok han meg tilbake når jeg kom krypende etter 1 år.. Og jeg er så glad for det!! Jeg var en idiot og det tror jeg du er også HI!! sorry, ikke vondt ment!

[Anonym bruker]

Dette burde samboeren min lese. Han kom å fortalte meg at han hadde mistet følelsene for meg etter over 6 år sammen, og snart 2 barn. For jeg er faktisk gravid og venter barn i november. Moro er det overhode ikke, og jeg mener han tar for lett på det.

 

At han er ung, føler han mista seg selv og hele den regla der. Men er heldigvis villig til familieterapi, så få vi se da, hva det blir til med oss.

 

Jeg synes hvertfall det blir for lettvindt å bare gi opp. Gresset er ikke grønnere, vi mista oss selv som par på grunn av diverse. Han må bare se at vi faktisk skal sprite opp igjen forholdet. Det tror jeg.

 

Det tror jeg dere kan og, det handler om tid og vilje.

[Anonym bruker]

Og jeg følte det også sånn i mange år. Jeg hadde også verdens flinkeste og snilleste mann, men vi var bare venner. Ingen gnist igjen og jeg klarte ikke fysisk kontakt med han. Jeg mistet meg selv mer og mer og var ikke lenger en glad person. Han hadde det heller ikke noe bra. Jeg gikk omsider, og har ikke angret en eneste dag. For meg var det riktig å gå, og for meg var gresset grønnere på den andre siden.

[Anonym bruker]

forstår godt at dette er vanskelig og føles håpløst..

vil så inderlig anbefale terapi!!! gikk igjennom det samme som deg, og trodde bestemt eg ville gå fra mannen min.. heldigvis brukte vi tid på å gå i terapi. det er den beste investeringen vi har gjort for forholdet vårt. Det hjalp oss å sette ting i perspektiv og finne ut av hvorfor ting var blitt som de var blitt..

etter 6 mnd i terapi, små steg, fant vi gradvis tilbake til gnisten, lidenskapen og d å være kjærester !!

Beste eg noen gang har gjort, og angrer ikkje et sekund. viser det seg at det ikkje virker for dere, har du hvertfall gjort alt du kunne for å få ting til å fungere

lykke til!!

[Anonym bruker]

Det er jo bevist at lidenskapen og forelskelsen varer i max 7 år (tror jeg).Så glir det over i ekte kjærlighet.

Det er forskjell på real life og en kjærlighetsfilm. Man mister noe på veien,men man får så mye mer. Jeg er noen år eldre enn deg,men jeg ville aldri byttet ut en sånn mann mot "lidenskap".For lidenskap er veldig vanskelig å leve med.

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg hi, han flyttet ut for ett år siden. I mars begynte vi å prøve igjen siden jeg angret og ville ha "familien" tilbake igjen. Vel det har ikke bare vært lett. trodde jeg savnet han, at jeg elsket han, men nei, var nok bare savnet etter det som kunne ha vært.

 

Det er svært vanskelig å tenne på en mann du ikke finner attraktiv lenger. Han er en kjekk og flott kar, mange ville sikkert siklet etter ham, men jeg tenner ikke lenger og det er vondt, går rundt med en klump i magen og blir surere og mer irritert for hver dag som går. Må legge til at vi har andre issues også altså, det er ikke bare følelsene. Jeg har ikke noe tro på oss lenger og selv om jeg har erfart at det er mye møkkamenn der ute, mye værre enn han, så vil jeg heller leve i troen på at jeg en dag finner drømmemannnen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Du spør om det er verdt å jobbe videre med - mitt svar er at det absolutt høres ut som det er verdt å jobbe videre med. En så snill og god mann som attpåtil prioriterer familielivet er gull verdt.

Ta det fra en "erfaren" singel dame, det er kanskje "kult" å være singel når man er ung student uten noen forpliktelser og med en masse venner i samme situasjon, etterhvert som tiden går så er ikke singel-livet spesielt spennende lenger.

Du ønsker deg et forhold med mer tenning og spenning og det kan jeg forsåvidt forstå. Men i et forhold som har vart i noen år så vil jo også det går litt opp og ned. Skal du da ut og jakte etter en ny mann når neste forhold også havner i en bølgedal?

 

Var jeg deg ville jeg prøvd litt. Du har jo en mann som tydelig er glad i deg og er redd for å miste deg. Hva med å prøve familieterapi før du tar en endelig avgjørelse? Det er ikke så dumt å få satt ord på tingene i samrbeid med noen som kan sette tingene litt i perspektiv.

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, HI, for jeg har det på akkurat samme måte med min mann... Jeg er kjempeglad i ham og ønsker ham alt godt, for han en fantastisk snill fyr som jeg vet at mange andre damer hadde vært kjempefornøyd med... Men det hjelper ikke når man ikke føler det selv. Vi har vært sammen lenger enn dere, og forholdet har vært skrantende lenger. Jeg har bitt tenna sammen og håpet på bedre tider, men nå begynner jeg å lure på hvor mange år bølgedaler skal vare...

Vi har snakket sammen om at vi har problemer, og mannen min har snakket om terapi, men jeg kan bare ikke skjønne hvordan det kan fungere... Så jeg har ikke så mange råd å gi deg, men du er i hvert fall ikke alene om å føle det du føler.

[Anonym bruker]

Min mann høres ut til å være veldig lik din, og jeg hadde også mistet følelsene mine for han. Nå skal det sies at jeg også var mye irritert på han for ting fra tidligere, på tross av alt det positive han står for.

Vi tok iallefall kontakt med familievernkontoret, og var der 2 ganger i mnd siden februar tror jeg, og vi har det bedre enn noensinne nå:-)

De veileder dere til å prate sammen, og se den andre fra hans/hennes synspunkt.

Det er nå iallefall verdt å prøve, men vær konsekvent på at dere prøver dette fordi dere VIL være sammen videre, hvis ikke er det ikke vits.

Unngå å gå halvhjertet inn i veiledningen, det funker ikke....:-)

[Anonym bruker]

Men er du ULYKKELIG, hi? Eller er du bare inne i en fase hvor du dagdrømmer om andre, hvor fint livet hadde vært som singel osv (eller liknende)? Tror du at du kommer til å klare å slå deg til ro med noen andre?? Jeg valgte også å gå en gang, da jeg trodde det ikke var mer å hente, vi sov på forskjellige soverom og var bare venner. MEN gud SOM JEG ANGRA ETTERPÅ - OG DA VAR DET FOR SENT GITT...

 

Håper du finner ut av det. Kanskje du kan snakke med noen om dette, en nøytrål utenforstående person? Eller ta deg en helgetur aleine og tenke over saker og ting, se om du savner han osv?

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg, også traff jeg mannen i mitt liv. Det jeg kan fortelle deg er at gresset er 12 ganger grønnere på den andre siden. Alt klaffer, fra sex til den litt trauste hverdagen!

 

Etter en stund fikk min x ny dame, og ikke en gang tenkte jeg noe annet enn.. SÅ BRA!! Hadde det vært et snev av anger eller følelser der hadde jeg jo blitt litt sjalu. hehe.